Usikker på svigerinnes bryllup

[AnonymBruker]

Mannen min døde for få måneder siden, og etterlot meg med våre to barn. Om noen uker skal søsteren hans gifte seg i utlandet.

Jeg vil ikke dra. Jeg sørger fortsatt over mannen min, jeg orker ikke tanken på de medfølende blikkene, se fjes jeg ikke har sett siden bisettelsen...jeg har nok blitt litt folkesky.

Vi har aldri hatt spesielt mye med familien hans å gjøre, vi er ikke spesielt nære, og hadde det ikke vært for barna hadde jeg ikke vurdert å dra en gang. De er begge under fem år, og jeg vet at foreldrene hans gleder seg til å "vise dem frem". Dessverre kjenner ikke barna dem godt nok til at det vil fungere å la dem dra alene med besteforeldrene.

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å ta meg sammen en hel dag, men føler at jeg ikke kan vinne her. Jeg kan si at vi blir hjemme og risikere at de blir sinte og at det blir vanskelig å ha et forhold til min manns familie. Jeg kan også dra og risikere å omtrent bryte sammen og dermed lage en "scene" som igjen vil føre til frustrasjon fra brudeparets side. Det kan selvfølgelig også gå helt fint! Men det har jeg vansker med å forestille meg.

Anonymkode: 699da...512

[AnonymBruker]

Ønsker du å kutte kontakten med hans side av familien fullstendig? Det fremstår hvert fall slik. Det er faktisk barnas tante som skal gifte seg...

Anonymkode: 78b8c...fad

[AnonymBruker]

For det første, kondolerer så mye!  du står i en utrolig vanskelig situasjon. Her er nok kommunikasjon det lureste. Si det du føler, men legg veldig vekt på at du ønsker å ha god kontakt i fremtiden. Men akkurat nå klarer du ikke å reise. Det må de da forstå 🤷‍♀️

Anonymkode: bc19d...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ønsker du å kutte kontakten med hans side av familien fullstendig? Det fremstår hvert fall slik. Det er faktisk barnas tante som skal gifte seg...

Anonymkode: 78b8c...fad

Og TS sin mann døde for noen få måneder siden… når sluttet empati og sympati og være en greie?

Anonymkode: bdd69...442

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mannen min døde for få måneder siden, og etterlot meg med våre to barn. Om noen uker skal søsteren hans gifte seg i utlandet.

Jeg vil ikke dra. Jeg sørger fortsatt over mannen min, jeg orker ikke tanken på de medfølende blikkene, se fjes jeg ikke har sett siden bisettelsen...jeg har nok blitt litt folkesky.

Vi har aldri hatt spesielt mye med familien hans å gjøre, vi er ikke spesielt nære, og hadde det ikke vært for barna hadde jeg ikke vurdert å dra en gang. De er begge under fem år, og jeg vet at foreldrene hans gleder seg til å "vise dem frem". Dessverre kjenner ikke barna dem godt nok til at det vil fungere å la dem dra alene med besteforeldrene.

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å ta meg sammen en hel dag, men føler at jeg ikke kan vinne her. Jeg kan si at vi blir hjemme og risikere at de blir sinte og at det blir vanskelig å ha et forhold til min manns familie. Jeg kan også dra og risikere å omtrent bryte sammen og dermed lage en "scene" som igjen vil føre til frustrasjon fra brudeparets side. Det kan selvfølgelig også gå helt fint! Men det har jeg vansker med å forestille meg.

Anonymkode: 699da...512

Jeg skjønner ikke at tanten orker tanken på bryllup når hun nylig har mistet sin bror men.. og foreldrene. De har jo mistet barnet sitt? Hvordan klarer de å kose seg i et bryllup nå?

[AnonymBruker]

Det kan jo hende det går bra. Dersom det ikke går, så kan du trekke deg tilbake i løpet av bryllupet. Livet går videre, selv om du bærer på en uendelig sorg. Det samme gjør nok både foreldrene til din mann og søsteren også, men de prøver.  Barna kan hjelpe til å løse opp stemningen. De har godt av å ha kontakt med hans familie. 

Anonymkode: 59946...129

[AnonymBruker]

Om de er oppriktig interessant i å holde kontakt med deg og barna vil de forstå at dere ikke orker å komme uten problem!

Anonymkode: 0327c...db0

[firetoen]

Først og fremst Kondolerer! 

Forstår at du fremdeles er i dyp sorg, men hvis du ønsker at barna dine skal ha en realsjon til din avdøde manns familie i fremtiden så reiser dere. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ønsker du å kutte kontakten med hans side av familien fullstendig? Det fremstår hvert fall slik. Det er faktisk barnas tante som skal gifte seg...

Anonymkode: 78b8c...fad

😳 ts og barna er i stor sorg! Å ikke orke å delta i et bryllup, uansett hvem som skal gifte seg, er helt naturlig!

Anonymkode: 0327c...db0

[AnonymBruker]

firetoen skrev (Akkurat nå):

Først og fremst Kondolerer! 

Forstår at du fremdeles er i dyp sorg, men hvis du ønsker at barna dine skal ha en realsjon til din avdøde manns familie i fremtiden så reiser dere. 

 

Å beholde kontakten eller ikke står ikke å faller på om de kommer eller ikke i et bryllup!

Anonymkode: 0327c...db0

[AnonymBruker]

Du klarer dette, for barna dine, og relasjonen til familien. 

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke at tanten orker tanken på bryllup når hun nylig har mistet sin bror men.. og foreldrene. De har jo mistet barnet sitt? Hvordan klarer de å kose seg i et bryllup nå?

Vi mistet brått en mor. Livet måtte fortsette. Det hadde også hun ønsket. 

Man koser seg ikke. Men man klarer det. Et steg om gangen. 

Anonymkode: 2f4a9...770

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du klarer dette, for barna dine, og relasjonen til familien. 

Vi mistet brått en mor. Livet måtte fortsette. Det hadde også hun ønsket. 

Man koser seg ikke. Men man klarer det. Et steg om gangen. 

Anonymkode: 2f4a9...770

Jeg hadde iallefall ville ventet litt med å hatt bryllup. Hadde ikke villet at det skulle være en dag man bare måtte klare å komme igjennom

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om de er oppriktig interessant i å holde kontakt med deg og barna vil de forstå at dere ikke orker å komme uten problem!

Anonymkode: 0327c...db0

Men hvorfor skal ikke barna få lov til å oppleve bryllupet til sin egen tante? Fordi mor dyrker sorg og isolasjon? Jeg er enig i at det er merkelig at familien ikke har avlyst bryllupet kun noen måneder etter dødsfallet, men igjen så må de jo prøve å få livet til å gå videre. Det å opprettholde elementer av det vanlige livet, av rutiner, er jo svært velkjent for å kunne forkorte og forenkle sorgarbeid. 

Anonymkode: 78b8c...fad

[AnonymBruker]

For en situasjon å være i. Kondolerer.

Ikke dra når det føles slik. Tenker du bør være ærlig, de kommer nok til å forstå. Kanskje dere kommer nærmere hverandre.

Når du kommer deg på hesten igjen kan du jo legge en innsats i at familien har kontakt med barna 

Anonymkode: 2e631...78a

[AnonymBruker]

Er det en mulighet å reise men kun sende barna i bryllupet? Og har du eventuelt en annen voksen person som kan bli med å støtte ?

Anonymkode: d78f7...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor skal ikke barna få lov til å oppleve bryllupet til sin egen tante? Fordi mor dyrker sorg og isolasjon? Jeg er enig i at det er merkelig at familien ikke har avlyst bryllupet kun noen måneder etter dødsfallet, men igjen så må de jo prøve å få livet til å gå videre. Det å opprettholde elementer av det vanlige livet, av rutiner, er jo svært velkjent for å kunne forkorte og forenkle sorgarbeid. 

Anonymkode: 78b8c...fad

Å sørge betyr ikke nødvendigvis at man dyrker sorgen og isolasjonen!

Anonymkode: 0327c...db0

[Diverse]

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hvorfor skal ikke barna få lov til å oppleve bryllupet til sin egen tante? Fordi mor dyrker sorg og isolasjon? Jeg er enig i at det er merkelig at familien ikke har avlyst bryllupet kun noen måneder etter dødsfallet, men igjen så må de jo prøve å få livet til å gå videre. Det å opprettholde elementer av det vanlige livet, av rutiner, er jo svært velkjent for å kunne forkorte og forenkle sorgarbeid. 

Anonymkode: 78b8c...fad

Man dyrker ikke sorg og isolasjon, selv om man er i sorg noen måneder etter et dødsfall. I gamle dager gikk man med sørgebånd et år, er en grunn til det. Sorg er individuelt og at TS fortsatt er i krise er på ingen måte rart eller unormalt. Noe sier meg at du selv har lite erfaring med sorg

Endret 16. juni av Diverse
Fjernet et unødvendig ord

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor skal ikke barna få lov til å oppleve bryllupet til sin egen tante? Fordi mor dyrker sorg og isolasjon? Jeg er enig i at det er merkelig at familien ikke har avlyst bryllupet kun noen måneder etter dødsfallet, men igjen så må de jo prøve å få livet til å gå videre. Det å opprettholde elementer av det vanlige livet, av rutiner, er jo svært velkjent for å kunne forkorte og forenkle sorgarbeid. 

Anonymkode: 78b8c...fad

De er under 5 år disse barna, og har det antakelig best hjemme uansett. 

Jeg hadde ikke vurdert engang å reisevei bryllup så kort etter mannens død. Sorg kan være lammende og trenger tid for å heles. Det handler ikke om å ta seg sammen. 

Anonymkode: 6074d...760

[AnonymBruker]

Dersom denne relasjonen står og faller på om du presser deg i et bryllup midt i en sorgprosess, så er det virkelig ingen god relasjon til å begynne med. Det er lov å bli skuffet, men dette kan de ikke bli sinte og kutte kontakten for. 

Anonymkode: 9f23e...cef

[Ulven]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hvorfor skal ikke barna få lov til å oppleve bryllupet til sin egen tante? Fordi mor dyrker sorg og isolasjon? Jeg er enig i at det er merkelig at familien ikke har avlyst bryllupet kun noen måneder etter dødsfallet, men igjen så må de jo prøve å få livet til å gå videre. Det å opprettholde elementer av det vanlige livet, av rutiner, er jo svært velkjent for å kunne forkorte og forenkle sorgarbeid. 

Anonymkode: 78b8c...fad

Mor dyrker ikke sorgen når det kun er et par måneder siden dødsfallet. Hadde du sagt det samme om det var et barn mor hadde mistet?

TS: Et bryllup er en veldig glad begivenhet og da kan det være veldig tungt å holde maska en hel dag når man er i tung sorg selv. Det burde være stor forståelse for at du som nylig enke ikke kommer i dette bryllupet, men heller finner en annen anledning hvor der kan treffes.