Er du interessert i å bli kjent med nye folk?

[AnonymBruker]

Min mann elsker å bli kjent med nye folk. Bygge relasjoner er viktig for han. Jeg er utadvendt. Lett å snakke med. Kan snakka om alt og ingenting. Men. Når han tar meg med for å at han er invitert med partner. Og det er andre par der. Vi er ca 40-50 år folkene. Så er ikke damene så fryktelig interessert å snakke med meg. Mennene kommer mer enn gjerne for å snakke. Men damene?!? Nei dem holder seg til de kjenner fra før. Jeg viser interesse. Hilser på dem og tar dem i hånda. Men nei. Setter seg langt unna meg. jeg tar jo hinte. De henvender seg til min mann når dem lurer på hvem vi er. Men enser ikke meg. No er jeg ikke interessert i å få nye venner. Så det er ikke slik at jeg kommer til å bambandere med meldinger og slik. Men det hadde no vært greit å hadde noen å snakke med når det er sammenkomster da. Er ikke så fryktelig artig å bare snakke med mannfolk. Det er jo alkohol i bildet også så skulle jo tru at damene da snakket litt når dem ble litt full. Men nei. Flere som er slik? Jeg kjenner meg ikke igjen slik dem er. Jeg prater gjerne med nye folk hvis dem kommer hit her jeg hører hjemme liksom. 

Anonymkode: f6ed8...9a0

[AnonymBruker]

Jeg er null interessert i å bli kjent med nye folk. Og synes det er totalt uinteressant å smaltalke. Jeg gjør det selvsagt i situasjoner der det kreves, man har jo folkeskikk, men nei, det interesserer meg midt i ræva, for å være ærlig. 

Jeg er overhodet ikke sjenert, men jeg er introvert og mister fort energi med folk som ikke interesserer meg. 

Jeg trenger ikke nye eller flere venner, jeg har mange nok og de jeg har, er jeg nære med.

Sånne settinger du beskriver er dørgende kjedelige for meg.

Anonymkode: 306bb...103

[Daria]

Jeg er introvert og innadvendt og ikke så sosialt anlagt - i de fleste situasjoner vil jeg instinktivt søke meg til de jeg kjenner heller enn å gå inn for å bli kjent med nye. Samtidig, fordi jeg tross alt har litt sosial kompetanse og folkeskikk, vil jeg prøve å være litt imøtekommende og i det minste ikke aktivt unngå og overse folk som tar kontakt (særlig hvis det er tydelig at de ikke kjenner så mange der), men det å bli kjent med nye mennesker er ikke noe jeg nødvendigvis trakter etter på generell basis. 

[xQueenKx]

Daria skrev (7 minutter siden):

Jeg er introvert og innadvendt og ikke så sosialt anlagt - i de fleste situasjoner vil jeg instinktivt søke meg til de jeg kjenner heller enn å gå inn for å bli kjent med nye. Samtidig, fordi jeg tross alt har litt sosial kompetanse og folkeskikk, vil jeg prøve å være litt imøtekommende og i det minste ikke aktivt unngå og overse folk som tar kontakt (særlig hvis det er tydelig at de ikke kjenner så mange der), men det å bli kjent med nye mennesker er ikke noe jeg nødvendigvis trakter etter på generell basis. 

Signerer denne, skrev ca akkurat det samme før jeg innså at det ble et copy+paste svar.

[snillOnkel]

Jeg har ikke plass til nye venner i livet mitt, men jeg snakker jo med både ukjente menn og kvinner på fest. Kanskje mest med kvinner da jeg (er i forhold og) liker en uskyldig flørt. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i å bli kjent med nye. Prøver å unngå denne type sammenkomster. Må jeg være med, så holder jeg meg nok dessverre til min mann og indre krets.

Anonymkode: d6298...8ab

[AnonymBruker]

Jeg er glad i å bli kjent med nye folk.  Å treffe ulike nye mennesker gjør meg klokere ! Hvert år treffer jeg mange hyggelige mennesker, som jeg får god kontakt med, men som jeg sannsynligvis aldri treffer igjen😊 Har egentlig samme erfaring som deg når det gjelder kvinner, og det er vel også en av grunnene til at jeg så lenge jeg kan huske, har trivdes aller best med menn

Anonymkode: c0c35...fc2

[AnonymBruker]

Jeg er interessert, men dårlig på smalltalk og synes ustrukturerte settinger er slitsomme. Dermed vil jeg nok i en slik kontekst du beskriver helst holde meg til noen jeg alt kjenner. 

Anonymkode: 31678...e2b

[AnonymBruker]

 Verken mannen eller jeg er veldig interessert i å bli kjent med nye folk, ene og alene fordi vi allerede har flere, gode og langvarige vennskap og relasjoner vi prioriterer å bruke tiden vår på. Og vi sliter med at å opprettholde disse krever mye tid - så har ikke lyst, ork eller kapasitet til flere, nye mennesker sånn i utgangspunktet. Vi er utadvendte, men introverte begge to, og alenetiden vår er dyrebar og noe vi verner om.

MEN ingen av oss har det i oss å være uhøflige i sosiale lag, så er vi i en slik setting, ekskluderer vi ikke. Vi oppmuntrer kanskje ikke til videre kontakt, men er hyggelige. 

Vi er dig forberedt på at vi må skaffe oss nye bekjentskaper når vi får barn.

 

Anonymkode: faed8...e72

[Trolltunge]

Jeg liker å prate med ogbli kjent med mennesker, men har ærlig talt ikke kapasitet til flere nære vennskap, så det blir jo en slik der og da greie. Jeg har likevel null problemer med å være hyggelig, pratsom og sosial med nye mennesker. Kun når jeg har en veldig dyrbar tid med en/flere venninner, som vi helt oppriktig ønsker å bruke på hverandre, er jeg ganske avvisende til å komme i prat med andre, men det er ikke slike settinger som du beskrive. Der er jeg åpen for å prate med dem som er der, ukjente som kjente. 

[AnonymBruker]

Fy søren for noen triste svar. Snakk om omtanke for de som er ny og være inkluderende! Mennesker er virkelig egoistisk når de har det de trenger selv. Enda et bevis på det. 

Anonymkode: dce10...34c

[makkapakka]

Ja jeg er imøtekommende til nye folk, har ingenting imot å bli kjent med de som jeg syns er greie og fornuftige

[SPOCA]

Jeg er innadvendt og introvert, men jeg liker å være sosial med mennesker jeg kjenner godt - til min grense er nådd. Og det skal ikke mye til, før den er det. Jeg blir sosialt sliten (jeg maskerer ganske godt at jeg er både introvert og innadvendt fordi jeg har et yrke som lærer, hvor man lærer seg å ta på seg en sosial maske).

Uansett, i middagsselskaper eller andre steder hvor det er mange fremmede mennesker, kan jeg fort bli ganske stille av meg. Jeg er også egentlig veldig sjenert, så det er sjeldent naturlig for meg å starten samtale. Jeg kan også synes det er vanskelig å være sosial når jeg ikke kjenner noen. Så da blir det til at jeg kan bli veldig stille, og det er litt kleint for min del.

Det er ikke vondt ment, jeg bare er ikke som deg ts.

Endret 15. juni av SPOCA