Fra å være "Et herlig lite menneske" i barnehagen til å bli et "utskudd" på skolen..

[AnonymBruker]

I alle barnehageårene har vi fått gode tilbakemeldinger. Barnet er sosialt, omsorgsfull og hensynsfull mot andre, flink til å følge regler, har god lekekompetanse, klarer fint å sitte stille når det trengs osv...Flere ganger brukte de ansatte betegnelsen "Et herlig lite menneske"..

Etter skolestart endret tilbakemeldingene seg. Barnet følte seg litt overveldet av skolen, og har slitt litt med å finne sin plass. Selv om de aller fleste i klassen er kjente ansikter fra barnehagen. Inkludert noen av de som barnet har hatt nære vennskap med. Vi har forsøkt å både holde disse gamle vennskapene varme gjennom å ta initiativ til treff, og hjulpet til med å etablere nye. Har jevnlig lekeavtaler med ulike barn, men det har ikke gått seg helt til.

Vi snakker mye om skolehverdagen, og jeg har jeg hatt en følelse av at ikke alt er så bra. Fra min arbeidsplass ser jeg rett bort på skoleplassen, og jeg ser at barnet ofte leker alene i friminuttene eller går med de voksne, mens resten av klassevennene av samme kjønn leker i grupper lenger borte. Til slutt spurte jeg kontaktlærer direkte om hvordan det gikk.  Fikk da tilbakemelding om at barnet kan være noe rigid, ikke henger helt med når en lek skifter til en annen, er treg til å få gjort unna ting og kan oppfattes som barnslig og plagsom av noen av de andre barna, og derfor velges bort. Fadderen ble raskt en stor favoritt hos barnet, men etter å ha klenget veldig på fadderen gikk vedkommende lei og barnet fikk en ny fadder. Denne fadderen løper bort eller ignorerer barnet mest mulig. Jeg kan forstå det, og jeg er bekymret for den sosiale utviklingen. Kontaktlærer sier hun ikke er så bekymret enda, og at det sosiale ofte ikke løser seg før i 2. trinn. Jeg håper jo at hun har rett men... Har noen erfaring med dette? Og hva hvis det IKKE gjør det? Husker godt fra egen skoletid at de som skilte seg litt ut fra starten av  fortsatt ble sett på som de rare gjennom alle skoleårene. 

Har ofte samtaler med barnet om ting som skjer på skolen, hvordan man skal oppføre seg mot andre, hva det vil si å være en god venn osv. Men det går liksom ikke inn... Ser det også under fritidsaktiviteter. Klarer ikke konsentrere seg, hører ikke etter hva de voksne sier, tuller og tøyser på en måte som jevnaldrende ikke liker. Lekeavtaler ender ofte med raserianfall om noe ikke går etter planen. Hva gjør man i en slik situasjon? Bare terper og øver og prater om de samme tingene igjen og igjen i håp om at det til slutt fester seg eller har noen erfaring med å kontakte fagfolk? 

 

Anonymkode: 8de2f...969

[AnonymBruker]

Er det en voksen, assistent eller lærling han kan gjøre litt ekstra krav på?  Han høres umoden og usikker ut, minner meg litt om min egen lille herremann, og for han betyr at alfa og omega at han har ihvertfall en voksen som er litt mer hans. En voksen kan kan snakke fritt med, en voksen som hjelper han i lek og i konflikter, en voksen som har et ekstra øye på han og som han føler seg trygg på. 

I begynnelsen klengte han nok en del på denne voksne, etterhvert ble han trygg på vedkommende og da løsnet det veldig. (først en mann, siden har han hatt ei dame). Nå oppsøker han henne (og bare henne, men det er jo et annet problem) når han trenger hjelp, om det skjer noe leit eller om det er noe som skjer som er ugreit. 

Nå skal han opp i ungdomsskolen og vi er alle litt spente på hvordan det går. Vi har allerede hatt rundtur sammen med inspektør alene og han har vært sammen med klassen for å bli trygg, håper at han slår seg til ro uten en egen voksen, men vi får se.. 

Anonymkode: ec72b...312

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre når på året han er født?

Anonymkode: af7d1...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det en voksen, assistent eller lærling han kan gjøre litt ekstra krav på?  Han høres umoden og usikker ut, minner meg litt om min egen lille herremann, og for han betyr at alfa og omega at han har ihvertfall en voksen som er litt mer hans. En voksen kan kan snakke fritt med, en voksen som hjelper han i lek og i konflikter, en voksen som har et ekstra øye på han og som han føler seg trygg på. 

I begynnelsen klengte han nok en del på denne voksne, etterhvert ble han trygg på vedkommende og da løsnet det veldig. (først en mann, siden har han hatt ei dame). Nå oppsøker han henne (og bare henne, men det er jo et annet problem) når han trenger hjelp, om det skjer noe leit eller om det er noe som skjer som er ugreit. 

Nå skal han opp i ungdomsskolen og vi er alle litt spente på hvordan det går. Vi har allerede hatt rundtur sammen med inspektør alene og han har vært sammen med klassen for å bli trygg, håper at han slår seg til ro uten en egen voksen, men vi får se.. 

Anonymkode: ec72b...312

Er nok ganske usikker og nokså umoden ja. Sliter med følelsesregulering også. Blir sjelden sint på skolen, men kan ha mange utblåsninger her hjemme. Det høres bra ut med en slik voksenperson som du beskriver. Er det noe dere bad om å få eller var det skolen som foreslo det?  Kan jeg spørre om det er noen diagnoser inne i bildet? (ADHD, autisme). Dette har vi jo tenkt endel på, men kontaktlærer mente det var for tidlig å si.

ts

 

Anonymkode: 8de2f...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre når på året han er født?

Anonymkode: af7d1...0fa

Januar, en av de eldste i klassen.

ts

Anonymkode: 8de2f...969

[AnonymBruker]

ADHD? Kjenner meg veldig igjen.

Anonymkode: 109db...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ADHD? Kjenner meg veldig igjen.

Anonymkode: 109db...6b4

Kan du utdype litt hva du kjenner igjen? 

Vi har som nevnt tenkt tanken på ADHD eller autisme, men slått oss til ro foreløpelig med det kontaktlærer sa. Vi ser også at det har skjedd en bedring siden skolestart, men det er jaggu langt igjen. Likevel synes vi jo det er rart at alt dette negative har kommet til overflaten akkurat nå ved skolestart, og aldri tidligere i barnehageårene.

ts

Anonymkode: 8de2f...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er nok ganske usikker og nokså umoden ja. Sliter med følelsesregulering også. Blir sjelden sint på skolen, men kan ha mange utblåsninger her hjemme. Det høres bra ut med en slik voksenperson som du beskriver. Er det noe dere bad om å få eller var det skolen som foreslo det?  Kan jeg spørre om det er noen diagnoser inne i bildet? (ADHD, autisme). Dette har vi jo tenkt endel på, men kontaktlærer mente det var for tidlig å si.

ts

 

Anonymkode: 8de2f...969

Han fikk diagnosen ADHD i tredje eller fjerdeklasse, men det var veldig usikkert om det var ADHD eller bare umoden gutt født sent PÅ året. Alle (inkludert ABUP) var overrasket da han endte opp med diagnosen for han  var ikke "typisk ADHD" og de aller fleste regnet med at han ville vokse av seg og modnes. Han gikk et år til uten medisiner før han fikk såpass problemer med å fungere sammen med sine jevnaldrende, men han er medisinert nå. Han er snill som dagen er lang, men eier ikke filter eller stoppeknapp. Om en I gruppen sier "kan ikke du gjør sånn og sånn" så gjør han det.. Hver gang.. Meget lett å lede.. Han får fremdeles sinneutbrudd nå og da når det blir for mye mas og egling, men han har hatt forskjellig avtaler opp igjennom for å kunne hente seg inn: noen år fikk han lov til å være inne sammen med EN til fra klassen og se på pc/spille på pc, for at han skal kunne være 1-1 og få vist hvem han er samtidig som det er rolig opplegg. Noen år hadde han egen vakt ute i friminutt som passet ekstra på han. Noen år har han hatt lov å gå ut og ta seg noe luft selv midt i timen, og noen år har han hatt "sinna-stubben" Der han kunne sitte og furte i fred. Om han ble sint eller lei seg og la på sprang så var det der han gikk så de voksne kunne finne han. 

Vi har hatt tett dialog med læreren fra dag 1, så det har blitt prøvd litt av hvert opp i gjennom. Snakk med skolen og fortell bekymringene deres, men IKKE la dere å spise med "vent og se". Små tiltak som sette inn tidlig er ofte mer effektivt enn å vente og så sette inn større tiltak senere. 

Anonymkode: ec72b...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

ikevel synes vi jo det er rart at alt dette negative har kommet til overflaten akkurat nå ved skolestart, og aldri tidligere i barnehageårene.

ts

Anonymkode: 8de2f...969

Barnehagen har flere gode voksne som er sammen med barna hele tiden, på skolen er de overlatt til seg selv på en helt annen måte, spesielt i friminuttene. Når de voksne er synlige, aktive og med barna er det en helt annen dynamikk i gruppen. Det er mer rom for variasjoner i barnehagen, mens på skolen skal alle presses inn i den samme formen. Det er mer mas, mer stillesitting, mer for den smaleste gjennomsnittet slik at de som er ytterpunktene faller lettere av (ut). Frustrasjonen bygger seg opp og så går spiralen rundt og rundt... 

Anonymkode: ec72b...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han fikk diagnosen ADHD i tredje eller fjerdeklasse, men det var veldig usikkert om det var ADHD eller bare umoden gutt født sent PÅ året. Alle (inkludert ABUP) var overrasket da han endte opp med diagnosen for han  var ikke "typisk ADHD" og de aller fleste regnet med at han ville vokse av seg og modnes. Han gikk et år til uten medisiner før han fikk såpass problemer med å fungere sammen med sine jevnaldrende, men han er medisinert nå. Han er snill som dagen er lang, men eier ikke filter eller stoppeknapp. Om en I gruppen sier "kan ikke du gjør sånn og sånn" så gjør han det.. Hver gang.. Meget lett å lede.. Han får fremdeles sinneutbrudd nå og da når det blir for mye mas og egling, men han har hatt forskjellig avtaler opp igjennom for å kunne hente seg inn: noen år fikk han lov til å være inne sammen med EN til fra klassen og se på pc/spille på pc, for at han skal kunne være 1-1 og få vist hvem han er samtidig som det er rolig opplegg. Noen år hadde han egen vakt ute i friminutt som passet ekstra på han. Noen år har han hatt lov å gå ut og ta seg noe luft selv midt i timen, og noen år har han hatt "sinna-stubben" Der han kunne sitte og furte i fred. Om han ble sint eller lei seg og la på sprang så var det der han gikk så de voksne kunne finne han. 

Vi har hatt tett dialog med læreren fra dag 1, så det har blitt prøvd litt av hvert opp i gjennom. Snakk med skolen og fortell bekymringene deres, men IKKE la dere å spise med "vent og se". Små tiltak som sette inn tidlig er ofte mer effektivt enn å vente og så sette inn større tiltak senere. 

Anonymkode: ec72b...312

Så bra at dere har fått god hjelp ❤️ 

Har bekymret meg litt for dette med at vi bare skal vente å se...I mellomtiden har jo ikke barnet det så greit på skolen. Har vurdert om det hadde vært lurt å oppsøke en barnepsykolog allerede nå, bare for å få en second opinion men barnets far er litt i tvil om dette er lurt.  

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barnehagen har flere gode voksne som er sammen med barna hele tiden, på skolen er de overlatt til seg selv på en helt annen måte, spesielt i friminuttene. Når de voksne er synlige, aktive og med barna er det en helt annen dynamikk i gruppen. Det er mer rom for variasjoner i barnehagen, mens på skolen skal alle presses inn i den samme formen. Det er mer mas, mer stillesitting, mer for den smaleste gjennomsnittet slik at de som er ytterpunktene faller lettere av (ut). Frustrasjonen bygger seg opp og så går spiralen rundt og rundt... 

Anonymkode: ec72b...312

Ja, det har du nok rett i. Barnehagen var et trygt og godt sted å være. De voksne på skolen gjør nok sitt beste med de mulighetene de har, men det er jo som du skriver veldig annerledes.

ts

Anonymkode: 8de2f...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så bra at dere har fått god hjelp ❤️ 

Har bekymret meg litt for dette med at vi bare skal vente å se...I mellomtiden har jo ikke barnet det så greit på skolen. Har vurdert om det hadde vært lurt å oppsøke en barnepsykolog allerede nå, bare for å få en second opinion men barnets far er litt i tvil om dette er lurt.  

Ja, det har du nok rett i. Barnehagen var et trygt og godt sted å være. De voksne på skolen gjør nok sitt beste med de mulighetene de har, men det er jo som du skriver veldig annerledes.

ts

Anonymkode: 8de2f...969

Dere kan ta kontakt med fastlegen om dere ønsker å gå via BUP. Da kan skolen også skrive et følgeskriv om hva de ser i skoletiden. Det er er dere som må ta det valget, da skolen ikke melder til BUP. Kan være verdt en dialog. Dere kan også prøve barne- og familiehjelpen, Tibir eller andre hjelpetiltak der dere bor.

Anonymkode: 30784...64f

[AnonymBruker]

Hvis vi først skal lege diagnoseleken så hadde jeg tenkt mer på autismespekteret, adhd er det ikke. Uansett lurt å få henvisning tidlig å ikke vente på at skolen skal bli bekymret, ta det videre selv. Lettere å få hen inn i systemet nå enn senere og jo lenger hen faller utenfor på skolen jo vanskeligere er det å få hen inn igjen. 

 

Anonymkode: ab896...62e

[AnonymBruker]

Det er aldri galt å søke råd, jeg hadde begynt med helsestasjon, helsesøster og rådgiver på skolen først, så hadde jeg hørt hvilke råd de kom med. Ofte er det nok at dere voksne lager en plan rundt barnet før barnet selv må noe. Om du skjønner hva jeg mener? 

Eldste hadde god hjelp av å snakke med forskjellige på helsestasjonen, miljøterapeuter og ikke minst helsesøster på skolen men da var hun eldre. En andreklassing kan føle det blir stein til byrden fordi det er enda en voksen som har forventninger til meg. Han har antakelig? Sannsynligvis? Ikke ord på hva han føler enda, langt mindre hvordan han skal forklare det til en fremmed. Jeg tror han trenger støtte først og fremst. 

Anonymkode: ec72b...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis vi først skal lege diagnoseleken så hadde jeg tenkt mer på autismespekteret, adhd er det ikke. Uansett lurt å få henvisning tidlig å ikke vente på at skolen skal bli bekymret, ta det videre selv. Lettere å få hen inn i systemet nå enn senere og jo lenger hen faller utenfor på skolen jo vanskeligere er det å få hen inn igjen. 

 

Anonymkode: ab896...62e

OG ikke bry deg om denne 👆👆bare hopp over da dette er bare tatt ut av luften. 

Har du møtt et barn med ADHD så har du møtt Ett barn med ADHD. 

La fagfolk styre med diagnoser, ikke KG. 

Anonymkode: ec72b...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Kan du utdype litt hva du kjenner igjen? 

Vi har som nevnt tenkt tanken på ADHD eller autisme, men slått oss til ro foreløpelig med det kontaktlærer sa. Vi ser også at det har skjedd en bedring siden skolestart, men det er jaggu langt igjen. Likevel synes vi jo det er rart at alt dette negative har kommet til overflaten akkurat nå ved skolestart, og aldri tidligere i barnehageårene.

ts

Anonymkode: 8de2f...969

Kontaktlærer vet tydeligvis ingenting. Det er ikke for tidlig å si noe om. Barnehagen vil ha meg til utredning den gang jeg gikk der, skolen sa det var for tidlig. Først da jeg var 18 etter årevis med utfordringer, fikk jeg autismediagnose.  Sier ikke at det er autisme, man det er ikke for tidlig å kartlegge i barneskolen. Tvert imot 

Anonymkode: 851c9...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

OG ikke bry deg om denne 👆👆bare hopp over da dette er bare tatt ut av luften. 

Har du møtt et barn med ADHD så har du møtt Ett barn med ADHD. 

La fagfolk styre med diagnoser, ikke KG. 

Anonymkode: ec72b...312

Er ikke tatt ut av luften, hvis du leser HI så er det tydelig hva slags diagnose det er om man skal leke den leken.

Anonymkode: ab896...62e

[AnonymBruker]

Kan det være barnet kjeder seg i klassen og i det sosiale i friminuttene?
Spesielt oppegående barn blir gjerne klassens klovn.... og fullstendig feiltolket av sine omgivelser...

 

Anonymkode: a052a...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er ikke tatt ut av luften, hvis du leser HI så er det tydelig hva slags diagnose det er om man skal leke den leken.

Anonymkode: ab896...62e

Man skal ikke leke den leken, nei. 

Anonymkode: ec72b...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man skal ikke leke den leken, nei. 

Anonymkode: ec72b...312

Ts, har selv åpnet for det.  

Anonymkode: ab896...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts, har selv åpnet for det.  

Anonymkode: ab896...62e

Det er ingenting i hovedinnlegget som skriker mot en diagnose, hverken autisme eller ADHD. Hun beskriver veldig en fyr som har mye til felles med min gutt og han er ikke autistisk, men han var (er enda) veldig umoden og har ADHD, nettopp det du sier ikke kan stemme. ADHD og autisme har utrolig mange lignende faktorer, det er så mye tilfelles at verken du eller jeg kan sitte og si at "DET" er den ene eller den andre diagnosen. 

Jeg har ADD, bonussønn har as berger OG onkelen min er autister. Jo mer jeg lærer jo mer ser jeg at disse diagnosene (og PTSD faktisk!) har sykt mye tilfelles. Om du ikke er fagperson som utreder akkurat dette barnet så tenker jeg at vi skal la være å være bastant med diagnoseringen. Så nei, vi skal ikke leke den leken. 

Anonymkode: ec72b...312