Hva er det med disse "aldersfrykt" trådene?

[AnonymBruker]

Er man bikket 30, er det "game over" for noen. Ja, skjønner at  kroppen endres og ting skjer, men hva med å tenke "du er god nok som du er"  i dette øyeblikket.  Ikke mimre om ting var da du var tenåring og i 20 årene. Husker i grunnen lite fra den tiden jeg var 22, men tviler på at jeg var  like sikker på meg selv som nå. I bedre form var jeg sikkert, men tar heller dag for dag, enn å tenke over det.

Anonymkode: 555e8...769

[AnonymBruker]

Vi blir eldre, slik er det. Det nytter lite å «grave seg ned», men å prøve å ha et fint liv. 

Anonymkode: 2373f...818

[AnonymBruker]

TS 👏 

Jeg tror det er mye bekymring der ute også, i et samfunn som er veldig aldersfokusert. Vi som har bikka 30, 40, 50, får bare være på og fortelle at livet egentlig bare blir bedre etter hvert som man slutter å vurdere seg sjøl fra andres blikk.   

Anonymkode: de09e...a33

[AnonymBruker]

Jeg synes slike tråder er så teite.

"Er livet over når man bikker 40 år?" Tror noen oppriktig at alle over 40 år har det helt forferdelig hver dag bare fordi de er over 40 år? 

Anonymkode: fd96c...040

[AnonymBruker]

Jeg har vært på KG siden ca 2009. Var ikke slik da, med aldersfrykt og lign. Det er de siste åra det har dukka opp. Jeg er i allfall gammel i følge folk her, som påstår at "Livet er over etter 30" og diverse i mine øyne tåpelige utsagn.  Har aldri vært redd for å bli gammel, og med KG-øyne er jeg er jeg et fossil som burde sitte med tøflene på og spise napoleonskake og portvin med kamferdropsene (æsj!) for hånd.  Er glad for å ha kommet så langt i livet(70 år) og har tenkt å nyte dagene fremdeles, om jeg er så heldig å få flere.

Anonymkode: 1d3a8...be5

[AnonymBruker]

jeg håper at livet er over ved 50. I ordets rette forstand. Jeg vil ikke bli eldre enn det (dvs. jeg har litt mer enn ett år igjen) 

Anonymkode: cfee1...b40

[AnonymBruker]

Helt latterlig å tenke at man er gammel før man er 80 syns jeg. Jeg kjenner mange spreke 70 åringen som jeg ikke ville drømme om å kalle gamle. 

Anonymkode: cfd3a...cfc

[AnonymBruker]

Man prøver jo å la være å bry seg om alt det som følger med alderen, og heller fokusere på at man er heldig som lever år etter år med en kropp som fungerer sånn høvelig. Det finnes nok av de som enten ikke lever så lenge, eller som har mye verre plager enn meg. For ikke å snakke om at man tross alt har det bedre enn folk i krigsherjede land eller land der folket detaljstyres av en maktsyk og religiøs elite.
Men, problemet er at det kan være vanskelig å tenke positivt og eldres med glede og verdighet når man stadig får hint både i media, på nett og blant venner og bekjente om at rynker, grå hår og hengepupper er helt krise, og at man omtrent er klar for avskiltning i 40-årene. Man sitter der og irriterer seg over skjønnhetspresset og prøver å gi blaffen, men i neste øyeblikk kommer det reklame for allverdens produkter som skal motvirke naturens gang. Flere enn noensinne tar botox og fillers, og man sluker artikler om kjendiskvinner som får pepper for å se gammel ut.

Jeg synes Pamela Anderson er helt nydelig og digger at hun bryter med dette tullet og stadig går uten sminke. Her om dagen så jeg en film på facebook der hun hadde nydelige krøller i håret og smilte og strålte. Hun så helt nydelig ut, og ikke minst så veldig fornøyd og glad ut. Hun strålte, rett og slett. Hva var fokuset i kommentarfeltet? At hun "heldigvis" hadde på seg litt sminke igjen (som om det var en helt forferdelig fase hun hadde vært gjennom) og at hun var sannelig blitt gammel. Hvorfor er folk så allergisk mot å bli eldre og se eldre ut? Vi lever jo generelt lengre og får mye god helsehjelp for sykdommer og plager, så noen heldige av oss har jo potensielt mange år igjen til å leve, finne på moro og følge drømmer. Å se gammel ut er jo egentlig ikke noe problem så lenge kroppen er i ok stand? Men vi og samfunnet rundt oss gjør det til noe helt forferdelig. når det unge utseendet endres, er liksom livet over. Det er bare å gjemme seg bort i TV-stolen og se på repriser mens man gumler på gebisset sitt og smådupper...

Det er lett å si at man må drite i hva andre synes og leve det livet man vil (det har jeg også både sagt og skrevet til andre), men å etterleve det selv er vanskelig. Det er faktisk mye press om å se ungdommelig ut, spesielt når man er kvinne. Vi er vel egentlig ikke laget for å leve lenge etter at vi ikke lenger er fruktbar, så vi blir fort ansett som ubrukelige og verdiløse når man bikker oppi 40-årene. Enkelte setter grensen ved 30 år, til nød 35 år.

Kanskje folk (spesielt vi damer) må bli flinkere til å ikke bare si at vi vil ha endringer, men faktisk vise det også? Å klage på utseendefokus og aldersfrykt, for så i neste øyeblikk snike seg innom hudpleieklinikken og sette botox og fillers, er ganske dobbeltmoralskt. Noen tjener enorme mengder penger på aldersfrykten vår, og gjør alt de kan for å holde den i live. Hva med å slutte å la seg lure? 
Med internett, filters og AI jobber vi i sterk motvind, da mange nesten glemmer hvordan normale mennesker ser ut. Men vi kan hvis vi vil! Jo flere som går naturell, jo mer avvikende blir det å være hysterisk redd for å se gammel ut. Og jo færre velger å ty til inngrep og behandlinger som ikke er bra verken for oss eller miljøet. Da kommer vi inn i en god sirkel  
Jeg tviler mange nok blir med, men vi kan jo alle begynne i det små og gjøre litt etter litt.

Anonymkode: d2e12...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

jeg håper at livet er over ved 50. I ordets rette forstand. Jeg vil ikke bli eldre enn det (dvs. jeg har litt mer enn ett år igjen) 

Anonymkode: cfee1...b40

Jeg har ikke noe med det, men siden du først skriver dette her:Kan du utdype litt? Er en person veldig syk, med store helseplager det ikke går an å helbrede, kan jeg forstå noe.Men, om det kun er det å bli 50?

Anonymkode: 555e8...769

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

jeg håper at livet er over ved 50. I ordets rette forstand. Jeg vil ikke bli eldre enn det (dvs. jeg har litt mer enn ett år igjen) 

Anonymkode: cfee1...b40

Kanskje du burde snakke med noen om dette?

Hvis du sliter med en uhelbredelig sykdom som ødelegger livet ditt, så kan jeg skjønne det, men kanskje du likevel hadde hatt nytte av å snakke med noen. F.eks. andre i samme situasjon eller spesialsykepleiere med kompetanse og erfaringpå feltet. Hvis ikke du er syk, synes jeg du skal kontakte lege og få hjelp. 

Anonymkode: d2e12...622

[AnonymBruker]

Jeg er i mitt livs beste form i en alder av 45. Savner absolutt ingenting fra min ungdom. Rynkene og de grå hårene bærer jeg med stolthet. 

Synes folk som er opptatt av "evig ungdom" ofte virker veldig usikre. Og det er ikke særlig attraktivt. Noen av de flotteste menneskene jeg kjenner er eldre enn meg, og de bruker ikke tiden sin til å tenke på tapt ungdom. 

Anonymkode: 39d7d...d50

[AnonymBruker]

Det har kanskje blitt et fenomen blant 40-50? Når vi har bikket 60 gir vi blanke blaffen i rynkene, de grå håra, skavankene og "markedsverdien".

Sjampanje, trening, venninner, "tjukkere lommebok", fjelltur og god mat gleder mer.

Aldersfrykt er ukjent, vi vet vi skal dø.

Anonymkode: 8f5dc...241

[AnonymBruker]

Tar jeg feil, eller er disse diskusjonene noe som har dukket opp etter alt styr med kvinner og markedsverdi for noen år siden? Det var en periode der det var flere tråder med aldersdhaming hver eneste dag. Og selv om det ikke er sånn lenger, har det ikke gått helt tilbake som før, synes jeg.

Selv er jeg i 40-årene, og har tenkt til å bli enda eldre. Det er nå jeg har råd til å gjøre det jeg har lyst til, og nå jeg endelig tør å gjøre det. Ifølge en del her inne, står jeg med minst en fot i graven, men det har jeg ikke merket så mye til, så det lever jeg helt fint med.

Anonymkode: ade38...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det har kanskje blitt et fenomen blant 40-50? Når vi har bikket 60 gir vi blanke blaffen i rynkene, de grå håra, skavankene og "markedsverdien".

Sjampanje, trening, venninner, "tjukkere lommebok", fjelltur og god mat gleder mer.

Aldersfrykt er ukjent, vi vet vi skal dø.

Anonymkode: 8f5dc...241

Nei, det er et fenomen for dem opp til trettifem maks. Vi over har levd for lenge til å gå på slikt fjas. 

Anonymkode: 7d434...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2025 den 10.57):

Er man bikket 30, er det "game over" for noen. Ja, skjønner at  kroppen endres og ting skjer, men hva med å tenke "du er god nok som du er"  i dette øyeblikket.  Ikke mimre om ting var da du var tenåring og i 20 årene. Husker i grunnen lite fra den tiden jeg var 22, men tviler på at jeg var  like sikker på meg selv som nå. I bedre form var jeg sikkert, men tar heller dag for dag, enn å tenke over det.

Anonymkode: 555e8...769

Kroppen endres ikke når man bikker 30.

Utseendemessig var jeg på topp langt inn i 40 årene, med slank og fast kropp med kun én sinnarynke i pannen som jeg tok botox i.

Rundt 53-55 kom overgangsalder med volumtap i ansiktet, plutselig ble kroppen slappere også og fett begynte å legge seg rundt magen for første gang i livet.

Anonymkode: d265d...8d6

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2025 den 10.57):

Er man bikket 30, er det "game over" for noen. Ja, skjønner at  kroppen endres og ting skjer, men hva med å tenke "du er god nok som du er"  i dette øyeblikket.  Ikke mimre om ting var da du var tenåring og i 20 årene. Husker i grunnen lite fra den tiden jeg var 22, men tviler på at jeg var  like sikker på meg selv som nå. I bedre form var jeg sikkert, men tar heller dag for dag, enn å tenke over det.

Anonymkode: 555e8...769

Og når du er 60 tenker du at du var på høyden når du var 40.. Så nyt det mens du har det!

[AnonymBruker]

Jeg opprettet en slik tråd. 

Jeg vet rasjonellt sett at det er teit, men fordi jeg mistet alle de årene hvor jeg skulle vært "ung" og hatt det gøy til overgrep og slike artige ting, sliter jeg nå med en følelse av at det er for sent til en del ting

Anonymkode: 9d6a4...eb7