Interesse for hverandres liv og hverdag

[AnonymBruker]

Hei,

Dere som lever i et forhold dere er fornøyd med: Hvordan snakker dere med hverandre i og om hverdagen? Viser din partner interesse for hvordan du har det på jobb og i din hverdag, hva du driver med, hva du er opptatt av? Etter mange år sammen (er samboere og har ganske store barn) er dette noe jeg savner. Om jeg prøver å forteller noe, er det ingen svar å få, eller han går raskt over til å snakke om sin jobb og ting han er opptatt av. Har snakket om hvordan jeg opplever dette så mange ganger uten endring at jeg nå har gitt opp, og rett og slett blitt helt taus om mitt liv. Er dette noe som er vanlig og som man kan/må forvente etter mange år sammen, eller er det rimelig å reagere på dette og synes det er vanskelig?

Anonymkode: f1071...c43

[AnonymBruker]

Det er nok ikke vanlig i forhold hvor begge er fornøyde nei.

Man slutter jo aldri å bry seg om livet og hverdagen til de man bryr seg om😊

Anonymkode: cc06f...7e0

[AnonymBruker]

Har dette oppstått etterhvert, eller var det tegn til det i begynnelsen? 

Men ja, her er vi begge interessert og engasjert i den andres hverdag. 

Anonymkode: fb3da...09f

[Johanna79]

Har nok oppstått underveis, ganske gradvis. 

Når jeg har sagt fra om dette flere ganger, uten at det har bedret seg, har jeg etter hvert begynt å slutte å tro på at det vil endre seg. Men rart hvordan man selv begynner å tvile på seg selv og tro man er stor forlangende, og at "det er sikkert ikke så mye interessant jeg kommer med, så det er vel ikke så rart..".

Endret 17. juni av Johanna79

[AnonymBruker]

Vi deler ingen sånne ting, men det er sånn vi alltid har hatt det og vi er fornøyd med å ha det på den måten.

Anonymkode: ec771...b5a

[AnonymBruker]

Min eksmann var sånn, kun opptatt med sitt, pratet nonstop om jobben sin, mest klaging. Ved middagsbordet, når vi gikk tur, på besøk hos andre og om kvelden når vi skulle legge oss. Jeg kom ikke til og han spurte aldri hvordan jeg hadde det på jobb eller annet. Han spurte heller aldri om råd, bare "tømte" all dritten til meg. Sluttet helt å si noe. Om jeg fortalte noe, hørte han aldri etter. F.eks kunne jeg pynte meg en fredagskveld og han lurte på hvorfor. Nei, jeg skal på jobb fest og du skal passe barna. Dette har du fått beskjed om før. Ble pissesur og mumlet noe om at sånne fester hadde ikke de på hans jobb og da var leiken igang igjen, klaging og atter klaging. Når jeg sa at jeg ville skilles,for det HØRTE han tydeligvis,da begynte han å snakke til meg og spørre hvorfor, men spurte ikke et kvekk om hvordan JEG hadde det eller hvordan barna ville få det. Kun hvor synd det ville bli for HAM om vi skilles. Det var meg,meg,meg hele veien. Glad jeg dro.

Anonymkode: bc689...20e

[AnonymBruker]

De siste 5 årene har ikke min nå X giddet å hverken spørre eller være interessert i min hverdag. Jeg spurte alltid han hver dag om hvordan dagen hans har vært. Fikk aldri spørsmål tilbake.. Nå dater jeg en ny mann og fra dag 1 har han vært oppriktig interessert i hvordan dagen min har vært.. og hvis han tilfeldigvis skulle ha glemt å spørre så beklager han det. Ikke det at han trenger å beklage for min del men er sånn han er.. Det er en veldig god følelse at noen bryr seg såpass om meg:) 

Anonymkode: cb87b...6e9

[Trolltunge]

 Vi to er veldig ulike angående slikt. Min mann snakker om ALT han tenker, gjør og opplever, og reflekterer mye over situasjoner og mennesker han møter på. Altså han kan gå på butikken 10 minutter og observere mer enn jeg gjør i løpet av tre dager, og deler alt med meg. Kan snakke lenge om diverse som jeg ikke engang hadde fått med meg. Jeg er liksom på en egen planet, og mye inni eget hode, så jeg deler vel egentlig kun svært spesielle ting, og klassifiserer det meste som uinteressant å prate om. Jeg er likevel ikke uinteressert i hans observasjoner og refleksjoner, men synes heller de er fascinerende, og jeg leser mye og har mest innspill fra den kunnskapsbasen. Det er likevel ikke tvil om at det er en veldig ubalanse i hvor mye vi deler av ting vi opplever, men det blir også å utfylle hverandre. 

Så ja til spørsmålet om vi er interessert i hverandres interesser, men synkront er det ikke, og det er fordi mens han kan ha mye å dele etter en kort tur kan jeg være mange timer på en aktivitet og ikke ha mer jeg føler er verdt å prate om enn et par setninger om hva jeg har gjort på. Bare når noe veldig spesielt har skjedd har jeg liksom noe jeg ønsker å dele. Da lytter han. 

[AnonymBruker]

Ja, vi er engasjert.

Han er entreprenør og har ofte masse kule ideer og tanker han vil dele.

Jeg har adhd så jeg har ALLTID en haug med ideer og tanker jeg deler 😅

Vi er begge kreative ildsjeler så vi elsker å prate om alt mulig sammen.

Anonymkode: 9425e...c95