SandraG Skrevet 16. juni #1 Skrevet 16. juni Jeg har hatt mange egne hunder, men nå har jeg min første hund som er blitt virkelig gammel. En stor rase, 13 år gammel. Han hører litt dårligere, alt foregår i rolig tempo, vi trener bare litt for gøy for å holde hjernen bittelitt aktivisert, vi rusler korte turer, han sover mye. Får månedlig Librela-injeksjon pga. artrose. Han har selskap hjemme så og si hele dagen, er sjelden alene, og jeg tror han har passe aktivitetsnivå. Jeg tenker at dette kanskje er et typisk liv for en gammel hund, samtidig som jeg føler meg usikker på hvordan jeg skal vite når det er på tide å la han slippe. Det er ikke mye gnist i øynene eller glede i kroppsspråket lenger, det føler jeg litt på. Ville dere vurdert det på samme måte som meg, eller mener dere livskvaliteten er dårlig med en hverdag som dette? 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni #2 Skrevet 16. juni Jeg ville vurdert det som deg. Jeg tror gamle dyr har det omtrent som gamle mennesker, at det er andre ting som gir dem glede enn før, men at de likefullt har livsglede så lenge de ikke har smerter. Anonymkode: 9210c...705
Tabris Skrevet 16. juni #3 Skrevet 16. juni Det er vanskelig å gi noe svar på det utfra hva du skriver. Det er du som kjenner hunden best og som best kan se om den virker til å ha det bra. En hund kan ha det fint selv om ting går saktere og den ikke orker så mye som før. Men jeg litt mer bekymret når du sier det ikke er mye gnist i øynene lenger, det hadde fått meg til å følge med og ta løpende vurderinger på dette. 3
AnonymBruker Skrevet 16. juni #4 Skrevet 16. juni Jeg har hatt et skikkelig generasjonsskifte i hundeflokken min. Mistet 4 hunder, godt oppi årene. Den ene ble 16 år gml de andre 15 og 13 år gamle. 3 av de døde brått grunnet sykdom, mens med han som ble 16 var det mye vurderinger som lå bak tidspunktet vi lot han sovne inn. Det ble liksom bare klart for meg at nå var tiden her. Det startet med en tanke en kveld på tur i skogen, litt som de tankene du har nå. Brukte noen uker på å la den modne før jeg tok avgjørelsen og avtalte tid for avlivning hjemme. Han var fortsatt med på små turer. Men ble fort sliten. Hadde som mange hunder artrose som gjorde han støl. Gikk på onsior fast. Kunne stå og skjelve i bakbeina. Hørselen var så godt som borte, synet var også svekket. Matlysten var til og fra. Begynte å få litt tannproblemer til tross for god oppfølging hele livet. Mange ville nok holdt han i livet mye lengre. Ser mye "stygt" feks på TikTok der folk heies frem for å holde hunder i livet lengst mulig. Hunder som virker å ha null livskvalitet. Ofte demente og fulle av angst og uro. Det var aldri aktuelt for meg. Synes det høres ut som om du har startet en tankeprosess. Og det høres også ut til at det enda er tid til at du kan bruke litt tid på å vurdere dette. Sender deg en klem på veien. Dette er det nok bare du, i samråd med veterinær, som kan avgjøre Anonymkode: 8bd63...513 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni #5 Skrevet 17. juni Min seniorhund har det veldig bra, og han har fortsatt god fysisk helse. Kan gå lange turer og klar for ny tur senere på dagen. Opplever likevel at han ikke er så kvikk i bevegelsene, og litt søvnig igjennom dagen. Jeg har ofte trått varsomt sånn at han skal få sove i fred så mye han trenger. Når vi leker blir helt vill, spesielt når vi leker med godbiter, han hopper og spretter og lyser opp som alltid. Jeg tenker det er viktig å opprettholde den leken og spenningen for seniorhunden også. Jeg tror mange kan begynne å kjede seg, fordi vi tenker at de trenger mer hvile enn de kanskje gjør. Jeg har i allefall erfart det, og endret meg i forhold til det, mer lek, spesielt «snuse-lek» og han virker mer våken og kvikk igjennom dagen som resultat av det. Anonymkode: 71396...907 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå