Jeg savner å støttekontakt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Eller jeg spør om er vi venner

Tips: Det er bare barn som spør slik.

Anonymkode: 043ff...a08

[AnonymBruker]

Jeg tenker støttekontakt ikke holder i lengden, de har også sitt liv å leve og en støttekontakt vil kun være der for en begrenset periode i livet ditt. 

Ville heller ha oppsøkt et lavterskel tilbud type fontenehuset eller lignende hvor målet er å få en venninne hvor dere støtter dere på hverandre gjennom livet. 

Anonymkode: 9ab5f...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kanskje kan du ta kontakt med Kaiehuset. Hun kan lære deg praktiske ferdigheter, ting som fungerer for deg. Du kan også bruke det så lenge du har behov for det.

Anonymkode: e24f1...361

Har ikke hørt om det før, skal sjekke det.

 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har vært støttekontakt frem til jeg fikk barn, og ikke hadde tid til annet enn det og den daglige jobben.

Kan fortsatt huske den store bunken med mennesker som hadde fått innvilget støttekontakt, og at det var støttekontakter til under halvparten. Da blir det dessverre sånn at de med størst behov blir prioritert.

De jeg var støttekontakt for kunne ikke dra på kino eller i svømmehallen alene, de kunne ikke kjøre bil eller komme seg på bussen.

Jeg skjønner at det er tøft, men det er dessverre ikke nok støttekontakter til å dekke alle som kunne hatt litt behov for det. 

Anonymkode: 23877...aed

Skjønner at det er mange om beinet.  Men jeg føler ofte jeg havner mellom to stoler på mange slike ting.  Enten fungerer jeg for bra for å få hjelp med ting, eller så er så fungerer jeg for dårlig til annet.

Jeg kan kjøre bil i byen vi bor og steder jeg har vært passasjer, men ikke like greit nye steder.  Bussen kan jeg ikke ta alene, heller ikke svømmehallen eller kino.  Eller jeg kunne dratt men hadde fått panikk, måtte gå, og vært ute av drift i noen dager etterpå.  Men da er det liksom ikke noe vits mer.

Men skjønner at de uten familie med utfordringer må komme før meg i køen.

Ts

Anonymkode: 0e226...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tips: Det er bare barn som spør slik.

Anonymkode: 043ff...a08

Det er ikke det, voksne og spesielt de med autisme spør også.  Fordi ellers så vet jeg jo ikke, jeg klarer ikke tolke de signalene om det ikke er tydelig kommunisert.  Men fint at du ikke har det problemet.

ts

Anonymkode: 0e226...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ikke det, voksne og spesielt de med autisme spør også.  Fordi ellers så vet jeg jo ikke, jeg klarer ikke tolke de signalene om det ikke er tydelig kommunisert.  Men fint at du ikke har det problemet.

ts

Anonymkode: 0e226...44a

Du trenger ikke ta til deg tipset, men folk vil skygge unna ved en slik tilnærming nettopp fordi det virker barnslig. 

Anonymkode: 043ff...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2025 den 9.03):

Er ikke helt sikker på om det blir rett å legge dette under her her men.

For noen år siden hadde jeg støttekontakt fra kommunen, som jeg traff et par ganger i måneden.  Men så mistet jeg støttekontakten min fordi de mente jeg fungerte for godt.  Og jeg hadde mann og barn.  Støttekontakt snakket mye om hvor pent og ryddig vi hadde det hjemme, for  det var mer vanlig at hun hadde stoffmisbruk som hadde rot og kaos hjemme.  Og at jeg var for  frisk og normal for å få ha støttekontakten videre.

Men jeg savner å ha støttekontakt min.  Jeg er ufør og har lange kjedelige dager. Har autisme og ADHD, og virker ofte for normal for at det skal være noe «så galt» med meg.  Eller det er det jeg får høre i hvert fall.  Men inni meg er det totalt kaos, jeg fikk ikke autisme diagnosen før jeg var 30 så har levd mesteparten av livet med å prøve å fremstå normal.
 

Det er noen tilbud i nærområdet for de som er utenfor arbeidslivet.  Men jeg klarer ikke benytte meg av disse uten støtte og hjelp.  
Jeg bruker mye energi på å presse meg gjennom ting for barna mine sosialt, med å bli med på fritidsaktiviteter, bursdager, at de skal kunne ha besøk hjemme av venner osv.  og mye av det går greit fordi mannen min er med meg. 
 

Men da har jeg ikke så mye resterende energi jeg kan bruke på ting jeg har lyst til.  For da blir det så slitsomt at jeg ikke klarer presse meg for barna.  Men livet mitt er veldig tomt på hverdagene. 
 

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette men… Tror dere det er en sjanse for å få innvilget støttekontakt igjen?

 

Anonymkode: 0e226...44a

Du savner ikke nødvendigvis en støttekontakt, men et medmenneske en venninne du kan ha kontakt med. 
Finn deg aktiviteter du kan klare, begynn å prate med folk rundt deg, og vipps så har du sosial kontakt og slutter å tenke på støttekontakt. 

Anonymkode: e20a8...f2f

[AnonymBruker]

Veldig mange, blant annet mine to barn, venter på støttekontakt. Tror det er tredje året nå. 

Kanskje du kunne tenke deg å heller hjelpe noen som allerede står i kø, du er en kjemperessurs! Det er mange som trenger støttekontakt eller besøksvenn. 

Prøv å gi litt, jeg er sikker på at du kommer til å få masse igjen for det

Anonymkode: 39ef9...810

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å søke om besøksvenn via Røde kors 😊 Virker som det kan dekke behovet ditt. 

Anonymkode: 5c09a...5a9

[jegerrinne]

Hør med røde kors, de har besøk venn.

Noen frivillig hets sentraler har også besøk venn opplegg

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 Ja men hvordan klarte hun å bli sammen med mannen når hun har problemer med sosialt samspill?

Anonymkode: c0ff8...f50

Herregud, folk kan da møte likesinnede eller folk som ikke vektlegger det sosiale i slik grad som andre? 

Anonymkode: 444a7...e57

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler ikke støttekontakt. Vedkommende kan aldri bli din venn. Det gjør vondt verre for en som ikke har venner - eventuelt har lite venner. 

Jeg anbefaler Fontenehuset, Røde Kors eller en organisert hobby som du har interesse for. Kanskje DNT? (jeg har ingen erfaring med DNT). Aktiviteter der politikk og makt har fokus, bør du holde deg langt unna, ingen der har ønske om å bli kjent med nye folk. 

I Bergen har de Amalie Skrams hus (hvis du bor i Bergen). 

Anonymkode: 9a138...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg anbefaler ikke støttekontakt. Vedkommende kan aldri bli din venn. Det gjør vondt verre for en som ikke har venner - eventuelt har lite venner. 

Jeg anbefaler Fontenehuset, Røde Kors eller en organisert hobby som du har interesse for. Kanskje DNT? (jeg har ingen erfaring med DNT). Aktiviteter der politikk og makt har fokus, bør du holde deg langt unna, ingen der har ønske om å bli kjent med nye folk. 

I Bergen har de Amalie Skrams hus (hvis du bor i Bergen). 

Anonymkode: 9a138...045

Men det er egentlig litt poenget, jeg ønsker ikke venner akkurat nå.  Bare noen å bistå meg i å være ute i verden.  Venner er for energikrevende, i hvert fall i dette stadiet i livet mitt.  Jeg trenger bare noen som kan kommunisere, forstå, og veilede meg om jeg for eksempel vil dra å svømmehallen en formiddag, eller dra på kjøpesenter å se etter noe, eller dra på en av de aktivitetene på en av de sosiale arenaene her i byen.  Når jeg hadde støttekontakt sist, hadde ingen helt forklart meg hva som var greia, at vi kunne gjøre ting og slikt.  Så hun foreslo å dra på trening med Frisklivssentralen so da var det bare det vi gjorde, og var et par ganger på en av de sosiale arenaene for å drikke kaffe.  Men etter jeg hadde hjemme noen måneder som høygravid og barseltiden, hadde de ommøblert og fått nye ansatte der jeg trente med Frisklivssentralen, så da turte jeg ikke gå der mer.

Så å ha en støttekontakt en periode bare for å lære hvordan det er og hva som forventes så kan jeg nok klare det selv etter en stund.  

Har ikke hørt om DNT.  Hva mener du med «Aktiviteter der politikk og makt har fokus, bør du holde deg langt unna»?

ts

Anonymkode: 0e226...44a

[AnonymBruker]

Ser nå at DNT er turistforeningen, det er ikke noe for meg.  Jeg og natur kommer ikke overens, og turfolk er ikke min greie.  Å være ute i naturen er slitsomt nok om ikke en skal forholde seg til mennesker attpåtil. 

Anonymkode: 0e226...44a

[AnonymBruker]

Jeg har lest begge sidene med innlegg, Ts, og vil bare si at jeg synes du er veldig flink til å forklare! Jeg skjønner akkurat hva du mener. Har ingen råd å gi deg, men krysser veldig fingrene for at du får en støttekontakt igjen 💚 Det fortjener du.

Anonymkode: 3d533...74d

[Anonymeeee]

PS. En psykolog kan heller aldri bli din venn. Psykologen har en MYE strengere taushetsplikt samt en god del retningslinjer de MÅ forholde seg til (uansett om de ønsker å forholde seg til alle sammen eller ikke), enn en «helt vanlig» støttekontakt. Beklager å måtte si det, men det er bare fakta. Syns det var litt rart at du hadde betalt en psykolog for å gå tur som er sinnsykt dyrt i lengden.. ingen betaler en psykolog for å gå tur uten å ha et ordentlig mål med hele turen som handler om det psykiske/mentale. 

Endret lørdag kl 19:20 av Anonymeeee

[pennyless]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2025 den 9.03):

Er ikke helt sikker på om det blir rett å legge dette under her her men.

For noen år siden hadde jeg støttekontakt fra kommunen, som jeg traff et par ganger i måneden.  Men så mistet jeg støttekontakten min fordi de mente jeg fungerte for godt.  Og jeg hadde mann og barn.  Støttekontakt snakket mye om hvor pent og ryddig vi hadde det hjemme, for  det var mer vanlig at hun hadde stoffmisbruk som hadde rot og kaos hjemme.  Og at jeg var for  frisk og normal for å få ha støttekontakten videre.

Men jeg savner å ha støttekontakt min.  Jeg er ufør og har lange kjedelige dager. Har autisme og ADHD, og virker ofte for normal for at det skal være noe «så galt» med meg.  Eller det er det jeg får høre i hvert fall.  Men inni meg er det totalt kaos, jeg fikk ikke autisme diagnosen før jeg var 30 så har levd mesteparten av livet med å prøve å fremstå normal.
 

Det er noen tilbud i nærområdet for de som er utenfor arbeidslivet.  Men jeg klarer ikke benytte meg av disse uten støtte og hjelp.  
Jeg bruker mye energi på å presse meg gjennom ting for barna mine sosialt, med å bli med på fritidsaktiviteter, bursdager, at de skal kunne ha besøk hjemme av venner osv.  og mye av det går greit fordi mannen min er med meg. 
 

Men da har jeg ikke så mye resterende energi jeg kan bruke på ting jeg har lyst til.  For da blir det så slitsomt at jeg ikke klarer presse meg for barna.  Men livet mitt er veldig tomt på hverdagene. 
 

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette men… Tror dere det er en sjanse for å få innvilget støttekontakt igjen?

 

Anonymkode: 0e226...44a

Skriv det du skriver her til dem, da forstår den skal du se. Og lese ditt innlegg var som å lese om mitt eget liv.

[Millimani]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg anbefaler ikke støttekontakt. Vedkommende kan aldri bli din venn. Det gjør vondt verre for en som ikke har venner - eventuelt har lite venner. 

Jeg anbefaler Fontenehuset, Røde Kors eller en organisert hobby som du har interesse for. Kanskje DNT? (jeg har ingen erfaring med DNT). Aktiviteter der politikk og makt har fokus, bør du holde deg langt unna, ingen der har ønske om å bli kjent med nye folk. 

I Bergen har de Amalie Skrams hus (hvis du bor i Bergen). 

Anonymkode: 9a138...045

Den dagen støttekontakten slutter kan man likevel fortsette å holde kontakt som venner, og det blir på en helt annen måte enn forholdet "støttekontakt og bruker". Selvfølgelig kan støttekontakten bli vennen din, men man må bare passe på at forholdet ikke blir veldig skjevt. Som støttekontakt drar man ikke brukeren med seg i omgangskretsen sin. Man tar heller brukeren med hjem til seg selv, tar med på kino, spasertur, svømmehall, ridning, skitur, konserter og foredrag. For å ha nevnt noe. 

Jeg har vært bruker av støttekontakt siden midten av 1990-tallet. Akkurat nå er jeg uten, og har vært det et halvt års tid. Spent på hvor lenge jeg må vente på å få ny, for de vokser ikke akkurat på trær nei. De to første hadde jeg på en tid hvor det fortsatt var greit at støttekontaktene involverte i sin omgangskrets. Det jeg opplevde da med støttekontakt nr en var at noen av hennes venner hadde jeg bedre kjemi med enn henne. Dette og flere ting gjorde at vi sa henne opp etter et drøyt år. Jeg og nr to fulgte hverandre i tykt og tynt, hennes venner ble mine venner. Ingen problemer med kjemien der. Men fordi jeg var så mye sammen med omgangskretsen hennes mista jeg så mange flere enn henne den dagen hun valgte å si opp. Da gikk jeg på en smell. Med nr tre var hun klar på at nå tenker man på den måten at det er støttekontakt og bruker, og at brukeren er en jobb for støttekontakten. Derfor går man heller ikke på besøk, eller finner på ting med folk i kontaktens omgangskrets. Man gjør f.eks. ting jeg har nevnt i minn første avsnitt. Den gangen nr tre og nr fire sa opp som støttekontakter klarte jeg derfor å takle det på en helt annen måte. De er fortsatt i omgangskretsen min, men nå i en annen rolle.

[AnonymBruker]

Anonymeeee skrev (25 minutter siden):

PS. En psykolog kan heller aldri bli din venn. Psykologen har en MYE strengere taushetsplikt samt en god del retningslinjer de MÅ forholde seg til (uansett om de ønsker å forholde seg til alle sammen eller ikke), enn en «helt vanlig» støttekontakt. Beklager å måtte si det, men det er bare fakta. Syns det var litt rart at du hadde betalt en psykolog for å gå tur som er sinnsykt dyrt i lengden.. ingen betaler en psykolog for å gå tur uten å ha et ordentlig mål med hele turen som handler om det psykiske/mentale. 

Om du ser litt lengre opp så har jeg skrevet litt om at jeg egentlig ikke ønsker venner. Men en støttekontakt.  
Men ja jeg betalte en psykolog 1500 kroner en gang i måneden for å gå en tur sammen, snakket selvfølgelig også.  Men det ble slutt på, både fordi det var dyrt men også fordi psykologen sa at h*n ikke kunne hjelpe meg.  Fordi det ikke er psykisk på den måten som hindrer meg. 
ts

Anonymkode: 0e226...44a