Skuffet allerede? Hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg er så overrasket over reaksjonen min etter bare én negativ graviditetstest. Jeg ble rett og slett så skuffet at jeg ikke klarte å uttale et ord til samboeren min, som også ble skuffet. Dette er nytt for meg, og det er akkurat som om kroppen min måtte fordøye det selv, for å skjønne følelsene ordentlig. 
 

Samtidig skjønner jeg hvor RART det er at jeg reagerer sånn etter bare en runde med prøving! Kom igjen, liksom! Hva om det blir et år med negative tester… uff jeg skjønner det hvis jeg får masse negative svar nå. Men ble bare så overrasket over min egen reaksjon, og jeg må bare klare å forberede meg bedre til neste eventuelle negative test. Jeg tar sikkert sorgen på forskudd, jeg vet. 

Anonymkode: 1c366...5d1

[AnonymBruker]

Jeg husker også at jeg ble veldig skuffet veldig tidlig. Spesielt fordi to venninner av meg som begynte å prøve to mnd senere enn oss, fikk det til på første forsøk. Jeg valgte derfor å slutte å teste, til det var godt flere dager etter mensen skulle komme. Blir fortsatt skuffet hver gang jeg får mensen. Men når jeg skal drive å teste så bygger håpet seg opp. Jeg valgte å dra privat og sjekke at alt var ok, etter fire mnd. Der fikk jeg beskjed om at det ofte tar tid, men at ingen snakker om det. Det hjalp også litt. Men nå står jeg over et år senere, fremdeles barnløs. Og det hender at jeg begynner å gråte når jeg får mensen. Så tror du dessverre alltid vil bli skuffet.

Anonymkode: a36aa...24b

[TheLibrarian]

Jeg trodde at med en gang jeg tok ut spiralen så skulle det sitte! Prøvde naturlig i over et år før vi gikk over til IFV. Helt naturlig å bli skuffet! ❤️

[AnonymBruker]

Vi ble også veldig skuffa. Satt heldigvis mnd etter.

Tenker det er naturlig å bli skuffa jeg. Om man ønsker å oppnå noe og det ikke gikk så ja, da blir man jo skuffa.

Lykke til!❤️

Anonymkode: 04eca...6cb

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg ble på gråten da en kollega offentliggjorde sin graviditet (som jeg riktignok visste om på forhånd) et par dager etter at jeg fikk negativ test. 1pp og jeg var i utgangspunktet ikke så veldig babysyk heller. 

Tror det var komboen overraskelse/skuffelse da jeg hadde kjent en del uvant stikking og mens var forsinket, noe som sikkert gjorde forhåpningene store samtidig som rett før mensen, når hormonnivåene går rett i do er den tiden i syklus der jeg var mest følsom. 

Uansett så lærte jeg litt av den første runden, nemlig å ikke ha så store forventninger til hver pp. Lot ikke meg selv tenke så mye på «hvisdersomomatte»-gravidtanker og gjorde ikke en like stor greie ut av å ta testen. Ble heldigvis to streker til slutt selv om det tok noen måneder. 

Anonymkode: f5bbd...c95

[AnonymBruker]

Tusen takk for så fine og støttende ord♥️ 

Har jo enda ingen grunn til å tro at vi ikke skal få det til til slutt, så må bare prøve å stoppe strømmen av bekymringstanker. 

TS

Anonymkode: 1c366...5d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er så overrasket over reaksjonen min etter bare én negativ graviditetstest. Jeg ble rett og slett så skuffet at jeg ikke klarte å uttale et ord til samboeren min, som også ble skuffet. Dette er nytt for meg, og det er akkurat som om kroppen min måtte fordøye det selv, for å skjønne følelsene ordentlig. 
 

Samtidig skjønner jeg hvor RART det er at jeg reagerer sånn etter bare en runde med prøving! Kom igjen, liksom! Hva om det blir et år med negative tester… uff jeg skjønner det hvis jeg får masse negative svar nå. Men ble bare så overrasket over min egen reaksjon, og jeg må bare klare å forberede meg bedre til neste eventuelle negative test. Jeg tar sikkert sorgen på forskudd, jeg vet. 

Anonymkode: 1c366...5d1

Det er greit og lov å bli skuffa. Du blir ikke mindre skuffa neste gang om du ikke er skuffa nå. Å prøve å bli gravid er tøft, for oå den ene siden er det så "selvfølgelig". Det er det som skal skje når man prøver, liksom. Samtidig vet man jo ikke om det går, og det finner man ikke ut på forhånd. Det er mye usikkerhet, rett og slett! 

Anonymkode: 4805c...79e

[AnonymBruker]

Blir bare frustrert når det ikke går, og man føler at man gjør alt riktig, mens andre blir gravide etter et ons med feil person på byen. Etter enda et forsøk fikk jeg igjen mensen nå. 
TS

Anonymkode: 1c366...5d1

[Frk.Pøls]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Blir bare frustrert når det ikke går, og man føler at man gjør alt riktig, mens andre blir gravide etter et ons med feil person på byen. Etter enda et forsøk fikk jeg igjen mensen nå. 
TS

Anonymkode: 1c366...5d1

Det ER frustrerende! Vi prøvde i ett år før jeg ble gravid for første gang. Mistet da i EXU og fant ut at jeg da mest sannsynlig ikke kunne få barn på "gamle måten" lenger. Ble kastet ut i ivf prosess der jeg 6 måneder senere ble gravid på første forsøk. Spol frem 3 år, og veien mot søsken startet. Ett fryseforsøk som ikke gikk, et fersk forsøk som ikke gikk, enda en alvorlig EXU der jeg nesten blødde i hjel, enda et forsøk som ble mislykket, så en MA nå i mars. 3 år etter vi startet med søskenforsøk er jeg nå gravid for 5. gang, og håper det går bra denne gangen. 

Prosessen trenger abolutt ikke å være så lang og dramatisk som min, men at det kan ta tid, er dessverre veldig normalt. Mitt råd til deg er å prøve å ikke planlegge hele livet rundt tanken "kanskje jeg er gravid, så det kan vi ikke forplikte oss til nå". Da blir skuffelsene enda hardere og du går glipp av mange fine opplevelser og muligheter ❤️

[AnonymBruker]

Vet du hva, det er helt normalt, og helt lovlig. Det er også lov å være skuffet over kjønn. Misunnelig på de som blir gravide. Og alt annet mange surpumper er negative til på nett.

Jeg husker også de første 1-2 testene som de største nedturene... De neste 18 var enklere, utrolig nok. Så første prøverørsforsøket var en stor nedtur igjen, neste tre var enklere. Psyken er merkelig slik sett... 

Anonymkode: 059d4...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Blir bare frustrert når det ikke går, og man føler at man gjør alt riktig, mens andre blir gravide etter et ons med feil person på byen. Etter enda et forsøk fikk jeg igjen mensen nå. 
TS

Anonymkode: 1c366...5d1

Har det helt likt som deg, TS. Fikk nettopp mens etter én prøveperiode.. Forsøkte å skjule skuffelsen for samboeren siden vi skulle «se hva som skjer» og ikke stresse med det. Blir det så blir det osv.. men knakk helt sammen den kvelden. Har testet og testet, innbilt meg symptomer, var veldig optimistisk. Var absolutt ikke forberedt på at det skulle bli så altoppslukende som det har blitt den siste måneden. Etter å ha rast gjennom 10 tester bare den siste uken i håp på en skygge eller svaak strek, har jeg bestilt nye tester på nett og avtalt med meg selv at jeg ikke tester før mens er forsinket.. 

Attpåtil kom mens flere dager før forventet, sikkert litt uregelmessig etter uttak av spiral. Må nok bare være litt mer avslappet og leve litt mens vi «ser hva som skjer». Det kan ta tid, men føler veldig med deg..

Anonymkode: c3847...f1a

[AnonymBruker]

Skuffelse er helt normalt når man ønsker en graviditet uavhengig om det er første prøve runde eller 10 runde eller 3 år siden start på prøving. Helt normalt ❤️ Og ingenting galt med å kjenne på den følelsen. 

Prøving kan ta tid, prøving kan være en påkjenning pga alle følelsene og skuffelsen man kjenner på - absolutt alle. 

Nr 1 toknoss 5 mnd,  nr2  barn tok oss 2 spontanaborter, 1 MA og totalt 3 år. Nr 3 tok oss 1.5 år.. Kjente like mye på skuffelse hver gang. Kjente på misunnelse og sorg også. Alt helt normalt, hardt og brutalt  

Anonymkode: 0f5ee...756

[AnonymBruker]

Skjønner at du er skuffet men det er helt utrolig mye som skal klaffe for at det skal bli en baby. Det er derfor det er helt normalt og bruke 1 år. Selv med ivf der forholdene er gode og en perfekt blastocyst settes inn blir det ikke alltid baby. 

For min del ble det 1år prøving med nr 1 og nr 2 som jeg for øyeblikket ruger på ble til ved hjelp av ivf. 

Anonymkode: c9180...8d4