Gå til innhold

Usikker på svigerinnes bryllup


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Pass på å begrunne fraværet med at du er i sorg. De som foreldre har sannsynligvis mer forståelse for at du sørger over den avdøde sønnen deres enn at du ikke vil dra for at du ikke føler deg så nær svigerinne.

Det er noe med måten du ordlegger deg på her som kan skape en helt unødvendig konflikt. For barnas skyld håper jeg du tenker at du kan gjøre dette på en konstruktiv måte når det faktisk er en mulighet.

Anonymkode: 8982c...5d5

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts, du lar barna dine leve i skyggen av din sorg. Det er absolutt ikke bra, men dermed kan bli skadelig etterhvert. Jeg forstår sorgen din så inderlig godt, men du dyrker den nå. En ting, sorg gruppe og disse bøkene har lært meg, er at du må pause sorgen. Det er så viktig. Jeg har vært der, stått der. De også har mistet noen, besteforeldre mistet barnet sitt. Søsteren mistet broren sin. De er født og oppvokst med han, foreldrene har født han, oppdratt han. Barna dine mistet sin far, de sørger nok enda hardere. Men må være tøffe pga din sorg. Det er skadelig i lengden. Du bør dra, pause sorgen. Ikke dyrke den. For barna dine. De trenger noe å glede seg til, å ha mennesker som elsker de rundt de midt i prosessen. Du er helt klart emosjonelt ikke i stand til å takle dette alene 💔.... Og til andre som ikke tåler ærlige svar her... Skjerp dere. Dere gnir dyrkingen inn i ts. Dere ser ikke barna som lever i skyggen her..  

Anonymkode: 5a6dc...079

Fikk du med deg at det bare er noen måneder siden mannen hennes døde? Måneder! 

«Barna lever i skyggen av hennes sorg» Hva er det for noe sprøyt? Har du plukket det opp fra en podkast eller et dikt? Hvordan helt konkret mener du at barna lever i skyggen av hennes sorg? Du kan ikke skrive noe sånt uten å konkretisere.  Dette er levende mennesker, en enke og barn i sorg. Ikke en italiensk opera.

 

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det kan og  være Sundt for både deg og barna å dra. Få litt andre impulser. Ungene fått se hele fars side.

Anonymkode: f9386...ea6

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ts, du lar barna dine leve i skyggen av din sorg. Det er absolutt ikke bra, men dermed kan bli skadelig etterhvert. Jeg forstår sorgen din så inderlig godt, men du dyrker den nå. En ting, sorg gruppe og disse bøkene har lært meg, er at du må pause sorgen. Det er så viktig. Jeg har vært der, stått der. De også har mistet noen, besteforeldre mistet barnet sitt. Søsteren mistet broren sin. De er født og oppvokst med han, foreldrene har født han, oppdratt han. Barna dine mistet sin far, de sørger nok enda hardere. Men må være tøffe pga din sorg. Det er skadelig i lengden. Du bør dra, pause sorgen. Ikke dyrke den. For barna dine. De trenger noe å glede seg til, å ha mennesker som elsker de rundt de midt i prosessen. Du er helt klart emosjonelt ikke i stand til å takle dette alene 💔.... Og til andre som ikke tåler ærlige svar her... Skjerp dere. Dere gnir dyrkingen inn i ts. Dere ser ikke barna som lever i skyggen her..  

Anonymkode: 5a6dc...079

Oi, her var det mye rart.

Vi bor langt unna svigerfamilien min, så vi har dessverre ikke mulighet til å være hverandres nærmeste i dette, men barna og jeg er heldige som har et sterkt og godt nettverk rundt oss. 

Det «fine» med småbarn i sorg er at de tvinger meg ut og opp av sengen, og måten de går inn og ut av sorgen på gjør at jeg må gjøre de samme. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke dyrker denne sorgen, jeg prøver så godt jeg kan å komme meg helskinnet gjennom, og det er det mest energikrevende jeg noen gang har gjort.

TS

Anonymkode: 699da...512

  • Hjerte 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 17.6.2025 den 9.38):

Hadde helt klart reist. For meg hadde det vært fint å få være sammen med hans familie, som har mistet en nær og kjær sønn og bror. Å være samlet i sorgen, ha noen å dele gråt, minner og latter med, noen som står i det samme som meg og være med noen som forstår. 
Familien hans har kjent ham hele livet og det ville være godt å være sammen med dem. Også for barna. 

Anonymkode: f1f21...b20

Og du mener et bryllup er rett sted å dele gråt og minner om avdøde? 

Kondolerer ts. Bli hjemme om det er det riktige for deg. Send en gave og en hilsen,  ig legg til rette for å møtes ved en annen anledning. 

Anonymkode: fb685...218

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Huff for en vanskelig situasjon ❤️ Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er, men om de er gamle nok til å si om de ønsker å delta i denne familiesammenkomsten? Det er umulig å spå i forkant om det blir en god eller dårlig opplevelse, men jeg tenker du tar den avgjørelsen som er rett for dere tre ❤️ 

Anonymkode: 639a3...803

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.6.2025 den 21.45):

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å ta meg sammen en hel dag, men føler at jeg ikke kan vinne her. Jeg kan si at vi blir hjemme og risikere at de blir sinte og at det blir vanskelig å ha et forhold til min manns familie. Jeg kan også dra og risikere å omtrent bryte sammen og dermed lage en "scene" som igjen vil føre til frustrasjon fra brudeparets side. Det kan selvfølgelig også gå helt fint! Men det har jeg vansker med å forestille meg.

Anonymkode: 699da...512

De tingene jeg har uthevet her, er dette basert på ting du har opplevd tidligere? For i utgangspunktet burde ikke normalt oppegående, empatiske mennesker bli sinte fordi du og barna melder avbud i denne situasjonen, eller vise frustrasjon dersom du blir lei deg under bryllupet. Hvis du genuint tror at det ville skjedd, ville jeg i alle fall aldri reist. Barna er under fem år og får ikke så mye ut av et bryllup i utlandet, og du orker ikke (full forståelse for det!). Jeg ville meldt avbud.

Anonymkode: f40a2...bd7

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
Maleficenta skrev (På 16.6.2025 den 21.56):

Jeg skjønner ikke at tanten orker tanken på bryllup når hun nylig har mistet sin bror men.. og foreldrene. De har jo mistet barnet sitt? Hvordan klarer de å kose seg i et bryllup nå?

Dødsfallet kom brått på, og det er et stort bryllup med nærmere 250 gjester. Vil tro det handler om logistikk og utgifter, og strengt tatt blir jo ikke mannen min noe mindre død av at et bryllup avlyses. Kanskje de på en måte bare vil ha det overstått? Jeg tar meg selv i å tenke sånn, at jeg gleder meg til å bli ferdig med alle de første merkedagene som en kjernefamilie på tre. 

Anonymkode: 699da...512

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...