Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Her er det også mange som har meninger uten å selv ha kjent på kroppen hva det vil si å miste. Og uten å ha gått i skoene til akkurat den det gjelder.

Bestevenninna mi fant ny mann 8 mnd etter å ha mistet mannen sin gjennom 20 år. Det var en familievenn av dem, så han var ikke helt fremmed. Men vi andre stod og holdt pusten på sidelinjen, og noen tenkte at det var for tidlig, at han ble som et plaster på såret, en mager erstatning osv. 

Men for en gave den mannen var for henne!! Ikke et sekund for tidlig. De tråkka opp en ny sti sammen, og hun kommer sakte men sikkert tilbake til livet under hans vinge. Det er vakkert!

 

og sånn kan det jo være for de som skiller seg også? Syns kanskje folk er vel rakst ute med å dømme folk som går inn i nye forhold raskt?

Hvorfor er det så galt? Hva er galt med å ønske å fortsette å leve live i partnerskap med noen?

Anonymkode: 37472...1a0

  • Liker 2
  • Hjerte 8
Skrevet

8 mnd er da ganske lenge? Reagerer folk på det altså?

Anonymkode: b0cc3...b10

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Mange reagerte veldig, ja. Det var mye krisemaksimering rundt henne da hun var åpen om forholdet. 

Anonymkode: 37472...1a0

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

8 mnd er da ganske lenge? Reagerer folk på det altså?

Anonymkode: b0cc3...b10

8 måneder er ikke lenge når man har mistet sin livspartner gjennom 20 år.

Det føles som å miste halvparten av seg selv

Anonymkode: e49f2...f5a

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Skrevet

8 mnd skulle jeg fint levd med. Her fant min eks etter over 20 år sammen, ny kjæreste etter ei uke..

Anonymkode: 04954...992

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg synes man skal passe på seg selv og ikke legge seg opp i andres valg. Man vet ikke hvorfor det blir som det blir. 

Anonymkode: cfaed...418

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg synes man skal passe på seg selv og ikke legge seg opp i andres valg. Man vet ikke hvorfor det blir som det blir. 

Anonymkode: cfaed...418

Det er såååå riktig.

Anonymkode: 37472...1a0

Skrevet

Når er en er klar for ny kjærlighet?

Det er et umulig spørsmål å svare på. Og det avhenger av mye.

Her ble jeg kjæreste med en enkemann 7 mnd etter seperasjon(jeg alenemor, gift 15 år). Hun døde 2 år tidligere og etterlot han med 2 små barn.

Da vi møttes var det som om det var meningen at vi skulle møtes akkurat der og da.

Etter 1 1/2 år var vi forlovet og hadde kjøpt hus sammen ♥️ 

Anonymkode: d5e2a...b87

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

8 måneder er ikke lenge når man har mistet sin livspartner gjennom 20 år.

Det føles som å miste halvparten av seg selv

Anonymkode: e49f2...f5a

Ja, det føles slik, å miste halvparten av seg selv..Var gift i over 40 år,da han døde var det ikke i mine tanker å finne en ny. Det er det fremdeles, noen år etter. 

Anonymkode: 2fc5f...46d

  • Hjerte 1
Skrevet

8 måneder er ikke lenge når man har mistet mannen sin. Men det var riktig for henne, og sier ingenting om hvor høyt hun elsket han hun mistet. For meg tok det syv år før jeg følte jeg kunne elske på nytt. Men da traff jeg en fantastisk mann som jeg nå er gift med. Tenker fortsatt på han jeg mistet hver dag, men han jeg har nå elsker jeg også over alt på jord.

Anonymkode: 77dea...080

  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

8 måneder er ikke lenge når man har mistet sin livspartner gjennom 20 år.

Det føles som å miste halvparten av seg selv

Anonymkode: e49f2...f5a

Det er faktisk ikke alle som føler de mister halvparten av seg selv når partner går bort.

Anonymkode: dd54f...7cd

  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg synes det er utrolig at folk klarer å "gå videre" så raskt, men om man vet at man skal miste noen bearbeider man kanskje en del følelser før tapet faktisk skjer.

Til sammenligning: Jeg ble sammen med eksmannen da jeg var 18. Vi skilte oss da vi var 33. Han fant en ny kjæreste i løpet av 6 måneder, jeg brukte 2,5 år. Jeg kunne fint funnet noen tidligere, men ønsket å finne meg selv først. Bruddet vårt kom ganske overraskende, så jeg har mine tvil om at han gikk gjennom alle prosessene som han kanskje burde for å gå inn i en ny relasjon med så blanke ark som mulig, men hva vet jeg?

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er faktisk ikke alle som føler de mister halvparten av seg selv når partner går bort.

Anonymkode: dd54f...7cd

Nej, for meg føles det tusen ganger verre. Det var som om om verden gikk under. Og det gjorde den jo, for livet og tryggheten og gleden, slik jeg kjente det, ble jo endret for alltid.

Anonymkode: 77dea...080

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nej, for meg føles det tusen ganger verre. Det var som om om verden gikk under. Og det gjorde den jo, for livet og tryggheten og gleden, slik jeg kjente det, ble jo endret for alltid.

Anonymkode: 77dea...080

Akkurat sånn har venninnen min også beskrevet det! Til de grader knust. Hele trygghetsfølelsen i livet ble revet bort. Jeg ser fra utsiden at den nye mannen har gjort henne godt, han gav henne trygg grunn igjen selv om hun fremdeles er utrolig skjør. Og hun er veldig tydelig på at hun har to menn. Han som døde og han hun har nå. Hun valgte jo ikke bort sin avdøde mann, hun ble etterlatt uten å få velge. Hun fortsatte å elske han og savner han hver bidige dag. Dette gir den nye mannen heldigvis rom for. 
det var kanskje noe av det jeg var mest bekymret for da hun gikk inn i nytt forhold. At hun ikke skulle få rom til å sørge skikkelig, savne, gi den plassen hun trengte til sin avdøde mann osv. 

Anonymkode: 37472...1a0

  • Hjerte 4
Skrevet

Selv om jeg synes 8 måneder er utrolig kort tid, så er det kun den det gjelder som kan bestemme dette. Jeg kjenner både en som fant en ny etter under et år, og en som aldri kunne tenkt seg noen ny og har vært "frivillig" (sett bort fra dødsfallet) alene i snart 25 år. Hun første fikk høre det i en kort periode, mens hun andre har blitt mast på i mange år om at hun må da finne seg en ny. Men for henne var det bare en stor kjærlighet. Ingen av delene er mer feil eller riktig enn noe annet, så folk bør bare passe sine egne saker. 

Anonymkode: f2686...d02

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Annonse
Skrevet

Jeg ble knust da min samboer døde av kreft. Det tok mange år før jeg orket tanken på et nytt forhold. 

Først 17 år etter klarte jeg å virkelig elske en annen mann helhjertet.

Men jeg var ikke lei av han. Jeg elsker han inderlig. Vi hadde skapt et nydelig liv sammen. Vi hadde masse sex. Vi var bestevenner. Vi skapte en familie. Vi lagde et hjem. Vi hadde det rett og slett helt fantastisk sammen. Og slikt får man ikke børstet bort på 8 mnd. Vi var fortsatt et par i mitt hode da. Jeg var iallefall ikke singel.

Anonymkode: 8346a...178

  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Det vil oppleves forskjellig for folk. Tiden det går før man finner en ny kjæreste, sier ikke nødvendigvis noe om hvor mye man elsket den man mistet. 

Anonymkode: 79fa7...9d6

Skrevet

Det et fint å se at det ikke er mange som dømmer i denne tråden, så mange som tenker at det er så individuelt og en sak som er opp til den enkelte. Sånn tenker jeg også. ❤️

Anonymkode: 72e1d...2d3

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.6.2025 den 19.49):

8 mnd skulle jeg fint levd med. Her fant min eks etter over 20 år sammen, ny kjæreste etter ei uke..

Anonymkode: 04954...992

Det er noe annet når partner dør fra deg enn skiller seg

Anonymkode: e49f2...f5a

Skrevet

Mistet mannen min da yngste var baby. Det er 5 år siden. Vi hadde da vært sammen i 17 år. Har aldri klart å finne noen ny etter det. Ingen kan erstatte ham som partner, far, venn, kjæreste eller noe. Kanskje en eller annen gang med tiden, men nei. Kan ikke forestille meg å ha en ny mann etter å ha mistet den man elsker. Etter kun 8 måneder var jeg fortsatt et vrak som jeg bit for bit har klart å pusle sammen. Barna måtte repareres, vi åtte alle venne oss til en ny hverdag og det har tatt lang tid å finne en rytme vi alle kan leve med. 

Hadde vi "bare" blitt skilt tror jeg det hadde vært noe annet. Sorgen og savnet, vanskelige tider og alt som hører med ville fortsatt vært tilstede. Men å oppleve at den du elsker skal du aldri mer se igjen og oppleve at barna for alltid mister sin pappa er grusomt. 

Anonymkode: 03d9c...f19

  • Hjerte 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...