Diskusjon/uenighet foran svigerfamilie med mannen- jeg blir flau

[AnonymBruker]

Jeg synes mannen min er veldig intens og dominerende noen ganger,  og "krever" å vite veldig mye som jeg tenker er unødvendig- og at jeg tidvis føler meg "kvelt". 

I dag var vi hos foreldrene hans. For det første så er sønnen vår på 6.år kommet inn i en fase hvor han har veldig sterke følelser. Han har egentlig alltid vært en stillferdig og rolig gutt,  men nå i det siste reagerer han plutselig veldig sterkt på ulike situasjoner. Jeg tror jo det er fordi han utvikler seg veldig kognitivt, han får med seg og forstår enormt mye mer av det som skjer rundt han osv. Uansett så reagerte sønnen vår sterkt på at han ikke fikk is når det var 15 minutter til middagen var ferdig. Han begynte å gråte høylytt , bli sur og ropte mye. Mannen min reagerte flere ganger med det jeg synes var sinne og si strengt til han at det var nok , han måtte slutte å tulle osv. Dette førte egentlig bare til en forsterkning av oppførselen til sønnen vår.

Til slutt fjernet jeg sønnen vår bestemt ,men rolig ut til et annet rom. Da begynte han å kaste puter og dyner rundt i rommet mens han hylte. Jeg satt meg bare ned på gulvet uten å si noe og var helt rolig. Han kastet også en pute rett på meg , men jeg bare satt der uten å si /gjøre noe. Etter en liten stund roet han seg ned,  og da snakket vi sammen på en ordentlig måte. Da var sønnen min lei seg fordi han hadde kastet på meg og ba om unnskyldning,  og vi ryddet opp sammen. Det var egentlig også altfor lenge siden han hadde spist, så tror det var mye av årsaken til at han reagerte slik. Mannen min ble da sur- fordi han mente jeg var for mild - og denne diskusjonen tok han foran foreldrene sine med meg.

Senere sendte jeg meldinger med kusina hans angående en konsert meg og henne skal på om noen dager. Jeg fortalte mannen min hvem jeg skrev med og hva temaet var, men han ville absolutt stå over meg og lese hva jeg skrev til henne mens jeg skrev - og hva hun svarte. Da gikk jeg bare litt vekk, og da sa han "herregud " kjempe høyt. Da spurte moren hans hva det var, og da sa han at jeg ikke gadd og vise han meldingene jeg skrev med kusina hans og at jeg skjulte det. Jeg sa ingenting, men jeg synes at hele besøket var fryktelig flaut - og jeg ble flau over oppførselen hans.

Etterpå i bilen på vei hjem, var han skikkelig sur på meg og kjeftet på meg for måten jeg hadde oppført meg på - at jeg ikke ville vise han meldingene og at jeg hadde "sabotert" da han satte grenser for sønnen vår ved å være for snill. Jeg sa at jeg ikke ønsket å ta den diskusjonen foran barna, men han nektet å høre.

Nå sitter jeg her og er litt i tvil , var det jeg gjorde virkelig så galt? Eller er det riktig av meg å reagere på oppførselen mannen viste ? 

Trenger litt råd utenfra... eller noen som ser situasjonen utenfra. 

Anonymkode: 42737...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg synes mannen min er veldig intens og dominerende noen ganger,  og "krever" å vite veldig mye som jeg tenker er unødvendig- og at jeg tidvis føler meg "kvelt". 

Det var vel egentlig nok å lese den første setningen din, for å vite at dette ikke er noe godt forhold. 

Anonymkode: c2057...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var vel egentlig nok å lese den første setningen din, for å vite at dette ikke er noe godt forhold. 

Anonymkode: c2057...304

Joda, men en ting er at jeg har denne følelsen - men kan jo hende at jeg får denne følelsen når andre ikke hadde fått det.. Altså at jeg tåler for lite før jeg synes det. At det er jeg som må arbeide med meg selv.  Derfor jeg spør om noen andres øyne på saken... Om hvordan andre hadde reagert i en slik situasjon. 

Ts

Anonymkode: 42737...846

[AnonymBruker]

Du tar ikke feil. Du kan kun rett. For en elendig mann. Ville kvittet meg med han.

Anonymkode: 6039c...75f

[Daria]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Joda, men en ting er at jeg har denne følelsen - men kan jo hende at jeg får denne følelsen når andre ikke hadde fått det.. Altså at jeg tåler for lite før jeg synes det. At det er jeg som må arbeide med meg selv.  Derfor jeg spør om noen andres øyne på saken... Om hvordan andre hadde reagert i en slik situasjon. 

Ts

Anonymkode: 42737...846

Din følelser er dine følelser og din fasit for deg, helt uavhengig av hva andre ville følt i liknende situasjoner. Det er bare du som kan avgjøre hva som er akseptabelt for deg å leve med og hva slags forhold du ønsker. Man har forskjellige grenser, det er ikke de som tåler mest som setter standarden for alle.

[Nonstop1]

En ting er at han syntes du var for mild. Å være litt uenig om oppdragelse er helt normalt. Jeg er helt enig med deg om at disse diskusjonene kan tas når man er bare foreldrene for å sammen finne ut hva dere ønsker å gjøre i fremtiden.

Og det at han gjør ett nummer ut av å ikke få lese meldingene dine er grenseoverskridende for min del.

Han oppfører seg ufint i begge disse situasjonene.

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg hadde jeg krevd to ting av denne mannen:

1. Vi måtte sammen gå i foreldreveiledning.

2. Vi måtte sammen gå i parterapi.

 

Ut fra hovedinnlegget ditt, Ts, så leser jeg at du ser barnet ditt og du lærer barnet å regulere egne følelser, og ikke minst, du er et godt eksempel for barnet ditt. Du reflekterer også over barnets adferd i aktuell situasjon, og du innså at årsak til at barnet trolig fikk et slikt humør nå var for lenge siden forrige måltid. Ergo er du også ute etter å finne løsninger for å forebygge.

Du ønsker også å ta hensyn til dine barn ved å ikke ville diskutere oppdragelse og reaksjoner på barnas adferd foran barna. 

Din mann, derimot, han viser overdrevent sinne, han er ganske grenseløs på en måte som gjør at han ikke ser egne barn, ikke tar hensyn til dem og ikke har et bevisst forhold til sin foreldrerolle.

I tillegg respekterer din mann heller ikke deg eller dine grenser. Han er kontrollerende og invaderende, han har muligens et sinnemestringsproblem og mulig også et sjalusiproblem. 

Dette er såpass alvorlig at hadde det vært meg hadde jeg avsluttet forholdet om han ikke ville være med i både parterapi og foreldreveiledning. (Og jeg ville fortalt hans familie hvorfor det ble slutt, slik at de kanskje kan følge med når han ev har samvær med barna.)

Men, jeg hadde vært villig til å gå i parterapi og virkelig jobbe for forholdet - hvis han var villig til det samme. Foreldreveiledning ville vært et ufravikelig krav. 

❤️

Anonymkode: 95cb1...ff7

[AnonymBruker]

Nonstop1 skrev (1 minutt siden):

En ting er at han syntes du var for mild. Å være litt uenig om oppdragelse er helt normalt. Jeg er helt enig med deg om at disse diskusjonene kan tas når man er bare foreldrene for å sammen finne ut hva dere ønsker å gjøre i fremtiden.

Og det at han gjør ett nummer ut av å ikke få lese meldingene dine er grenseoverskridende for min del.

Han oppfører seg ufint i begge disse situasjonene.

Han forsvarer det med at han synes det er sårende at jeg ikke ønsker å vise , eller vil skjule, meldinger fra en som er ektemannen min. At jeg er for privat,  og at jeg holder han utenfor med hensikt, når han bare er nysgjerrig på livet mitt.. Eller ønsker at vi kan samtale / ha en dialog om hverdagslige ting når vi er gift.  Men at jeg ikke har det samme ønske når jeg "skjuler " (som han opplever det ) det jeg skriver. 

Ts

Anonymkode: 42737...846

[Ivasjo]

Angåande situasjonen med sønnen din er det nok ein naturlig måte fedre kan reagere på- dei klarer ikkje lese situasjonen og barnet slik som du gjer- da du mest sannsynlig bruker mest tid med han. Kan kjenne igjen reaksjonen i eigen mann, og det du gjorde er noko eg også ville gjort. Pleier da sjølv så fort anledningen er der å forklare mannen hvorfor eg gjorde som eg gjorde og hva som er problematisk med metoden han valgte og spør om han kan «se det» sjølv. Viss dette er noko nytt sønnen din er inne i kan det vere lurt å ta ein samtale der dokke tenker ut måter ein kan handtere dette på- som dokke er enige om og har som verktøy. Når det gjelder meldingene du skrev med kusina- det har han ingenting med! Det høres ut som eit usunt kontrollbehov og usikkerhet hos mannen. 

Endret 15. juni av Ivasjo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du tar ikke feil. Du kan kun rett. For en elendig mann. Ville kvittet meg med han.

Anonymkode: 6039c...75f

Ja, det er jo det vanlige rådet her på KG, kvitt deg med han... dump ham.. osv.   Sååå enkelt liksom. 

På meg virker det som at du er fryktelig hårsår på ubetydelige detaljer.

Anonymkode: d9042...c01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han forsvarer det med at han synes det er sårende at jeg ikke ønsker å vise , eller vil skjule, meldinger fra en som er ektemannen min. At jeg er for privat,  og at jeg holder han utenfor med hensikt, når han bare er nysgjerrig på livet mitt.. Eller ønsker at vi kan samtale / ha en dialog om hverdagslige ting når vi er gift.  Men at jeg ikke har det samme ønske når jeg "skjuler " (som han opplever det ) det jeg skriver. 

Ts

Anonymkode: 42737...846

Det blir litt som gaslighting. En helt vanlig ting som å skrive private meldinger med feks venner, da sier han at du skjuler ting hvis du ikke viser alt og at det er feil, at du her noe å skjule. Det han gjør er feil, men han får det til å virke som at du er den som gjør noe galt. Blir litt som hvis noen sier masse stygge ting til deg uten grunn og deretter si at du er så sint og sur hvis du forsvarer deg.

Anonymkode: 46f25...ad9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er jo det vanlige rådet her på KG, kvitt deg med han... dump ham.. osv.   Sååå enkelt liksom. 

På meg virker det som at du er fryktelig hårsår på ubetydelige detaljer.

Anonymkode: d9042...c01

Kan du utdype ?

Ts

Anonymkode: 42737...846

[AnonymBruker]

8 positive svar hvor ts ikke skal tas, eller det er vel 9 nå, hva skjer KG???

Anonymkode: 09579...731

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager sitter du bare der mens ungen din kaster ting på deg?? Og i tillegg hjelper til med å rydde etterpå??

Anonymkode: 37bd4...5b8

[AnonymBruker]

Nei, fytti! Psykisk manipulering fra han mannen din!

Anonymkode: 1e282...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor i alle dager sitter du bare der mens ungen din kaster ting på deg?? Og i tillegg hjelper til med å rydde etterpå??

Anonymkode: 37bd4...5b8

Det her tenker jeg også.. dette er inne å lære ungen å regulere følelser men å lære ungen at det er greit å utagere for 'man kan jo prate om følelsene etterpå'.

Anonymkode: 814c3...04e

[Hulderen]

Dine meldinger med andre er private. Det er respektløst overfor dem å vise meldingene til din mann. Hvis han skal lese det som står, så får dere opprette en felleschat, slik at de du skriver med ser at mannen din også leser meldingene. 

Det blir jo som en telefonsamtale. Setter man den på høytaler, så informerer man den i andre enden om det.

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Han forsvarer det med at han synes det er sårende at jeg ikke ønsker å vise , eller vil skjule, meldinger fra en som er ektemannen min. At jeg er for privat,  og at jeg holder han utenfor med hensikt, når han bare er nysgjerrig på livet mitt.. Eller ønsker at vi kan samtale / ha en dialog om hverdagslige ting når vi er gift.  Men at jeg ikke har det samme ønske når jeg "skjuler " (som han opplever det ) det jeg skriver. 

Ts

Anonymkode: 42737...846

Det høres sykelig ut! Hvorfor må han stå over deg å lese, om han egentlig ønsker seg en samtale? Han spurte hva og hvem du skrev med, du svarte. Det er ekstremt kontrolerende å måtte se det selv. Høres skumelt ut! 

Endret 15. juni av Pippi Lotta

[SPOCA]

Han høres ekstremt kontrollerende ut. For meg virker ikke dette bra, i det hele tatt. Bare det at han skal ha rett, at han konfronterer deg foran andre på denne måten, hakker på deg og kontrollerer deg, er for meg virkelig ikke gode tegn. Spør deg selv: synes du dette virkelig er greit? Han skal ikke holde på slik. Han er lite respektfull.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor i alle dager sitter du bare der mens ungen din kaster ting på deg?? Og i tillegg hjelper til med å rydde etterpå??

Anonymkode: 37bd4...5b8

Ungen hadde jo nettopp blitt ropt i trynet på av far, og han var allerede uregulert. Gud forby at man viser forståelse for at det blir for mye for et lite barn, og dermed venter til raseriet er ferdig. Mitt barn har aldri vært mottakelig for noe som helst de gangene hun har vært såpass overveldet. Jeg tipper gutten her er lik. 

Anonymkode: 1e282...7da