Han gir så lite av seg selv

[Gjest Gjest]

Kan snakke med han om det og det har jeg også. Problemet er at han har sperrer for å gjøre/si en masse ting. Det har med selvtilitt å gjøre og han har vert slik siden han var barn. Noen som har gode råd å komme med?? Han er den snilleste mannen i milevis omkrets og er stort sett bestandig i godt humør. Man jeg savner at han skal komme på besøk "av seg selv" , og gi meg en klem el et kyss på eget initiativ men han takler det ikke. Han avviser meg aldri og sier han er glad for at jeg tar initiativ men han har en form for sosial sperre.... Han forteller alle andre at han er veldig glad i meg men tør ikke si det til meg. Høres ut som han ikke er spes intressert men det er han. Har gitt han vekkere og da blir han desperat. Dersom han drikker noen øl åpner han seg fullstendig og er "normal" men han sier han ikke ønsker å bruke alkohol for å åpne opp fordi han vil jeg skal kjenne han som den han egentlig er og fordi han selv ønsker å bli flinkere til å åpne seg og gi det jeg trenger.

[Abr@xas]

Slikt er vanskelig, men det kan slå dårlig ut å presse fram noe.

Det er ikke alle som klarer å være fysiske eller si "de riktige ordene" selv om de føler det inni seg og har aldri så lyst til å gjøre det.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men om det er et ferskt forhold, gi han tid.

Det kan være han åpner seg ettehrvert som han blir tryggere.

Det er iallefall ikke lurt å mase og presse han, for da kan sperrene inni han bli enda værre.

I det han føler du forventer, kan det låse seg helt for han.

Ikke mas om det, la det være, men fortsett å vis at du setter pris på han.

Det er jo også mange andre måter man kan vise at man er glade i hverandre på enn å si det rett ut eller være veldig fysisk.

Jeg skjønner problemet hans, jeg er litt slik selv, og jeg kan skrive under på at selv om man aldri så gjerne vil strekke ut den hånda eller gi den klemmen, så er det ikke alltid man får det til, og det at man vet at den andre "forventer", kan faktisk gjøre det hele værre enn om man ikke kjenner dette forventningspresset.

Bare noen tanker..

Endret 18. mars 2006 av Abr@xas

[Gjest Gjest]

Dump ham!

Dinosaur-tiden er over! Vi trenger ikke lengre tause, innadvendte menn som aldri byr på seg selv1

[Arielle]

Dump ham!

Dinosaur-tiden er over! Vi trenger ikke lengre tause, innadvendte menn som aldri byr på seg selv1

←

Saklig...

[Frøken Pus]

Det høres jo ut som han jobber veldig med saken, mer kan man jo ikke forvente...

[Gjest Gjest]

Han minner meg litt om meg i forhold, særlig i begynnelsen (som kan vare ganske lenge). Jeg har sperrer mot å ringe f.eks. Hadde vært sammen med kjæresten min kjempelenge før jeg turde det. Kunne heller ikke si at jeg var glad i ham uten at han hadde sagt det først. Jeg prøvde å "gjøre gjengjeld" ved alltid å fortelle hvor glad i jeg var at han gjorde dette, og ved at jeg alltid sa ja til å være med på ting ol. Jeg er veldig fysisk av meg da, så kyss ol. kan jeg godt ta initiativ til ....

Det er ikke sikkert at han vil endre seg, men jeg tror at noe vil bli lettere for ham hvis du gir det tiden til hjelp.

Synes du skal vurdere hvor mye dette egentlig betyr for deg. Selvsagt er det helt nydelig at gutta klemmer og koser og sier de elsker oss helt oppi skyene, MEN kanskje vil du ikke oppleve det med ham??? Hvis du vet at han er glad i deg og har masse andre gode egenskaper som du trives med. Kan det hende at du synes det er nok..?

[Gjest Gjest]

Han minner meg litt om meg i forhold, særlig i begynnelsen (som kan vare ganske lenge). Jeg har sperrer mot å ringe f.eks. Hadde vært sammen med kjæresten min kjempelenge før jeg turde det. Kunne heller ikke si at jeg var glad i ham uten at han hadde sagt det først. Jeg prøvde å "gjøre gjengjeld" ved alltid å fortelle hvor glad i jeg var at han gjorde dette, og ved at jeg alltid sa ja til å være med på ting ol. Jeg er veldig fysisk av meg da, så kyss ol. kan jeg godt ta initiativ til ....

Det er ikke sikkert at han vil endre seg, men jeg tror at noe vil bli lettere for ham hvis du gir det tiden til hjelp.

Synes du skal vurdere hvor mye dette egentlig betyr for deg. Selvsagt er det helt nydelig at gutta klemmer og koser og sier de elsker oss helt oppi skyene, MEN kanskje vil du ikke oppleve det med ham??? Hvis du vet at han er glad i deg og har masse andre gode egenskaper som du trives med. Kan det hende at  du synes det er nok..? 

←

Hmm... er det slik? At hvis ikke guttene er utadvente ang følelser og ikke tar initaitvet etc; rett og slett er ganske passive (til tross for at de er glad i jenta), så vil de alltid være sånn??? At de ikke har særlig anlegg for å innvolvere seg fult og helt i et forhold og gi av seg selv?

Jeg datet en gutt i nesten et 1/2 år. Han har aldri hatt kjæreste før; jeg har alltid hatt kjæreste. Han er ganske nøktern og passiv og "lar humla surre og ser hva som skjer" når det gjelder det meste. Jeg er en person som gir mye av meg selv, tar initativ og engasjerer meg. Kjærestene jeg har hatt før har vært som meg når det gjelder å vise følelser for hverandre etc. Jeg har aldri opplevd en slik situasjon før, og er redd for at han aldri vil gi særlig mye... og ikke minst er jeg redd for at det at han gir så lite betyr at jeg egentlig ikke betyr så mye for han og at han kanskje ikke er typen til å trykke ei jente mot sitt bryst og kjenne dype, gode følelser....

Kanskje jeg burde prate med han om det...?