Økonomi og nytt forhold

[AnonymBruker]

Min kjæreste og jeg har vært sammen i noen år, vi ble sammen i 2017 da begge barna han bodde hjemme. Jeg har også to barn som er en del yngre enn hans. Etter en stund fortalte han at han også bodde sammen med sin søster. Hun har kjøpt seg inn i huset de bodde i. Dette hørtes rotete ut for meg. Så sier han at han regnet med at når moren deres gikk bort ville han og søsteren "bytte penger", altså han ville enten kjøpe henne ut eller kanskje hun ville kjøpe han ut. Eller så håpet han egentlig at kanskje en av guttene hans ville overta huset. 

Spol frem til i dag, åtte år senere. Nå er han hos meg som uoffisiell samboer. Det skulle bare være for feriene da guttene kom hjem fra skolen og de ville ikke lengre dele rom så hans rom ble plutselig sønnens rom. Hmki. Så kom korona og dermed kom guttene hjem, han ble værende her og har vært her siden. Kjenner meg nok litt overkjørt, skal ikke skjule det. Men nå har eldre egen leilighet han leier et sted, så han kommer ikke til å overta huset. Mor er død og ingenting virker til å skje mtp arveoppgjør (hun døde I høst). Ikke vil han snakke med de andre arvingene. Ikke vil han sjekke morens skattemelding. Yngste barn bor i huset sammen med søsteren. Han betaler enda utgifter der oppe (i tillegg til at han betaler her for våre). Det er helt hinsidiges i mitt hode, jeg forstår ikke hvorfor han bare stikker hodet i sanden. 

Så blir han irritert på meg som ikke vil gifte meg. Jeg sa det rett ut: vi er begge ufør men jeg taper mange penger på å gifte meg så lenge som barna er små OG i tillegg ønsker jeg ikke gifte meg med han så lenge som han har dette rotete økonomi situasjonen. Han mener på at jeg bare lager unnskyldninger og at jeg egentlig ikke vil gifte meg, noe som godt kan stemme da jeg kjenner meg noe overkjørt mtp hvordan ting er i dag. 

Hva mener dere? Overdriver jeg eller er dette et stort rødt flagg? 

Anonymkode: 83cfb...098

[AnonymBruker]

Høres ut som mye rot ja. Han bør ta tak i ting på sin front. Ta offentlig skifte da hvis ting er for vanskelig for han. 

Anonymkode: eb931...081

[AnonymBruker]

Det høres veldig rart ut at det ikke er gjort noe med boet etter moren. Hvis hun eide hus eller leilighet, så må bolig tømmes og selges av arvingene.  Er det flere arvinger i tillegg til søsteren, kanskje særkullsbarn? 

Det er merkelig at  ingen av arvingene er opptatt av å få skiftet i løpet av så mange måneder. Er du sikker på at det ikke er gjort? Han kan ha mottatt penger han ikke vil fortelle deg om, eller påtatt seg gjeld, om moren hadde mer gjeld enn verdier.

Anonymkode: 15f52...065

[AnonymBruker]

De må gjøre opp boet. Er han ufør av psykiske årsaker? Ville vært litt skeptisk til både giftermål og samboerskap. Han må bli voksen først og ta tak i ting.

Anonymkode: 0c75a...349

[AnonymBruker]

Han forsørger ett av sine (umyndige?) barn ved å betale hans boutgifter, og fordi han bor et annet sted betaler han sin søster (ved å betale hennes boutgifter) for å være fostermor for barnet. 

Anonymkode: 97e66...8d0

[AnonymBruker]

De er flere arvinger, jeg forstår heller ikke greia. Jeg dyttet I går på han da jeg fant ut at han kan se morens skatteoppgjør. Spurte om han hadde lest igjennom det hvordan han svare nei og så ble det med det. 

Yngste  er også myndig nå, hn sluttet på skolen prematurt og har slitt psykisk lenge, vet ikke helt hvordan det går nå. Utad ser det bedre ut: hn har en deltidsjobb og jeg tror hn er under Nav og DPS, men vet ikke da ingen i denne familien snakker sammen og DPS har taushetsplikt. På det verste bestilte far time for å få hjelp, men han ble egentlig bare vist døren igjen da barnet var over myndighetsalderen og måtte finne ut av ting på egenhånd. Ganske oppgitt, men lite jeg kan gjøre for å bidra. 

Søster bor i huset som hun har eierandel i og passer på at "barna har det bra", både den som kommer hjem i helger/ferier og den som bor der. Far vet ikke om yngste betaler noe for seg: han har visstnok sagt at bidrag bør betales til søsteren (tanta) men jeg ser ikke føre meg at hun tar penger, nei. 

Jeg føler det hele er rotete og jeg forstår det ikke. Hvordan kan voksne mennesker syntes dette er greit? I en kort periode, ja ok, men dette skjedde lenge før vi ble sammen og vi har vært sammen i mange år allerede. 

Så ja, han har nok rett når han sier at jeg ikke vil gifte meg, dette gjør meg usikker og jeg har ikke særlig lyst å springe mot ksoset, nei.. 

Anonymkode: 83cfb...098

[test1e]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

stort rødt flagg? 

Ikke gjør hans problemer til dine problemer. 

Her må det ryddes opp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De er flere arvinger, jeg forstår heller ikke greia. Jeg dyttet I går på han da jeg fant ut at han kan se morens skatteoppgjør. Spurte om han hadde lest igjennom det hvordan han svare nei og så ble det med det. 

Yngste  er også myndig nå, hn sluttet på skolen prematurt og har slitt psykisk lenge, vet ikke helt hvordan det går nå. Utad ser det bedre ut: hn har en deltidsjobb og jeg tror hn er under Nav og DPS, men vet ikke da ingen i denne familien snakker sammen og DPS har taushetsplikt. På det verste bestilte far time for å få hjelp, men han ble egentlig bare vist døren igjen da barnet var over myndighetsalderen og måtte finne ut av ting på egenhånd. Ganske oppgitt, men lite jeg kan gjøre for å bidra. 

Søster bor i huset som hun har eierandel i og passer på at "barna har det bra", både den som kommer hjem i helger/ferier og den som bor der. Far vet ikke om yngste betaler noe for seg: han har visstnok sagt at bidrag bør betales til søsteren (tanta) men jeg ser ikke føre meg at hun tar penger, nei. 

Jeg føler det hele er rotete og jeg forstår det ikke. Hvordan kan voksne mennesker syntes dette er greit? I en kort periode, ja ok, men dette skjedde lenge før vi ble sammen og vi har vært sammen i mange år allerede. 

Så ja, han har nok rett når han sier at jeg ikke vil gifte meg, dette gjør meg usikker og jeg har ikke særlig lyst å springe mot ksoset, nei.. 

Anonymkode: 83cfb...098

Så det er altså søsteren hans som sitter igjen med ansvaret og den daglige omsorgen for disse to ungdommene. Da er det vel bare rett og rimelig at den fraværende faren betaler for det. Hvorfor stiller ikke han opp og er til stede for sin syke sønn?

Hvorfor synes du det er greit å være sammen med en far som har stukket av fra barna sine, og attpåtil fra en syk ungdom som trenger en forelder?  

Anonymkode: 97e66...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så det er altså søsteren hans som sitter igjen med ansvaret og den daglige omsorgen for disse to ungdommene. Da er det vel bare rett og rimelig at den fraværende faren betaler for det. Hvorfor stiller ikke han opp og er til stede for sin syke sønn?

Hvorfor synes du det er greit å være sammen med en far som har stukket av fra barna sine, og attpåtil fra en syk ungdom som trenger en forelder?  

Anonymkode: 97e66...8d0

Nei det var ikke slik det var. Da skolegangen ble avbrutt hev han seg i bilen og hentet både barn og ting. Han ville snakke og hjelpe men ble utestengt. Ikke alle vil ha hjelp, faren prøvde å være tilstede på møter, han var på DPS for å spørre hvordan han (vi) kunne hjelpe, men når den syke er voksen og ikke ønsker pårørendes innblanding så stopper det der. Kjæresten min ringer og følger opp, han kjører til huset, men føler at det er ikke plass for han der. Eldste har overtatt soverommet og yngste har sitt soverom, tanten har den siste soverommet. Jeg oppfatter ikke han som en engasjert far som dumper barna på søsteren men jeg føler at han blir utestengt på en måte. De har hverandre og trenger ikke han. Dette er alle voksne folk vi snakker om nå, godt over myndighetsalderen. 

Hadde det vært opp til meg hadde yngste betalt forbruk og event husleie fremfor å bo gratis der tanta steller for han. Men akkurat dette er ikke opp til meg. Det eneste jeg kan styre er mitt hjem og det som skjer her, eller rettere sagt: ikke skjer her. 

Han mener at jeg lager unnskyldninger og at jeg kommer til å lage nye unnskyldninger etterhvert fordi jeg egentlig ikke ønsker å gifte meg. Jeg sier at jeg ikke ønsker å gifte meg inn i et økonomisk rot og at jeg ikke ønsker å tape mange tusen i måneden ved å gifte meg nå. Samtidig mens jeg skriver dette tenker jeg at kanskje dette er universets måte å fortelle meg at han er ikke rett for meg. Det er komplisert nok med mine, dine barn, arv og økonomi til vanlig, men dette er bare såpass merkelig at når han finner seg i dette hva mer tenker han er greit å lukke øynene for? 

Anonymkode: 83cfb...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

jeg ikke ønsker å tape mange tusen i måneden ved å gifte meg nå.

Hvorfor vil du tape penger på det? Krever han at du skal betale for hans barn? 

Anonymkode: 97e66...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min kjæreste og jeg har vært sammen i noen år, vi ble sammen i 2017 da begge barna han bodde hjemme. Jeg har også to barn som er en del yngre enn hans. Etter en stund fortalte han at han også bodde sammen med sin søster. Hun har kjøpt seg inn i huset de bodde i. Dette hørtes rotete ut for meg. Så sier han at han regnet med at når moren deres gikk bort ville han og søsteren "bytte penger", altså han ville enten kjøpe henne ut eller kanskje hun ville kjøpe han ut. Eller så håpet han egentlig at kanskje en av guttene hans ville overta huset. 

Spol frem til i dag, åtte år senere. Nå er han hos meg som uoffisiell samboer. Det skulle bare være for feriene da guttene kom hjem fra skolen og de ville ikke lengre dele rom så hans rom ble plutselig sønnens rom. Hmki. Så kom korona og dermed kom guttene hjem, han ble værende her og har vært her siden. Kjenner meg nok litt overkjørt, skal ikke skjule det. Men nå har eldre egen leilighet han leier et sted, så han kommer ikke til å overta huset. Mor er død og ingenting virker til å skje mtp arveoppgjør (hun døde I høst). Ikke vil han snakke med de andre arvingene. Ikke vil han sjekke morens skattemelding. Yngste barn bor i huset sammen med søsteren. Han betaler enda utgifter der oppe (i tillegg til at han betaler her for våre). Det er helt hinsidiges i mitt hode, jeg forstår ikke hvorfor han bare stikker hodet i sanden. 

Så blir han irritert på meg som ikke vil gifte meg. Jeg sa det rett ut: vi er begge ufør men jeg taper mange penger på å gifte meg så lenge som barna er små OG i tillegg ønsker jeg ikke gifte meg med han så lenge som han har dette rotete økonomi situasjonen. Han mener på at jeg bare lager unnskyldninger og at jeg egentlig ikke vil gifte meg, noe som godt kan stemme da jeg kjenner meg noe overkjørt mtp hvordan ting er i dag. 

Hva mener dere? Overdriver jeg eller er dette et stort rødt flagg? 

Anonymkode: 83cfb...098

Et arveoppgjør, og et dødsbo, kan ikke bare bli stående uoppgjort. Da kommer Domstolen inn og vil ha boet skiftet. 
Så noe i denne historien stemmer ikke, når dødsfallet nærmer seg ett år. 
Enten får du kaste fyren på hodet og ræva ut, eller så får dere ordne opp i kaoset deres. Det er bare ett av to. 

Anonymkode: 5e185...fb0