Hva stemmer økonomer på?

[PrivatiserAlt]

Jeg syns det er vanskelig å se et parti et parti som fronter bærkraftig, framtidsrettet økonomisk politikk som økonomer kunne tenke seg å stemme på. 

Det virker som de fleste politikere ønsker en stor velferdsstat og har enorm tillit til sine egne evner til å styre økonomiske parametere som pris og etterspørsel. 

Økonomer har som regel et mer kritisk perspektiv på dette, både teoretisk og praktisk. 

I Norge, så har Høyre stått for en enorm økning i statens utgifter i den tiden de har vært ved makten. Høyre har tradisjonelt vært partiet som har forsynt seg av overklassen. Koronastøtten var omfordeling av skattepengene våre til Stordalen og rikingene, men om en ser bort fra denne gyldne anledningen til å vise at en driter i nedre samfunnsjikt, så gjør de ikke mye for høyere lønnede økonomer som ikke er rike. De har økt antallet byråkrater, de har økt statens utgifter, de har ikke korrigert noen som helst kurs. 

Frp er et parti som flest ikke-akademikere stemmer på, og de fokuserer på fullstendig prinsippløshet, plukker saker ut ifra hva mannlige industriarbeidere biter på. De later som om de er liberale, men de vil egentlig ha samme velferdssystem som de fleste andre og er i virkeligheten mer konservative og fronter kulturproteksjonistiske tiltak, som nei til innvandring og symbolpolitiske utspill. De oppfører seg ikke som et økonomisk liberalt parti, men som et ekte arbeiderparti. 

Arbeiderpartiet derimot, har en høy grad av mastergrad-velgere, og Sosialistisk venstreparti har faktisk overvekt av mastergrad-velgere. Dette passer ikke godt med at disse partiene skulle vært forkjempere for lavtlønnede og arbeiderklassen. Dette er typiske dame-partier. Ikke mye igjen av den mannlige industri-arbeideren. De har som første prioritet at makt skal konsentreres og at tjenester skal produseres av byråkrater. Det er stikk i strid med all fornuftig økonomisk teori, og hverken BI eller NHH-folk vil stemme på Ap eller SV. 

Så hva stemmer økonomene på? Hva er økonomenes go-to parti?

[Druid]

PrivatiserAlt skrev (1 time siden):

Så hva stemmer økonomene på? Hva er økonomenes go-to parti?

Erfaringsmessig : Ap og Høyre. Jeg vil tro en del stemmer Venstre, men økonomer forstår tall og betydningen av politisk kjøttvekt. 

Det er nok en del økonomer som ikke forstår hvordan Norge fungerer økonomisk, men det er ganske få. 

 

[PrivatiserAlt]

Druid skrev (4 minutter siden):

Erfaringsmessig : Ap og Høyre. Jeg vil tro en del stemmer Venstre, men økonomer forstår tall og betydningen av politisk kjøttvekt. 

Det er nok en del økonomer som ikke forstår hvordan Norge fungerer økonomisk, men det er ganske få. 

 

Så stabilitet, framfor alt. 

[Druid]

PrivatiserAlt skrev (5 minutter siden):

Så stabilitet, framfor alt. 

Jeg vil tro det er det viktigste økonomer som skjønner konsekvensen av risiko tenker på når de skal stemme ja. 

[K.B.]

Du finner selvfølgelig økonomer langs hele det politiske spekteret. At du er økonom betyr på ingen måte at du nødvendigvis forstår makro og mikroøkonomi på skalaen som trengs for å styre et land. Det spørs jo veldig hva slags økonomisk utdannelse du har, men din politiske tilhørighet vil også farge dine ideer, se på høyresiden som tror at å styre et land og en bedrift er det samme...

Endret mandag kl 15:00 av K.B.

[Anononyma]

Jeg er økonom, stemmer sannsynligvis AP til høsten, men vipper også veldig mot MDG. Det endelige valget må jeg nok ta der og da  

[DenEnesteMannenHer]

Jeg er økonom og har stemt AP (x2), SV (x2), MDG og Rødt.

[Mandagsunge]

Hen eg kjenner hellar mest most SP.

[Karen1987]

Ifølge SSB har Miljøpartiet De Grønne de høyest utdannede velgerne blant de norske stortingspartiene.

[test1e]

Karen1987 skrev (1 time siden):

Ifølge SSB har Miljøpartiet De Grønne de høyest utdannede velgerne blant de norske stortingspartiene.

Medlemsmassen i Nasjonal Samling hadde i snitt høyere utdanning enn resten av befolkningen

[LeveMannen]

Det er jo mange retninger og filosofier blant økonomer da. Og du finner alt fra rene kommunister til fritt marked liberalister og alt imellom blant økonomer.

Du hadde kanskje kommet litt nærmere hvis du hadde spesifisert hva økonomene jobbet med. Innen det offentlige, eller private, eller NGO'er og ideelle/aktivistiske organisasjoner.

[Karen1987]

test1e skrev (6 timer siden):

Medlemsmassen i Nasjonal Samling hadde i snitt høyere utdanning enn resten av befolkningen

Å sammenligne MDG med nazister er drøyt. Skjerp deg.

[PrivatiserAlt]

DenEnesteMannenHer skrev (21 timer siden):

Jeg er økonom og har stemt AP (x2), SV (x2), MDG og Rødt.

Spennende. Da verdsetter du andre aspekter høyre i politikken, enn akkurat ressursoptimalisering i samfunnet/fagområdet ditt?

[PeeWee]

PrivatiserAlt skrev (3 timer siden):

Da verdsetter du andre aspekter høyre i politikken, enn akkurat ressursoptimalisering i samfunnet/fagområdet ditt?

Hvordan betyr iberalisme mer optimal ressursallokering egentlig? Det man heller ser er vel at det suboptimalt, gitt forutsening at nytten av en viss pengesum ekstra avtar etter hvor mye ressurser du har fra før av?

[PrivatiserAlt]

PeeWee skrev (8 minutter siden):

Hvordan betyr iberalisme mer optimal ressursallokering egentlig? Det man heller ser er vel at det suboptimalt, gitt forutsening at nytten av en viss pengesum ekstra avtar etter hvor mye ressurser du har fra før av?

En løser blant annet hvor mye melk som skal bli yoghurt og hvor mye som skal bli ost ut ifra betalingsvilje, istedenfor at en byråkrat skal bestemme hvem som skal få hvor mye. 

På samme måten trenger en ikke kaste bort flere overleger på å bestemme hvem som skal få snakke om traumene sine, hvor raskt/innen hvilken tidsfrist, i hvor mange minutter, om en bare orienterer seg etter betalingsvilje. 

Endret i går, 12:00 av PrivatiserAlt

[Helene]

Jeg var økonom før uføre. De senere år har jeg også blitt medeier i en bedrift. Vet ikke hva jeg skal stemme i år. På ene siden har jeg personlige interesser. På andre siden tenker jeg på firmaet og mange arbeidsplasser. Tenker på miljøet. MDG kommer jeg ikke til å stemme på. De tenker oslogryta, ikke hele landet. 

Leste en artikkel nylig. Finnmark har færrest Elbiler i hele landet, og landsdelen ble kritisert. Tror at de som skrev dette ikke er klar over avstander. Har i mange år ønsket å besøke Nordkapp. Om man flyr til Tromsø, har man fortsatt 90 mil igjen å kjøre. Hvor mange ladestasjoner finnes på vegen?  

Jeg bruker elimineringsmetoden foreløpig. Tror jeg kommer til å stemme på et mindre parti i år. Man kan aldri bli enig i ett parti. Men stemmer på det partiet jeg er minst uenig med. 

Men jeg bruker stemmeretten. Om jeg ikke klarer å bestemme meg, så går stemmen min til Pensjonistpartiet. 

[PeeWee]

PrivatiserAlt skrev (22 minutter siden):

På samme måten trenger en ikke kaste bort flere overleger på å bestemme hvem som skal få snakke om traumene sine, hvor raskt/innen hvilken tidsfrist, i hvor mange minutter, om en bare orienterer seg etter betalingsvilje.

Dette betyr kort og godt at de som har god betalingsevne kan få mye mer tjenester enn de trenger mens de som ikke har god betalingsevne ikke f¨år tilgang til tjenester de strengt tatt hadde trengt. Så man snakker ikke om maksimal optimalsering, men heller å gi masse til de ressurssterke og la de andre dø?

Slik sett så fremstår du litt som en utdatert fortidslevning. Bygger alt på teorier som var grusomt kule rundt sytti og åttitallet, men som folk har sett mer og mer bortfra senere. 

Endret i går, 12:22 av PeeWee
glemte noe

[Stonegiant]

test1e skrev (20 timer siden):

Medlemsmassen i Nasjonal Samling hadde i snitt høyere utdanning enn resten av befolkningen

En resten av befolkningen, ja. Uten at jeg gidder sjekke det opp, så trur jeg det er sant for de aller fleste partiene våre.

[PrivatiserAlt]

PeeWee skrev (2 minutter siden):

Dette betyr kort og godt at de som har god betalingsevne kan få mye mer tjenester enn de trenger mens de som ikke har god betalingsevne ikke f¨år tilgang til tjenester de strengt tatt hadde trengt. Så man snakker ikke om maksimal optimalsering, men heller å gi masse til de ressurssterke og la de andre dø?

Slik sett så fremstår du litt som en utdatert fortidslevning. Bygger alt på teorier som var grusomt kule rundt sytti og åttitallet, men som folk har sett mer og mer bortfra senere. 

Jeg uthever trenge. Poenget er at å trenge, et behov er sjeldent fullstendig uelastisk, og sjeldent snakk om liv/død. De færreste konsultasjoner i helsevesenet handler om liv/død her og nå. En av de aller største kontaktårsakene i allmennpraksis er muskel-skjelettplager, og det handler nesten aldri om liv eller død. 

Så poenget mitt er at skal staten ta ansvar for tilbud og etterspørsel for alt, fordi noen får kreftformer og sjeldne sykdommer hvor behandling koster en bil i året og mer, så er dette et veldig kostbart rettferdighetsperspektiv, med mye urettferdig byråkratfordeling som følger. 

Tannhelse løses i et privat marked. Hvorfor kan en ikke skille finansiering, omfordeling og tjenesteproduksjon? Vi har for mange forvaltere. Det er ikke bærekraftig. 

[Illuminatum]

Får da håpe at økonomer flest får med seg hva som skjer i landet vårt.

AP har vært garantisten for stabilitet, men dette er endret på kort tid. Formuesbeskatningen har nær doblet seg siden AP tok over roret. De store selskapene hvor staten og utlendinger er aksjonærer merker ikke dette, men bedrifter hvor nordmenn eier aksjene merkes.

Det er nå mange bedrifter hvor det ikke lengre er økonomi til å ta ut utbytte for å betale formuesbeskatningen, men eierne må låne penger fra banker for å betale skatten. Dette hører ikke hjemme noen steder.

Ustabiliteten i politikken har også medført at mange har mistet troen på Norge som et stabilt land med forutsigbare rammevilkår. Dette bidrar blant annet til at Norge har renter som er dobbelt så høye som i Sverige. Så klart er dette ikke eneste årsak.

Støre bruker som kronargument når han skal forsvare seg mot hvorfor renten ikke går ned, og hvorfor folk har fått dårligere råd at det er arbeid som er førsteprioritet. Samtidig er staten søkkrik og Støre-regjeringen har håvet inn 130 milliarder mer i skatt de siste fire årene. Har du merket den gedigne skatteøkning i bedre tjenester?

Men hvordan går det egentlig med jobbtallene i Norge?
Ledighetstallene har økt siden 2022, ifølge SSB. Enda mer alarmerende: Andelen i befolkningen som er i jobb har gått ned hvert år siden 2022. Arbeiderpartiets viktigste valgløfte i 2021 var at andelen i jobb skulle øke. Det slo de også fast i programmet sitt. Samtidig skrev de at en lavere sysselsettingsgrad er blant de mest alvorlige utviklingstrekkene.

Okei. Så hva sier SSB om denne sysselsettingsandelen?
«Regjeringen har som mål at sysselsettingsandelen i Norge i 2030 skal øke til 82 prosent av befolkningen i alderen 20–64 år, men utviklingen de siste tre årene har dessverre gått motsatt vei».  Og: «Nedgangen i sysselsettingsprosenten må blant annet sees i sammenheng med den beskjedne økonomiske veksten Norge har hatt i løpet av de siste par årene»
Det er jo ganske dårlig nytt for både Arbeiderpartiet og for Norge.

Næringslivets investeringer sank med 3 prosent i fjor, og er tilbake på om lag nivået før pandemien.
Støre må gjerne skryte av egne resultater, men det blir ikke mer sant av den grunn.

Alle piler peker nå i feil retning. Det er kjedelig for Støre, men det er likevel et faktum.

Noen eksempler:

Mens regjeringen snakker om vekst, tørker kapitalen ut | Finansavisen
Formuesskatt, Gründere | Gründer i knipe: Skal han flykte fra formuesskatten eller skrinlegge drømmen?
Sveits, Trygve Slagsvold Vedum | Vedums nye exit-tall: 82 megarike utflyttere på to år
Private eiere flytter fra Norge. Hva er problemet med det?
Det betyr noe hvem som eier en bedrift | DN
Rikinger flytter fra Norge – Siste nytt – NRK