Hvilke sykepleiefaglige retninger passer for sterkt introverte?

[AnonymBruker]

Er superintrovert selv, men trives veldig godt på egen lukket avdeling på demenssykehjem. Er i et lite godt team og har svært god kontakt med beboerne. Bruker dagene mine på pleie, aktivitet og sosialt samvær med dem. Det er veldig givende og jeg føler faktisk på økt energi etter en arbeidsdag, noe som er en helt søkt tanke før. Tror det handler om mestring, at hverdagen er ganske forutsigbar og at den sosiale kontakten i løpet av dagen er givende og ikke bare tappende. Så det handler nok i stor grad bare om å finne sitt "sted" uansett hvor du havner innenfor helsevesenet.

Anonymkode: 745fd...695

[AnonymBruker]

Ta helomvending å bli ingeniør! Blir du ingeniør innen automatisering, elkraft eller teknisk sikkerhet har du jobb resten av livet ☺️

Anonymkode: 1f5b3...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2025 den 0.05):

Jo mindre pasient- og kollegial kontakt jo bedre

Kontekst: Er et menneske som bryr meg om andre, og får mye positive tilbakemeldinger på jobb for å være en faglig dyktig sykepleier og med mye omsorg for pasientene mine, men utdanningsvalget var mer pragmatisk enn noe annet. Fikk livet på stell i godt voksen alder etter noen tiår med psykiske helseproblemer, og som forelder valgte jeg en utdanning som garanterte at jeg ikke ville måtte gå på NAV igjen (ift. jobbsikkerhet), hva jeg ville var aldri på bordet, mer hva jeg burde.

Etter snart 2 år som sykepleier må jeg si at hverken utdanningen eller yrkeserfaringen hittil har gitt meg følelsen av å være på riktig hylle, hverken personlighetsmessig (sterkt introvert) eller faglig (hver gang jeg har spurt om noe er svaret at jeg må spørre noen med en annen utdanning). Har lyst å studere noe realfaglig, ev. bli ingeniør (som en ingeniørvenn av meg mener jeg ville passet til mtp. analytisk hjerne og god med tall), men livssituasjonen gir ikke friheten til å studere nå.

Såh, to the point, jeg føler meg tvungen per faktorer i livet til å jobbe som sykepleier nå, men lurer på om erfarne sykepleiere har innsikt i hvilke retninger jeg burde velge..

Forventer og såklart toxice svar av typen "stakkers de pasientene som har deg som sykepleier"

Anonymkode: 6eea6...cde

Hvorfor går du ikke da over på Bioingeniør? Da får du brukt utdannelsen din innen helse?

Anonymkode: 8de45...220

[AnonymBruker]

Både anestesi, operasjon og intensiv virker som litt rare råd. Her må man være «på», snakke med den legen du aldri har sett før på eget initiativ om det brenner, som intensiv spl blir man ofte låst til en pasient som man ikke kan forlate. Kan være skikkelig kjipt hvis kjemien med pas eller pårørende ikke stemmer. 
 

vil tro sykehjem, palliasjon og lindrende kan være gode alternativer. Her er omsorg ofte høyt i setet, og det gir rom for rolig, og avløste (ofte en-til-en , menneske møter, noe som introverte ofte liker).

Anonymkode: 272b5...3ea

[AnonymBruker]

Tror generelt det å trekke seg litt ut av sykehus er lurt. På sykehusene er det i 100 dagen lang, masse avbrudd og det kan føles som lite avklart og lite rød tråd. 
 

det er veldig positivt at sykepleiere søker seg til sykehjem og ut i kommunene. Der trengs kompetanse også:)

Anonymkode: 272b5...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Er superintrovert selv, men trives veldig godt på egen lukket avdeling på demenssykehjem. Er i et lite godt team og har svært god kontakt med beboerne. Bruker dagene mine på pleie, aktivitet og sosialt samvær med dem. Det er veldig givende og jeg føler faktisk på økt energi etter en arbeidsdag, noe som er en helt søkt tanke før. Tror det handler om mestring, at hverdagen er ganske forutsigbar og at den sosiale kontakten i løpet av dagen er givende og ikke bare tappende. Så det handler nok i stor grad bare om å finne sitt "sted" uansett hvor du havner innenfor helsevesenet.

Anonymkode: 745fd...695

I tillegg er vel disse avdelingene lagt opp til å virke på mye av samme måte som introverte trenger. Rolig tempo, lite sanseinntrykk annet enn det man selv ønsker, lite bråk, lite utskiftning av personal. Osv:) Litt rart å si at introverte og demente trenger det samme men sånn er det nok 

Anonymkode: 272b5...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I tillegg er vel disse avdelingene lagt opp til å virke på mye av samme måte som introverte trenger. Rolig tempo, lite sanseinntrykk annet enn det man selv ønsker, lite bråk, lite utskiftning av personal. Osv:) Litt rart å si at introverte og demente trenger det samme men sånn er det nok 

Anonymkode: 272b5...3ea

At det var sa du? Lite bråk? Hva med demente som hoier og roper og knuser gjenstander i sinne? Synging og dilling og godsnakking for å få skiftet en bleie? Ikke uønskede sanseinntrykk? Hva med alt maset? Risikoen for vold? Kravene og forventningene om å holde demente i hånden og svare 1000 ganger på de samme tingene? Demensavdeling er helvete på jord. Ingenting for introverte. 

Anonymkode: b80be...de3

[AnonymBruker]

Altså, ingeniør er ikke bare å sitte på et kontor og trykke på en PC. Dersom man jobber som rådgiver veg, VA, elektro, bygg, brann etc er det haugevis av møter, og mye tverrfaglige avklaringer. Mye telefoner er det også. Ofte må man ut på byggeplass eller i møte med byggherre. 

Og dersom man jobber innenfor entreprenørbransjen er det enda flere møter. 

Anonymkode: 714d2...e4b

[AnonymBruker]

Vanskelig å peke på noe konkret. Som sykepleier må du jo kommunisere med pasienter, kollegaer, andre yrkesgrupper og pårørende uansett på forskjellig vis. Spørsmålet er gjerne mer om hvilken type kommunikasjon du helst ønsker mindre av. Går det fint med selve pasientkommunikasjonen, men du ønsker ikke «unødig» kommunikasjon med feks pårørende du ikke kjenner godt? Eller går det fint med kommunikasjon mellom deg og andre yrkesgrupper, men du vil forsøke minst mulig kommunisering med pasienten? Annet du ser for deg?

For en del introverte så vil det å ha en forutsigbar hverdag være det beste. Feks at du jobber et sted hvor du kjenner pasientene/brukerne, har stort sett de samme kollegaene å forholde seg til, er kjent med pårørende. Slik en slipper å forholde seg til nye, selv om kommunikasjonen kommer til å foregå. I slike tilfeller er det kanskje sykehjem og bofellesskap som egner seg best. I bofellesskap så er det jo ulike bruker/pasientgrupper. Så om det fremkommer hvilken gruppe det er så er det kanskje lettere å velge det ene bofellesskapet over det andre. Natt på bofellesskap kan også være aktuelt.
Hvis du derimot fort kan fryse til/få stort ubehag og utfordringer med kommunikasjonen dersom du må ta hovedansvar under utfordrende situasjoner (feks utagering eller akutt sykdom) så er gjerne ikke bofellesskap eller sykehjem aktuelt likevel. For her er man mye alene som sykepleier og det er fort den det forventes og som skal ta hovedansvaret i slike situasjoner. 

Anonymkode: 22923...652