Mine barn ikke ønsket i konfirmasjonen av hans barn?

[AnonymBruker]

Reagerte på at når han snakket om konfirmasjonen av sin sønn så nevnte han aldri mine barn når han snakker om hvem som skulle være tilstede. 

Så jeg spurte rett ut, og han svarte at det er fordi de er voksne og studerer langt unna. Han regnet ikke med at de ville bruke penger på fly for å komme. I går snakket han igjen om konfirmasjonen og igjen unnlater han å nevne de. Føles ikke ut som de er ønsket der når han ikke inkluderer de. Det er ikke dårlig tone imellom de så skjønner ikke hvorfor han ikke syns det er en selvfølge at de blir invitert ihvertfall.

Bare meg som syns dette er merkelig?

Forholdet mellom hans sønn og mine barn er også helt greit. 

 

 

Anonymkode: ff57b...b2c

[AnonymBruker]

Men da må du jo si at de bør inviteres, så de får velge selv, ikke anta at de er uønsket. Han har jo muligens rett.

Anonymkode: db8b1...222

[BobbySocks]

Hadde de kommet da?

[AnonymBruker]

Men guri. Spør rett ut da. «Er *barnas navn* invitert i konfirmasjonen?» istedet for å bare annta at de ikke skal få komme. Hvis de har bodd med dere før de begynte å studere så er det temmelig merkelig å ikke invitere. De er jo en del av familien. 

Anonymkode: 83423...63d

[AnonymBruker]

Du spør. Han gir et svar. Du presiserer at de nok setter pris på en invitasjon. Han får begrunne videre. Dere blir enig om en løsning, og snakker med respektive barn om den. 

Det kalles kommunikasjon. 

Anonymkode: 8aacf...403

[Blått]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du spør. Han gir et svar. Du presiserer at de nok setter pris på en invitasjon. Han får begrunne videre. Dere blir enig om en løsning, og snakker med respektive barn om den. 

Det kalles kommunikasjon. 

Anonymkode: 8aacf...403

Dette. Du må slutte å anta TS og faktisk snakke med han. Kommunikasjon. 

[AnonymBruker]

Konfirmasjon er noe av det kjedeligste i verden for studenter, han tenker vel han gjør dem en tjeneste. Men spør ham? Si at du synes det hadde vært hyggelig? 

Anonymkode: 8d142...dd9

[AnonymBruker]

Ikke ødelegg for barna dine, tipper de er overlykkelige over å slippe å bruke tid å penger på en konfirmasjon til noen som ikke er familie engang.

 

Anonymkode: 006bf...33f

[AnonymBruker]

Hvem i alle dager ønsker å bruke penger på reise og gave for å delta i konfirmasjon?

Her er selvsagt det eneste logiske å ta en telefon til dine barn, nevne konfirmasjonen, og lufte at de vel ikke ønsker å komme pga. avstanden og kostnadene ved å reise. «Konfirmasjon er jo temmelig kjedelig uansett». Da får du barna dine sin reaksjon, og kan agere deretter.

PS: Som bonus er ingen invitasjon = ingen gave. Og det setter nok også barna dine pris på å slippe å kjøpe.

Anonymkode: de1df...277

[Carrot]

Noen spm,
Har barna dine snakket om å komme i konfirmasjon?
Har ungene et nært forhold til hverande?  

Er dette en problemstilling fordi DU føler på det eller er den reel i form av at dette har vært en greie i andre settinger at det er mine vs dine unger? 

[AnonymBruker]

Har dere vært sammen lenge? Har barna bodd sammen?

Jeg var ikke i konfirmasjonen til mine stesøsken, har aldri bodd sammen, møtes bare et par ganger i året hos min forelder. Hadde vært helt unaturlig for meg å skulle ha deltatt i noe konfirmasjon.

Anonymkode: 16c2e...e40

[AnonymBruker]

Veldig dumt å anta at de ikke kommer og derfor ikke invitere. Mye hyggeligere å få valget selv om å takke nei.

Anonymkode: 613da...f4f

[AnonymBruker]

Er det slik at du og han har bodd sammen, med begge deres barn hjemme, slik at disse barna har vokst opp som en form for søsken? 
Eller var barna dine i praksis flyttet hjemmefra når hans barn begynte å bo sammen med deg? 

Er dere egentlig samboer? Og har vært det lenge? Eller er dere bare kjærester? 
Var hans barn i dine barns konfirmasjoner? 

Jeg kan ikke se for meg at en student vil bruke tid og penger på å komme i en konfirmasjon til annet enn eget biologiske søsken. Og selv da vil jeg anta studenten hadde forventet at foreldrene inkluderte denne i gaven (og helst betalte hjemreisen også.) 

Du er vel tilstede som fars kjæreste/samboer. Og dermed en del av denne tenåringens liv. 
Men dine voksne barn er egentlig ikke noen del av tenåringens liv. Det de har til felles, er at deres foreldre har valgt å være sammen. Altså vil det kun være naturlig at de er sammen i sammenhenger der dere som par inviterer. 

Snakk med barna dine, og hør hva de tenker. 
Vil tippe at de ikke har tenkt på at det skulle være aktuelt at de kom i konfirmasjonen en gang. 
Og da har de jo fått spørsmålet om hva de tenker, og vil ikke føle at de har blitt "utelatt". 
Bare husk å ikke overfør din indignasjon på dem. Dette er ikke et forsøk på å forskjellsbehandle barna. 

Anonymkode: 91951...84a

[Hedda-78]

Men altså, du er litt tafatt her. Du må jo spørre ham direkte. Er de velkomne eller ikke?