Usikker på svigerinnes bryllup

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må faktisk legge egoismen til side iblant og begynne å legge til rette for at barna deres får et godt forhold på begge sider av familien. Ikke bare når det kommer til bryllup, men ellers også. Greit nok at du sørger, men du har små barn å ta deg av. Jo flere gode og trygge relasjoner barn har, jo bedre.

Jeg hadde droppa bryllupet men begynt å praktisere mer samvær på vanlige dager med familien.

Anonymkode: e9bac...13c

Legge egoismen til side? Ta deg sammen, TS er i dyp sorg! Hvordan våger du å snakke slik til en som ligger nede! For TS er det mer enn nok å prøve å få hverdagen til å gå sammen. Da skal ikke du påføre henne skyld og skam! 

TS, ikke prøv å strekke deg mer enn du må nå. Du må passe på deg selv, av hensyn til barna dine. Dine svigerforeldre kan vise frem barna til slektningene ved en senere anledning, når de er store nok til å bli med besteforeldrene sine på tur. Jeg kan ikke tro at svigerinnen din faktisk forventer at du skal stille. Hun spør nok mest for å være høflig, så du ikke skal føle deg utestengt. Takk nei med god samvittighet.

Stor klem til deg ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ønsker du å kutte kontakten med hans side av familien fullstendig? Det fremstår hvert fall slik. Det er faktisk barnas tante som skal gifte seg...

Anonymkode: 78b8c...fad

Jeg skjønner ikke helt hvor du får det fra at jeg ønsker å kutte kontakten? Snarere tvert imot, så er redselen for at de skal kutte kontakten den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer å dra.  

Anonymkode: 699da...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du må faktisk legge egoismen til side iblant og begynne å legge til rette for at barna deres får et godt forhold på begge sider av familien. Ikke bare når det kommer til bryllup, men ellers også. Greit nok at du sørger, men du har små barn å ta deg av. Jo flere gode og trygge relasjoner barn har, jo bedre.

Jeg hadde droppa bryllupet men begynt å praktisere mer samvær på vanlige dager med familien.

Anonymkode: e9bac...13c

Hva i huleste?! Har det rablet eller? Verken du eller noen andre her på forumet vet noe om forholdet mellom ts og svigerfamilien, så ikke kom med sånne teite kommentarer til en som er i dyp sorg!

Anonymkode: 0327c...db0

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (3 timer siden):

Jeg kan ikke tro at svigerinnen din faktisk forventer at du skal stille. Hun spør nok mest for å være høflig, så du ikke skal føle deg utestengt. Takk nei med god samvittighet.

Jeg tenker det samme. Har du og svigerinnen/bruden god nok tone til at du kan snakke med henne, forresten? Om jeg hadde mistet en bror og skulle gifte meg kort tid etterpå, hadde jeg forstått det veldig godt om enken hans ønsket å stå over.

Den eneste grunnen til at jeg eventuelt hadde klart å stå brud selv i en sånn situasjon hadde faktisk vært rent økonomiske; lokaler, hotell og flybilletter etc allerede bestilt og betalt lenge før dødsfallet hendte, etc. Så jeg ser ikke for meg at jeg hadde klart å bære nag mot noen om de hadde meldt avbud til bryllupet, aller minst enken etter den avdøde. Hvis mine foreldre hadde sutret over å ikke få vise frem barnebarna(som om de er dukker de vil sette på utstilling liksom, fy faen!), hadde de fått høre hvor smålig jeg syns det er. Om hun(enken) hadde lyst til det og klart å komme, hadde jeg blitt glad, for all del. Samtidig skjønner jeg det så godt hvis hun hadde avslått. Invitasjon hadde hun fått uansett for å vise at vi tenker på henne og vil inkludere henne.

Anonymkode: 64e8e...333

[AnonymBruker]

Her tenker jeg det bør være uproblematisk å si du er glad på vegne av brudeparet, men at du og barna står i en livskrise og dessverre ikke makter å delta å noen stor feiring enda. Ønsk de lykke til og si du håper dere kan treffes snart.

Anonymkode: 0e038...091

[AnonymBruker]

Høres tungt ut. Hva med et kompromiss hvor du og barna deltar en liten stund, men ikke hele dagen og feiringen? Så bruker dere resten av dagen på å gjøre noe rolig og hyggelig sammen bare dere. Det kan gjøre godt for deg også med litt miljøforandring? Gå en liten tur ute langs et hyggelig område. La barna få tærne i sand eller vann. Kanskje en god venninne vil bli med deg?

Anonymkode: c0e01...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du må faktisk legge egoismen til side iblant og begynne å legge til rette for at barna deres får et godt forhold på begge sider av familien. Ikke bare når det kommer til bryllup, men ellers også. Greit nok at du sørger, men du har små barn å ta deg av. Jo flere gode og trygge relasjoner barn har, jo bedre.

Jeg hadde droppa bryllupet men begynt å praktisere mer samvær på vanlige dager med familien.

Anonymkode: e9bac...13c

Her leter du etter noe mellom linjene som ikke finnes. Jeg har aldri sabotert forholdet mellom svigerforeldrene mine og barna mine, avstand har gjort det vanskelig å bygge tette bånd når de enda er såpass små. 

Anonymkode: 699da...512

[AnonymBruker]

Ingen kan forvente at du orker selskap på minst et år. Du gjør som du føler for. Helt fint å gi en liten gave i stedet og si tatt for invitasjonen, men som dere sikkert forstår så står jeg over.

Anonymkode: 23cb2...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2025 den 21.45):

Vi har aldri hatt spesielt mye med familien hans å gjøre, vi er ikke spesielt nære, og hadde det ikke vært for barna hadde jeg ikke vurdert å dra en gang. De er begge under fem år, og jeg vet at foreldrene hans gleder seg til å "vise dem frem". Dessverre kjenner ikke barna dem godt nok til at det vil fungere å la dem dra alene med besteforeldrene.

Anonymkode: 699da...512

Hvis det å vise dem frem er det viktigste for svigerfamilien, så er det i hvert fall ikke for barnas skyld. Si heller at det blir litt for mye akkurat nå, men at dere treffes senere. 

Anonymkode: 9df2a...4fa

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 16.6.2025 den 21.56):

Jeg skjønner ikke at tanten orker tanken på bryllup når hun nylig har mistet sin bror men.. og foreldrene. De har jo mistet barnet sitt? Hvordan klarer de å kose seg i et bryllup nå?

Noen setter pris på en pause fra sorgen. Sorg arter seg ulikt. Men det høres ut som en vond og vanskelig situasjon for ts ja. 

Anonymkode: d431b...0e9

[AnonymBruker]

 Kondolerer. Forstår veldig godt at dette blir tøft for deg. 
 

Kan du få med deg moren din, en nær venninne eller noen andre som du kan slappe av med og som barna kjenner godt? Så har du en som kan passe barna når du får behov for å sone ut litt.

 
Og så hadde jeg tatt en prat, eller sendt en lang mail, med svigermor og svigerinne og bedt dem hjelpe meg og ikke snakke om mannen din mer enn nødvendig. At han ikke er der er selvfølgelig et enormt savn for dem og de skal kunne sørge, men det er unødvendig med small talk om ham med hver eneste gjest i bryllupet. Tenker svigermor og bruden kan ta litt ansvar og gi beskjed til gjestene om å ikke nevne det for deg (og barna!).
 (Det er faktisk det jeg husker som tyngst da jeg mistet moren min som barn. At alle voksne skulle snakke med meg i alle sånne anledninger, om hvor trist det var at hun var død. Så bursdager, konfirmasjon osv de neste årene fikk jeg aldri ha det gøy, for alle voksne kom bort til meg for å snakke om min døde mamma.) 

Anonymkode: dfd11...15e

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Kondolerer. Forstår veldig godt at dette blir tøft for deg. 
 

Kan du få med deg moren din, en nær venninne eller noen andre som du kan slappe av med og som barna kjenner godt? Så har du en som kan passe barna når du får behov for å sone ut litt.

 
Og så hadde jeg tatt en prat, eller sendt en lang mail, med svigermor og svigerinne og bedt dem hjelpe meg og ikke snakke om mannen din mer enn nødvendig. At han ikke er der er selvfølgelig et enormt savn for dem og de skal kunne sørge, men det er unødvendig med small talk om ham med hver eneste gjest i bryllupet. Tenker svigermor og bruden kan ta litt ansvar og gi beskjed til gjestene om å ikke nevne det for deg (og barna!).
 (Det er faktisk det jeg husker som tyngst da jeg mistet moren min som barn. At alle voksne skulle snakke med meg i alle sånne anledninger, om hvor trist det var at hun var død. Så bursdager, konfirmasjon osv de neste årene fikk jeg aldri ha det gøy, for alle voksne kom bort til meg for å snakke om min døde mamma.) 

Anonymkode: dfd11...15e

Jeg skjønner at du mener det godt, men husk at folk er ulike. Da en barndomsvenn av meg døde brått og uventet, så hadde enken et veldig stort behov for å snakke om ham. Så vi hadde lange samtaler der jeg kunne fortelle om hans liv slik det hadde vært før hun ble kjent med ham. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2025 den 7.58):

Ja, men her er det jo en mor og far som har mistet sønnen sin også..... Tror du ikke det er viktig for dem at barnebarna kommer? Jeg hadde blitt så lei meg hvis jeg ikke fikk treffe barna til sønnen min, fordi mor bare ser sin egen sorg 😕

Anonymkode: f57ec...5ac

Det får de da uansett. Å legge et bryllup til utlandet er aldri en god ide uansett. Å reise med to barn under 5 år er ikke bare bare, hvertfall ikke i tung sorg.

Anonymkode: ef80c...f91

[AnonymBruker]

Jeg syntes rett og slett du skal dra jeg. Beste hadde kanskje  vært om du kunne ha med deg en person. 

Rett og slett fordi det er viktig å fortsette å leve. Dette vil kunne bidra med å knytte bånd litt tettere,  der vil  bety mye for familien og barna dine. I tillegg  er det fint å gjøre noe fint med barna akkurat  nå. Få lov å føle på litt annet enn sorg og mørke. 

Alt i alt tenker jeg dette kommer til  å bli mye bedre enn du tenker akkurat  nå.

Anonymkode: e41c2...ab3

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (8 minutter siden):

Jeg skjønner at du mener det godt, men husk at folk er ulike. Da en barndomsvenn av meg døde brått og uventet, så hadde enken et veldig stort behov for å snakke om ham. Så vi hadde lange samtaler der jeg kunne fortelle om hans liv slik det hadde vært før hun ble kjent med ham. 

Lange samtaler er kjempefint, men det må være på et passende tidspunkt og med personer som den sørgende ønsker å ha slike samtaler med. Å måtte gjennomføre «small talk» om (sykdom,) død, sorg og alt rundt med en haug mer eller mindre ukjente mennesker midt oppi et selskap der det hverken er tid eller rom for lange og dype samtaler, er ingen tjent med. Det er bare en pine for de sørgende. 

Anonymkode: dfd11...15e

[k4ren]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2025 den 22.02):

Men hvorfor skal ikke barna få lov til å oppleve bryllupet til sin egen tante? Fordi mor dyrker sorg og isolasjon? Jeg er enig i at det er merkelig at familien ikke har avlyst bryllupet kun noen måneder etter dødsfallet, men igjen så må de jo prøve å få livet til å gå videre. Det å opprettholde elementer av det vanlige livet, av rutiner, er jo svært velkjent for å kunne forkorte og forenkle sorgarbeid. 

Anonymkode: 78b8c...fad

Det er snakk om mannen hennes, tror ikke du hadde tatt så lett på det om du hadde mistet mannen din. Du vet jo ikke hva du snakker om, så hopp ned fra hesten og trekk litt unna.

[AnonymBruker]

Ts, du lar barna dine leve i skyggen av din sorg. Det er absolutt ikke bra, men dermed kan bli skadelig etterhvert. Jeg forstår sorgen din så inderlig godt, men du dyrker den nå. En ting, sorg gruppe og disse bøkene har lært meg, er at du må pause sorgen. Det er så viktig. Jeg har vært der, stått der. De også har mistet noen, besteforeldre mistet barnet sitt. Søsteren mistet broren sin. De er født og oppvokst med han, foreldrene har født han, oppdratt han. Barna dine mistet sin far, de sørger nok enda hardere. Men må være tøffe pga din sorg. Det er skadelig i lengden. Du bør dra, pause sorgen. Ikke dyrke den. For barna dine. De trenger noe å glede seg til, å ha mennesker som elsker de rundt de midt i prosessen. Du er helt klart emosjonelt ikke i stand til å takle dette alene 💔.... Og til andre som ikke tåler ærlige svar her... Skjerp dere. Dere gnir dyrkingen inn i ts. Dere ser ikke barna som lever i skyggen her..  

Anonymkode: 5a6dc...079

[AnonymBruker]

k4ren skrev (På 18.6.2025 den 22.46):

Det er snakk om mannen hennes, tror ikke du hadde tatt så lett på det om du hadde mistet mannen din. Du vet jo ikke hva du snakker om, så hopp ned fra hesten og trekk litt unna.

Det er også snakk om barnas far. De og sørger. De lever i morens skygge av sorgen. Ærlig talt. Spar deg. Tenk på ungene også. 

Anonymkode: 5a6dc...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ts, du lar barna dine leve i skyggen av din sorg. Det er absolutt ikke bra, men dermed kan bli skadelig etterhvert. Jeg forstår sorgen din så inderlig godt, men du dyrker den nå. En ting, sorg gruppe og disse bøkene har lært meg, er at du må pause sorgen. Det er så viktig. Jeg har vært der, stått der. De også har mistet noen, besteforeldre mistet barnet sitt. Søsteren mistet broren sin. De er født og oppvokst med han, foreldrene har født han, oppdratt han. Barna dine mistet sin far, de sørger nok enda hardere. Men må være tøffe pga din sorg. Det er skadelig i lengden. Du bør dra, pause sorgen. Ikke dyrke den. For barna dine. De trenger noe å glede seg til, å ha mennesker som elsker de rundt de midt i prosessen. Du er helt klart emosjonelt ikke i stand til å takle dette alene 💔.... Og til andre som ikke tåler ærlige svar her... Skjerp dere. Dere gnir dyrkingen inn i ts. Dere ser ikke barna som lever i skyggen her..  

Anonymkode: 5a6dc...079

Vi vet veldig lite om hvordan ts og barna lever. Det vi vet er at akkurat et bryllup i utlandet med to små barn føles vanskelig for ts nå. Kanskje de/hun deltar på flere hyggelige ting, skaper hverdagsgleder og samhold i andre settinger enn et bryllup. Jeg kan i alle fall tenke meg at det kan være lurt med litt mer "lavterskel" opplevelser for de. Kan det være at du legger for mye av egne opplevelser inn i det du leser? 

Anonymkode: 76068...98b

[AnonymBruker]

Uff, for en vanskelig situasjon for dere alle. Jeg skjønner alle parter her. Et bryllup i utlandet er nok både booket og betalt, og gjester har bestilt billetter og hotell, så det er ikke bare å utsette det. Også står du i sorg midt i det.

Jeg hadde nok strukket meg for din avdøde manns foreldre.  De har nok et ekstra behov for å se fortsettelsen av deres sønn, barnebarna nå.

Kunne du hatt med deg ei venninne eller mor? 

Anonymkode: 835e5...557