Hvordan klarer man å gjøre det varig slutt med noen man er glad i

[AnonymBruker]

Det er en mann jeg er så glad i, og jeg føler vi hører sammen på et vis. 

Men han er ikke bra for meg (føler ofte han bare bruker meg og han sier rimelig ofte ting som sårer meg) i tillegg fprblir forholdet udefinert og jeg føler ikke han er interessert i min ve og vel..

Har gjort det slutt før, men så er resultatet at jeg føler meg veldig ensom og savner ham. Så fortsetter å gå tilbake. Når jeg er tilbake føler jeg at vi hører sammen. Så ender opp med å føle meg lite verdsatt og trist igjen i en periode. Spesielt fordi forholdet aldri blir definert. 

Anonymkode: fc0ca...a04

[AnonymBruker]

Man innser at man ikke er alles cup of tea (det er ingen), og oppdager at man lurer seg selv ved å holde på sånn. Så jobber man med selvrespekten enten via terapeut, en kompis, selvhjelpsbøker/SoMe og kaller en spade for en en spade- han føler ikke at dere hører sammen og det må du respektere. Framfor alt må du respektere deg selv nok til å vite at du fortjener bedre. 
Hvor lenge har du holdt på slik?

Anonymkode: 5eb75...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man innser at man ikke er alles cup of tea (det er ingen), og oppdager at man lurer seg selv ved å holde på sånn. Så jobber man med selvrespekten enten via terapeut, en kompis, selvhjelpsbøker/SoMe og kaller en spade for en en spade- han føler ikke at dere hører sammen og det må du respektere. Framfor alt må du respektere deg selv nok til å vite at du fortjener bedre. 
Hvor lenge har du holdt på slik?

Anonymkode: 5eb75...814

Et halvt år. Han påstår han savner meg og er glad i meg, men jeg føler det er bare ord. 

Anonymkode: fc0ca...a04

[AnonymBruker]

Du fortjener bedre da. 
Jeg hadde et slikt venneforhold (ikke kjæreste), og det tok noen år før det ble slutt. Da var det en lettelse, selv om jeg da skulle ønske vi fortsatt kunne være venner. 
Du vet nok hva som er best for deg, selv om det er vanskelig.

Anonymkode: 2df90...a2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Et halvt år. Han påstår han savner meg og er glad i meg, men jeg føler det er bare ord. 

Anonymkode: fc0ca...a04

Det er fullt mulig å være glad i noen og savne dem uten at man ønsker seg et forhold av den grunn. For min del har jeg et par venninner jeg er glad i og som jeg kan savne innimellom. Men det jeg savner er ikke forenelig med at jeg ønsker et forhold. Hun ene savner jeg sexen med som var ut av en annen verden. Hun andre savner jeg vennskapet med, men som dessverre ble ødelagt da vi tok steget og hadde sex. Jeg ble fullstendig avtent, hun ble forelsket. 
Drømmedamen er disse to i en og samme person.

Altså, det beste du gjør er å sette en strek - en grense for kontakten med ham. For meg virker det som at han savner tilgang på kroppen din, ikke mer. Men likefullt kan han være glad i deg fordi om

Anonymkode: 0efe7...476

[AnonymBruker]

Les Sissel Grans bok «Hekta»! Kan være til stor hjelp, snakker av egen erfaring😊

Anonymkode: 8a6e5...bbb

[AnonymBruker]

Det er som å rive av et plaster. Det er lettere å bare gjøre det slutt raskt med engang. Bli ferdig med det.

Anonymkode: 12137...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et halvt år. Han påstår han savner meg og er glad i meg, men jeg føler det er bare ord. 

Anonymkode: fc0ca...a04

Enig med han over- man kan så absolutt være glad i noen uten ville være sammen med personen. Kan være alt fra avstand/alder/barn til å ikke vil binde seg fordi man heller vil ligge rundt.

ikke kast bort enda et halvår av livet dit!💪

Anonymkode: 5eb75...814

[AnonymBruker]

Jeg var frem og tilbake i flere måneder, hvor jeg tilga og tilga, før jeg kom til ett punkt hvor jeg innså alle de nye løftene var bare mer tomme ord, og at han kun sa han var glad i meg når han var redd for å miste meg. Han sa eller viste ikke det ellers. Han lovet skjerpe seg hver gang jeg prøvde sette grenser, og var fantastisk. Så til slutt kjente jeg følelsen en kveld vi var sammen, at tryggheten jeg falt for var borte. 

Det er skikkelig vondt, og jeg griner hver dag, selv om det er uker siden jeg avsluttet. Men når jeg savner han, og når tankene vandrer tilbake til de fine stundene, så prøver jeg fokusere på hvordan han behandlet meg mot slutten, alle gangene han såret meg, og sviktet meg. Og alle sjansene jeg ga. Da innser jeg at jeg ikke savner han. Jeg savner ideen jeg hadde da vi var nyforelsket. Men det er ikke den han er... 

Anonymkode: a797f...0d8