AnonymBruker Skrevet 16. juni #1 Skrevet 16. juni Jeg har vært sammen med en mann som har barn fra før, eller vi er enda sammen, men valgte å bli særboere pga barna hans. Mine to og hans to fungerte ikke sammen. Derfor ba jeg han flytte ut av huset. Vi var samboere i under ett år, da bodde ungene hans her 60% av tiden. Nå skal hans eldste konfirmeres og han vil veldig gjerne ha meg med på konfirmasjonen som er på høsten. Jeg vil virkelig ikke, fordi jeg har ikke noe god relasjon til konfirmanten. Og hun er hovedgrunnen til at jeg ba kjæresten flytte ut. Hvordan kan jeg si nei på en fin måte? Jeg har prøvd å avfeie det, men han insisterer. Anonymkode: 5a278...4f0
AnonymBruker Skrevet 16. juni #2 Skrevet 16. juni Du går i konfirmasjonen. Anonymkode: 955c8...4f6 37 7
AnonymBruker Skrevet 16. juni #3 Skrevet 16. juni Da jobber du med relasjonen. Eller skal du unngå barnet han resten av forholdet? Anonymkode: cf714...cc6 12 5
AnonymBruker Skrevet 16. juni #4 Skrevet 16. juni AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Nå skal hans eldste konfirmeres og han vil veldig gjerne ha meg med på konfirmasjonen som er på høsten. Anonymkode: 5a278...4f0 Vil konfirmanten at du skal være med? Anonymkode: 5efe3...382 4 5
AnonymBruker Skrevet 16. juni #5 Skrevet 16. juni Du valgte ham og med det også ungene hans. Du må selvfølgelig gjøre et absolutt minimum hva den angår. Ellers finner du deg en mann uten barn. Ja, ungdommer kan være motbydelige men hun kommer vel ikke til å ønske å tilbringe tid med deg likevel. Du blir med som støtte for mannen din. Anonymkode: b3bc4...1fe 16 3
AnonymBruker Skrevet 16. juni #6 Skrevet 16. juni Er dette en mann du ser for deg en framtid med svelger du kamelen og går i konfirmasjonen. Anonymkode: 52364...4b5 7 3
AnonymBruker Skrevet 16. juni #7 Skrevet 16. juni Jeg er også særboer, hadde heller ikke lyst å gå i konfirmasjon, men gikk likevel. Det ble en ok dag, og er glad jeg gikk. Anonymkode: 30ab7...e49 11 2
Eric_B Skrevet 16. juni #8 Skrevet 16. juni Du er voksen. Der har du svaret. Oppfør deg som det. 21 4
AnonymBruker Skrevet 16. juni #9 Skrevet 16. juni Vil konfirmanten ha deg der? I så fall så går du. Anonymkode: 0fce1...23a 7
AnonymBruker Skrevet 16. juni #10 Skrevet 16. juni Oppfør deg som en voksen. Hvis konfirmanten ønsker deg der, så går du. Du er den voksne, du har ansvar for relasjonen. Hvis du ikke har tenkt å ta det ansvaret, så får du tre ut av hele forholdet. Anonymkode: 1f151...67b 10 1 3
AnonymBruker Skrevet 16. juni #11 Skrevet 16. juni En sier til seg selv at en tross alt er voksen og stiller opp i konfirmasjonen. Det er et familieselskap. Barnslig oppførsel å boikotte. Hvor mange familier rundt omkring har ikke lignende utfordringer, men som greier å være litt skuespiller for en dag Anonymkode: ec93a...8fc 5 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni #12 Skrevet 16. juni Du ble sammen med mannen, og dermed også familien hans. Du er voksen. Mannen din vil ha deg der. Da drar du. Det er udiskutabelt. Anonymkode: bbe3c...b7b 7
AnonymBruker Skrevet 16. juni #13 Skrevet 16. juni Du går i konfirmasjonen selvsagt. (Og så heter det _i_ konfirmasjon, ikke _på_ konfirmasjon) Du er den voksne, og du tar definitivt ikke skade av å gå i hennes konfirmasjon. Du trenger snaut snakke med henne. Anonymkode: 14433...8f3 9 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni #14 Skrevet 16. juni Voks opp. Du stiller opp i konfirmasjonen om konfirmanten vil ha deg der. Ærlig talt. Du overlever å være skikkelig mot barnet en dag Anonymkode: 13e3e...ca7 4 1
monican94 Skrevet 16. juni #15 Skrevet 16. juni selvsagt går du, en voksen dame, i konfirmasjonen om du er bedt. Du er den voksne av dere og må være den som viser at du vil ha henne i livet ditt. Ellers får du kutte ut både mann og barn. 4 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni #16 Skrevet 16. juni Du stiller selvsagt, og hvis du nekter dette så kan du gi beng i hele forholdet med mannen, med all respekt, SKJERP DEG! Anonymkode: acd5e...666 1 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni #17 Skrevet 16. juni Hvorfor være i et forhold der du ikke en gang klarer å ha et ok forhold til barna hans? Anonymkode: 42ece...052 2 2
Rotemor Skrevet 16. juni #18 Skrevet 16. juni Hvis du er mer enn 15 år gammel, så vet du at du må gå i den konfirmasjonen. KONFIMASJONEN HANDLER IKKE OM DEG! Det er ikke din dag! 3 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni #19 Skrevet 16. juni AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg har vært sammen med en mann som har barn fra før, eller vi er enda sammen, men valgte å bli særboere pga barna hans. Mine to og hans to fungerte ikke sammen. Derfor ba jeg han flytte ut av huset. Vi var samboere i under ett år, da bodde ungene hans her 60% av tiden. Nå skal hans eldste konfirmeres og han vil veldig gjerne ha meg med på konfirmasjonen som er på høsten. Jeg vil virkelig ikke, fordi jeg har ikke noe god relasjon til konfirmanten. Og hun er hovedgrunnen til at jeg ba kjæresten flytte ut. Hvordan kan jeg si nei på en fin måte? Jeg har prøvd å avfeie det, men han insisterer. Anonymkode: 5a278...4f0 Da tar du zeg sammen , vokser opp og stiller i konf. Anonymkode: 95e5d...527 2 1
Trolltunge Skrevet 16. juni #20 Skrevet 16. juni Du går selvfølgelig i konfirmasjonen. Man svelger noen kameler for sin kjære. Du vil nok at han skal gjøre det samme for deg gjennom livet, så dumt av deg på flere måter å ikke gå. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå