Sliten sykepleier..Redusere stillingsprosent?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er sykepleier i 100% stilling og trives egentlig veldig godt i jobben min – både med kollegaer, pasienter og oppgavene. Likevel kjenner jeg meg ofte litt «fanget». Det er som om jobben tar litt for stor plass i livet. Jeg får klump i magen når jeg vet jeg har vakt dagen etterpå, og har ofte lyst til å melde meg syk – selv om jeg faktisk har minimalt fravær.

Jeg har begynt å tenke på om det kunne vært riktig for meg å redusere stillingsprosenten til 80% eller 70%, for å få mer frihet og pusterom. Jeg er bare usikker på hvordan det slår ut økonomisk. Har ca. 710 000 i årslønn med tillegg nå. Vet at skatten går litt ned ved lavere lønn, men det er jo fortsatt en betydelig forskjell.

Er det noen her som har erfaring med å gå ned i stilling? Hvordan påvirket det økonomien, og viktigst: hvordan påvirket det hverdagen og livskvaliteten?

Setter stor pris på råd og erfaringer!

Anonymkode: 4d742...89f

[AnonymBruker]

Jeg reduserte til 70% og angrer ikke. Deilig å endelig klare å hente seg inn igjen. Jobbet da en å annen ekstravakt/overtidsvakt når det passet meg. Gikk fint økonomisk, men bor ikke i dyrere strøk og har ikke spesielt høye utgifter da🙂

Anonymkode: bbe83...93a

[AnonymBruker]

En ting er lønn, men du får også lavere pensjon. Er du alene, eller har du barn?

Å ha en 70-80% stilling i helsevesenet er egentlig ikke så ugunstig, da det ofte er lett å ta på seg vakter når man vil tjene litt mer og har overskudd. 

 

Anonymkode: ebcc9...5e0

[AnonymBruker]

De som sier de "ikke angrer" har jo som regel ikke kommet i pensjonsalder ennå...

Jeg skjønner veldig godt at folk ikke angrer *her og nå*, men jeg vet om folk som har angret når de har blitt pensjonister, og har fått realiteten litt mer rett i tryne. 

Min mor jobbet redusert i en god del år, og da disse pensjonskalkulatorene kom, og hun faktisk kunne se hvordan pensjonen kom til å bli, gikk hun skikkelig i kjelleren. Og søkte straks full jobb igjen, for å prøve å redde stumpene. 

Jeg skulle også veldig gjerne hatt mer tid i hverdagen, men er redd for pensjonssmellen. Jeg hadde helt fint klart meg med lavere lønn her og nå. 

Jeg har heller prøvd å lage meg mer tid ved å søke jobber nærmere hjemmet, søke jobber hvor jeg får ha mer hjemmekontor, mer fleksibilitet så jeg kan legge opp dagen på en mer hensiktsmessig måte og få mer gjort på mindre tid. Det er jo kanskje ikke så fryktelig lett å ha så innmari mye hjemmekontor som sykepleier, da Men det går jo kanskje an å tenke andre typer stillinger, med mer admin, og mindre hands-on "sykepleiing"? En kamerat som er barnehagelærer søkte seg over mot mer admin-rettede stillinger nettopp for å kunne ha mer hjemmekontor, og få litt mer rom i hverdagen (mindre tid på å reise til jobb, kunne sette på klesvasken midt på blanke formiddagen, ha middagen putrende på komfyren mens han jobbet, osv)

Anonymkode: 963b6...6bf

[AnonymBruker]

Hvis du er så sliten at du ikke kan jobbe 100 prosent, så er vel alternativet i første omgang å sykemelde seg. 

Anonymkode: 05aa5...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du er så sliten at du ikke kan jobbe 100 prosent, så er vel alternativet i første omgang å sykemelde seg. 

Anonymkode: 05aa5...9d8

Man kan ikke sykemelde seg selv. Det er det legen som gjør. Og legen skal ikke sykemelde for "normal" slitenhet. Da hadde det vært fryktelig mange sykemeldte her til lands. 

Anonymkode: 963b6...6bf

[AnonymBruker]

Hvis økonomien tillater det - ja, kjør på, sier jeg. Vi har ett liv. Helse, trivsel og frihet er verd mye. Og du kan alltids jobbe ekstravakter, det kommer ikke til å bli noe problem.

Jeg har redusert til 60%. Har lave boutgifter. Og er bare 26 år. Livet skal ikke være noe hamsterhjul for meg i hvertfall.

Anonymkode: 87c39...e62

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan ikke sykemelde seg selv. Det er det legen som gjør. Og legen skal ikke sykemelde for "normal" slitenhet. Da hadde det vært fryktelig mange sykemeldte her til lands. 

Anonymkode: 963b6...6bf

Ja,men det er ikke sånn at alle vi som jobber fullt får vondt i magen ved tanken på jobb. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De som sier de "ikke angrer" har jo som regel ikke kommet i pensjonsalder ennå...

Jeg skjønner veldig godt at folk ikke angrer *her og nå*, men jeg vet om folk som har angret når de har blitt pensjonister, og har fått realiteten litt mer rett i tryne. 

Min mor jobbet redusert i en god del år, og da disse pensjonskalkulatorene kom, og hun faktisk kunne se hvordan pensjonen kom til å bli, gikk hun skikkelig i kjelleren. Og søkte straks full jobb igjen, for å prøve å redde stumpene. 

Jeg skulle også veldig gjerne hatt mer tid i hverdagen, men er redd for pensjonssmellen. Jeg hadde helt fint klart meg med lavere lønn her og nå. 

Jeg har heller prøvd å lage meg mer tid ved å søke jobber nærmere hjemmet, søke jobber hvor jeg får ha mer hjemmekontor, mer fleksibilitet så jeg kan legge opp dagen på en mer hensiktsmessig måte og få mer gjort på mindre tid. Det er jo kanskje ikke så fryktelig lett å ha så innmari mye hjemmekontor som sykepleier, da Men det går jo kanskje an å tenke andre typer stillinger, med mer admin, og mindre hands-on "sykepleiing"? En kamerat som er barnehagelærer søkte seg over mot mer admin-rettede stillinger nettopp for å kunne ha mer hjemmekontor, og få litt mer rom i hverdagen (mindre tid på å reise til jobb, kunne sette på klesvasken midt på blanke formiddagen, ha middagen putrende på komfyren mens han jobbet, osv)

Anonymkode: 963b6...6bf

Hvis man bare skal leve og jobbe mtp på pensjon så kan man og gå på en smell. Alle når ikke pensjonsalder.

Anonymkode: 520ab...2bb

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet redusert ett par år. Jeg trengte å hente meg inn. Nå jobber jeg 100 %. 

Jeg jobbet vel redusert da jeg var i 30 årene. Husk at vi skal jobbe til vi er 70 år. Dette er et maraton, og ikke en sprint. Du skal leve, jobbe, og helst spare privat pensjon slik at du har flere ben å stå på.

 

Anonymkode: 1004a...faf

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og jobber (ufrivillig) 74 %. Det har likevel vist seg å være veldig lurt fordi arbeidsgiver kan sjonglere med meg, både forskyve meg og be meg jobbe ekstra, vakter som jeg kan si ja eller nei til alt ettersom det passer meg. Helt ærlig tror jeg det er ganske lurt og mer økonomisk rett for meg heller å jobbe deltid og ta ekstravakter enn å være bundet til en fast turnus på 100 %.  

TS, hvis arbeidsgiver gir deg lov, syns jeg du skal prøve det et år og se om det passer deg. 

Anonymkode: 0edf8...e43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De som sier de "ikke angrer" har jo som regel ikke kommet i pensjonsalder ennå...

Jeg skjønner veldig godt at folk ikke angrer *her og nå*, men jeg vet om folk som har angret når de har blitt pensjonister, og har fått realiteten litt mer rett i tryne. 

Min mor jobbet redusert i en god del år, og da disse pensjonskalkulatorene kom, og hun faktisk kunne se hvordan pensjonen kom til å bli, gikk hun skikkelig i kjelleren. Og søkte straks full jobb igjen, for å prøve å redde stumpene. 

Jeg skulle også veldig gjerne hatt mer tid i hverdagen, men er redd for pensjonssmellen. Jeg hadde helt fint klart meg med lavere lønn her og nå. 

Jeg har heller prøvd å lage meg mer tid ved å søke jobber nærmere hjemmet, søke jobber hvor jeg får ha mer hjemmekontor, mer fleksibilitet så jeg kan legge opp dagen på en mer hensiktsmessig måte og få mer gjort på mindre tid. Det er jo kanskje ikke så fryktelig lett å ha så innmari mye hjemmekontor som sykepleier, da Men det går jo kanskje an å tenke andre typer stillinger, med mer admin, og mindre hands-on "sykepleiing"? En kamerat som er barnehagelærer søkte seg over mot mer admin-rettede stillinger nettopp for å kunne ha mer hjemmekontor, og få litt mer rom i hverdagen (mindre tid på å reise til jobb, kunne sette på klesvasken midt på blanke formiddagen, ha middagen putrende på komfyren mens han jobbet, osv)

Anonymkode: 963b6...6bf

Jeg jobber på en avdeling med, jeg tror det er fem pensjonerte sykepleiere som tar ekstravakter. Hvis vi ellers er friske går ikke vi  sykepleiere av med pensjon 😆 

Anonymkode: 0edf8...e43

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei!

Jeg er sykepleier i 100% stilling og trives egentlig veldig godt i jobben min – både med kollegaer, pasienter og oppgavene. Likevel kjenner jeg meg ofte litt «fanget». Det er som om jobben tar litt for stor plass i livet. Jeg får klump i magen når jeg vet jeg har vakt dagen etterpå, og har ofte lyst til å melde meg syk – selv om jeg faktisk har minimalt fravær.

Jeg har begynt å tenke på om det kunne vært riktig for meg å redusere stillingsprosenten til 80% eller 70%, for å få mer frihet og pusterom. Jeg er bare usikker på hvordan det slår ut økonomisk. Har ca. 710 000 i årslønn med tillegg nå. Vet at skatten går litt ned ved lavere lønn, men det er jo fortsatt en betydelig forskjell.

Er det noen her som har erfaring med å gå ned i stilling? Hvordan påvirket det økonomien, og viktigst: hvordan påvirket det hverdagen og livskvaliteten?

Setter stor pris på råd og erfaringer!

Anonymkode: 4d742...89f

Ville heller fått sykemelding om du føler deg syk eller randen av å bli totalt utkjørt. Dette for å se om det blir bedre av å kutte 1 dag i uken f.eks.

Jobben i helsevesenet i dag er noe helt annet enn for 20 år siden. Arbeidsbelastningen er ca 150 % stilling + at turnusen er mye dårligere. Umenneskelige forhold! 

Om du reduserer stillingen så prøv å heller søk om permisjon for en periode. Få deg deretter jobb med noe annet 1 dag i uken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De som sier de "ikke angrer" har jo som regel ikke kommet i pensjonsalder ennå...

Jeg skjønner veldig godt at folk ikke angrer *her og nå*, men jeg vet om folk som har angret når de har blitt pensjonister, og har fått realiteten litt mer rett i tryne. 

Min mor jobbet redusert i en god del år, og da disse pensjonskalkulatorene kom, og hun faktisk kunne se hvordan pensjonen kom til å bli, gikk hun skikkelig i kjelleren. Og søkte straks full jobb igjen, for å prøve å redde stumpene. 

Jeg skulle også veldig gjerne hatt mer tid i hverdagen, men er redd for pensjonssmellen. Jeg hadde helt fint klart meg med lavere lønn her og nå. 

Jeg har heller prøvd å lage meg mer tid ved å søke jobber nærmere hjemmet, søke jobber hvor jeg får ha mer hjemmekontor, mer fleksibilitet så jeg kan legge opp dagen på en mer hensiktsmessig måte og få mer gjort på mindre tid. Det er jo kanskje ikke så fryktelig lett å ha så innmari mye hjemmekontor som sykepleier, da Men det går jo kanskje an å tenke andre typer stillinger, med mer admin, og mindre hands-on "sykepleiing"? En kamerat som er barnehagelærer søkte seg over mot mer admin-rettede stillinger nettopp for å kunne ha mer hjemmekontor, og få litt mer rom i hverdagen (mindre tid på å reise til jobb, kunne sette på klesvasken midt på blanke formiddagen, ha middagen putrende på komfyren mens han jobbet, osv)

Anonymkode: 963b6...6bf

tja, jeg kjenner nå flere pensjonister som har jobbet redusert og som er glade for minnene og at de har hatt tid å leve et liv i stedet for å ha et jævlig liv der det eneste målet er å få mest mulig penger mår man er gammel.

At en luksuriøs pensjonstilværelse er det ultimate målet i livet høres veldig trist ut.

Lev nå, ts, det er ikke engang sikkert du lever til pensjonsalder, og sørg heller for å ha nedbetalt bolig før du blir pensjonist 

Anonymkode: 9a324...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvis du er så sliten at du ikke kan jobbe 100 prosent, så er vel alternativet i første omgang å sykemelde seg. 

Anonymkode: 05aa5...9d8

Nei, ikke hvis man er frisk. Sykemelding er ikke en løsning for å ha overskudd til jobb. Man må prøve å skape er liv som er tilpasset den stillingsprosenten man ønsker å jobbe.

Anonymkode: 3f71c...1af