Betaler dere for gode karakterer på ungdomsskolen?

[AnonymBruker]

Nei. Barna må selv forstå verdien i dette, og det er ikke penger. Alt skal ikke  handle om penger

Anonymkode: 068d2...bec

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så den som jobber hardt får mindre betalt,  og den andre får godt betalt fordi han er intelligent? 

Det er vel heller ikke så vanskelig å få sekser på yrkesskolen? 

 

Anonymkode: 4620b...04a

Mesteparten får ikke sekser , slik er systemet oppbygget. Ja den som jobber får mindre betalt. Slik resten av samfunnet og er oppbygd. Det er  Titler som gir lønn, ikke hvor hardt en jobber.

[Kålrota]

Vi har ikke betalt for karakterer, jeg har veldig lite tro på ytre motivasjon på den måten. Prøver å jobbe med forståelsen av læring i stedet. 
Som lærer har jeg hatt noen elever som har blitt betalt, de er gjennomgående mye mer opptatt av selve karakteren enn hvordan de kommer dit. Jeg tenker ikke det er en særlig nyttig holdning til prestasjoner. 
Jeg synes generelt mye fokus på karakterer er frustrerende. 

Endret mandag kl 06:47 av Kålrota

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du har altså betalt baret ditt nesten 14.000 kroner for gode karakterer? Hva om hen kunne jobbet hjemme for de pengene i stedet, og lært verdien av å arbeide? Hva tenker du at barnet ditt lærer av å få betalt av foreldre for å gjøre noe som burde være i barnets egeninteresse?  

 

Anonymkode: a8aeb...abf

Godt poeng, men i dagens samfunn då blir ikke det en gjør hjemme verdsatt når en skal ha jobb. Det er karakterer som betyr noe for å kunne opp å det en ønsker, kanskje hen ikke ønsker så mye nå. Men om 10-15 år kanskje hen ønsker noe mer utdannelse, da vil hen ha et godt grunnlag

[AnonymBruker]

Sønnen min på 16 går ut med kun 6'ere og 5'ere fra ungdomsskolen nå, og ikke én gang har penger vært motivasjon for gode karakterer. God utdannelse har vært motivasjonen, og det burde være god nok motivasjon i seg selv. 

Anonymkode: d5761...691

[AnonymBruker]

Ikke alle har en innvendig motivasjon. Det er anbefalt hos barn som f.eks. har ADHD eller autisme å tilføre kunstig motivasjon. Men da midlertidig som kan avsluttes når det ikke trengs lengre, uten at det føles som en straff.

Mine barn fikk klistremerke hver gang de klarte å gå på potte (ingen "straff" om de gjorde fra seg i bleien). Dette pushet de litt ekstra da ingenting annet fungerte. Senere trengte vi ekstra motivasjon for sprøyte (blodprøver, vaksiner), og da ble det en liten legopakke (til rundt hundrelappen).

Da jeg var barn, så hadde jeg en angstlidelse som forhindret meg i å gjøre visse ting. Jeg sto og vippet på å komme over kneipa, men trengte den ekstra pushen for å komme over! For hvert steg jeg klarte, så fikk jeg et tegneseriehefte (verdi ca 15-26 kr). Det ble videreført til belønning for 5ere og 6ere.

Mine barn får ikke belønning for gode karakterer. Der har de heldigvis indre motivasjon.

Anonymkode: 61270...c79

[Kålrota]

Nesten ingen i den alderen har innvendig motivasjon, det er jo det jeg mener det er så viktig å jobbe med. Problemet utsettes bare, de vil jo ikke møte slike tilstander på universitetet for eksempel. (Ikke i alle jobber, heller). 

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (21 minutter siden):

Nesten ingen i den alderen har innvendig motivasjon, det er jo det jeg mener det er så viktig å jobbe med. Problemet utsettes bare, de vil jo ikke møte slike tilstander på universitetet for eksempel. (Ikke i alle jobber, heller). 

Flere foreldre vil da nok mene at de utsetter «problemet» med manglende motivasjon til de har blitt eldre og modenheten i større grad har kommet og indre motivasjon med det og betaling var bare kortsiktig løsning på kortsiktig problem.  

Jeg anser det som ganske vanlig å mangle modenhet og indre motivasjon i spesielt 8-9 og også 10. trinn.  Det er masse fag som føles helt meningsløse. 

Når min eldste gikk ut av ungdomsskolen som 16-åring hadde han 0 ide om hva han ville gjøre etter vgs. Ett år på vgs og han fant ihvertfall ut hvilke programfag i vg2. Nå etter vg2 har han fått konkret mål å jobbe etter, nå vet han hva han skal søke etter vg3.   Mye har skjedd når det gjelder modenhet. 

Samtidig går yngste disse dager ut av ungdomsskole, ny runde med vet ikke hva gjøre etter vgs. Tok sin tid i vinter bare å velge skole og program.  

Noen har drivet og bevisstheten om egne ferdigheter tidlig, andre ikke. I 8. trinn så kom en 2er på karakterkortet for yngste, men gikk ut av 10. trinn med over 5 for den indre motivasjonen kom med modenheten. 

På vgs kommer mer frihet til å velge fag etter interesse og selvbestemmelse er gjerne en god motivator og sammen med modenhet så er jo problemet løst. 

Anonymkode: 5ca34...a51

[Kålrota]

Og i samfunnet ser man en utvikling av stadig flere unge voksne som ikke vet. På universitetet blir de altså oppringt av foreldre. Fnis. 
Jeg tror vi gjør barna våre en massiv bjørnetjeneste når vi pakker dem inn i bobleplast så lenge. 

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (6 minutter siden):

Og i samfunnet ser man en utvikling av stadig flere unge voksne som ikke vet. På universitetet blir de altså oppringt av foreldre. Fnis. 
Jeg tror vi gjør barna våre en massiv bjørnetjeneste når vi pakker dem inn i bobleplast så lenge. 

Bobleplast for at man viser de at hardt arbeid lønner seg? 

Anonymkode: e7630...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du jobber garantert under offentlige..

Anonymkode: e7630...004

Noen må jobbe der og. 

Anonymkode: 06c74...669

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (4 minutter siden):

Og i samfunnet ser man en utvikling av stadig flere unge voksne som ikke vet. På universitetet blir de altså oppringt av foreldre. Fnis. 
Jeg tror vi gjør barna våre en massiv bjørnetjeneste når vi pakker dem inn i bobleplast så lenge. 

Helt klart et problem, har selv blitt oppringt av foreldre, men vi ser i tråden at argumentene mot å gi penger spriker og at det ikke kan kobles kun til bobleplasting og det var også vanlig på 90-tallet da jeg var ferdig på ungdomsskolen. 

De sprikende argumentene er at noen sier det gir karakterpress, andre for store krav, eller utsetter «problem, er urettferdig mot de som ikke får 6, skader motivasjon hos seg selv om andre,  barna må ta ansvar selv, foreldre bør holde seg unna. 

Vi har fått utrolig mye dritt for at vi har brukt timesvis på å hjelpe ungene med å øve til prøver, øvd matte med de, diskutert fag.  Er det også en bjørnetjeneste eller la det grunnlaget for god læring ?

Det er forskjell på tilstedeværelse og overbeskyttelse. 

Anonymkode: 5ca34...a51

[AnonymBruker]

Vanligvis ikke, men når yngstemann, som har dysleksi og lærevansker, oppnådde 5 på 10. klasse eksamen i engelsk, fikk han 500 kr. 

Anonymkode: 77ff9...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ungdommen fortalte meg om en venn som får betalt for gode karakterer og synes det var urettferdig at det ikke ble gjort her i huset også. Gjør dere det? Hvor mye betaler dere og hvor bra må karakteren være? Har bare alltid tenkt at ungdommen kun straffer seg selv med dårlige karakterer.

Anonymkode: c484c...72e

Nei vi har aldri gjort det. Forstår ikke at det skulle være løsningen på noe? De skal jo videre på videregående, skal man betale de der også eller universitetet? 

Anonymkode: 83739...75d

[AnonymBruker]

Selv om fagene kjennes meningsløse så bør målet været at barnet lærer at det er mening i å alltid gjøre sitt beste. Det er jo kjempeviktig særlig i disse tider å lære seg at man ikke bare kan gjøre sitt beste når man synes det er gøy, men at også ting som umiddelbart virker tørt også kan bli givende å mestre. Tenker da på overføringsverdi til å f.eks. lære seg at å scrolle på TikTok kanskje virker mest givende i øyeblikket, så kan man finne mer langvarig glede i andre aktiviteter som ikke gir den samme umiddelbare dopamin-rushet. 

Hvordan får man til det da? Fins jo selvsagt ingen fasit for da hadde alle bare fulgt den. Men mye handler nok om at foreldre må være god forbilder og ikke selv lete etter enkle løsninger, sitte meningsløst å scrolle osv. Også må man være nyskjerrig på hvordan barna tenker, hvordan reflekterer de rundt tematikken de blir eksponert for på skolen osv, det sender signaler om at barnets meninger er verdifulle og de får i tillegg trent opp sine ferdigheter i refleksjon og argumentasjon. Derfra vil typiske refleksjonsoppgaver på skolen lettere mestres av barnet og lærelysten har bedre grobunn

Anonymkode: bd00a...881

[AnonymBruker]

Vi gjør det ikke, men vi feirer når noe er bra. Det kan like gjerne være fremgang i et problematisk fag som en sekser. Det er mer for å anerkjenne enn å belønne. 

Anonymkode: e685e...7c7

[Kålrota]

Tilstedeværelse er vel ikke det jeg forbinder med de foreldrene jeg har opplevd driver med betaling. For mange er nok det en måte å komme unna å hjelpe ungdommen med fagstoff, dessverre. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk betalt for femmere og seksere. Men ikke like mye som storebroren min som ikke var like flink på skolen. 

Anonymkode: c59c7...346

[AnonymBruker]

Nei, det har aldri falt meg inn å skulle betale ungene for karakterer. 
For det første er det for mange faktorer de ikke kan påvirke, som bidrar inn mot karakteren. 
Og det er jo sånn at noen har evner i en retning, og andre har evner i andre retninger. Og da blir det jo tull å betale det samme for en 5'er eller 6'er som kommer uten reell innsats, som for en 5'er eller 6'er som det brukes timesvis med læring og pugging for å oppnå. 

Vi har derfor fokusert mer på hva karakterene egentlig betyr og brukes til. 
Altså forsøke å skape en motivasjon for å få gode nok karakterer til å kunne bruke dem til det de ønsker. 

Karakterene på ungdomsskolen har jo EGENTLIG bare ETT bruksområde. De skal fungere til å få ungdommen inn på ønsket skole og linje på VGS. 

Så da snakker vi om det.
Hva slags linjer og skoler som kan være aktuelle. Og hva slags karakterkrav disse linjene har hatt, historisk sett. 
Hva betyr dette for ungdommen, og hvilket karaktersnitt må denne ha? 
Både med tanke på hvor høyt må det være for å kunne velge tilnærmet fritt? 
Hvor høyt må det være for å være relativt sikker på å ha et valg på minst 1 ønsket skole/linje. 
Hva med det som til enhver tid er "drømmevalget", hva skal til for å komme dit? 

Hos oss har dette ført til at ungdommen tar ansvar for eget liv, ved både å tenke på hva slags fag og linjer som føles aktuelt på VGS, og hvor høyt karaktersnitt de bør ha for å komme inn der de ønsker. 
Og så har de jobbet for å få gode nok karakterer til å ha reelle valgmuligheter når det endelige valget skulle tas. 

Vi bor i Oslo, så dette er ekstra viktig. Det er veldig stor forskjell på de gode og de dårlige skolene, og det er mange spesiallinjer med veldig få plasser, som det er ganske vanskelig å komme inn på. 

Mine barn hadde nok heller ikke sett på den kortsiktige gevinsten av noen 1000kr som tilstrekkelig til å motivere for gode karakterer over tid. Det hadde nok mistet interessen etter hvert. 
De kan jo gjerne tjene betydelig mer dersom de får seg en deltidsjobb. Så om pengene motiverer veldig, så kan det være de "driter i skole" så fort de får mulighet, og heller går for de mest lettjente pengene.  

Det er jo bedre å motivere dem til å tenke et steg frem, og veilede dem til å velge riktige muligheter for eget liv, på litt lengre sikt. 

Anonymkode: b9c40...5eb

[Kittykat]

Våre unge voksne barn fikk penger for standspunkt karakterne. De fikk 1000 kr for en 3 og så 100 kr for hver 0,1 opptil 4. Fra 5 til 6 så er det 200 kr for hver 0,1. Så de fikk "tjent" seg litt ekstra penger hver jul og sommer. Motivasjonen deres var uansett ikke pengene på slutten av semesteret, men de studerte noe de likte og var gode i. Vi holdt på med det igjennom ungdomsskolen og videregående skole. 

Endret mandag kl 12:00 av Kittykat