Jeg savner å støttekontakt

[AnonymBruker]

Er ikke helt sikker på om det blir rett å legge dette under her her men.

For noen år siden hadde jeg støttekontakt fra kommunen, som jeg traff et par ganger i måneden.  Men så mistet jeg støttekontakten min fordi de mente jeg fungerte for godt.  Og jeg hadde mann og barn.  Støttekontakt snakket mye om hvor pent og ryddig vi hadde det hjemme, for  det var mer vanlig at hun hadde stoffmisbruk som hadde rot og kaos hjemme.  Og at jeg var for  frisk og normal for å få ha støttekontakten videre.

Men jeg savner å ha støttekontakt min.  Jeg er ufør og har lange kjedelige dager. Har autisme og ADHD, og virker ofte for normal for at det skal være noe «så galt» med meg.  Eller det er det jeg får høre i hvert fall.  Men inni meg er det totalt kaos, jeg fikk ikke autisme diagnosen før jeg var 30 så har levd mesteparten av livet med å prøve å fremstå normal.
 

Det er noen tilbud i nærområdet for de som er utenfor arbeidslivet.  Men jeg klarer ikke benytte meg av disse uten støtte og hjelp.  
Jeg bruker mye energi på å presse meg gjennom ting for barna mine sosialt, med å bli med på fritidsaktiviteter, bursdager, at de skal kunne ha besøk hjemme av venner osv.  og mye av det går greit fordi mannen min er med meg. 
 

Men da har jeg ikke så mye resterende energi jeg kan bruke på ting jeg har lyst til.  For da blir det så slitsomt at jeg ikke klarer presse meg for barna.  Men livet mitt er veldig tomt på hverdagene. 
 

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette men… Tror dere det er en sjanse for å få innvilget støttekontakt igjen?

 

Anonymkode: 0e226...44a

[AnonymBruker]

Det er regnet som et veldig "lett" tiltak, så sikkert ingen umulighet. 

Men har du god nok hverdagsfungering til å beherske både foreldre- og partnerrollen, vil det nok fort vurderes at du har muligheten til selv å lage deg et sosialt nettverk utenom også. Hvilket jo antagelig stemmer, selv om det er langt mer krevende med autisme enn for andre.

Anonymkode: 1e0f8...e77

[AnonymBruker]

Kan du betale noen fra Frivillighetssentralen eller lignende tilbud der du bor? Det er ikke alltid rett å sitte og vente på at staten skal ordne opp for oss.

Anonymkode: 043ff...a08

[AnonymBruker]

Få henvisning til psykolog som kan lære deg å hjelpe deg selv.

Anonymkode: abc5d...166

[Anonymbruker***]

Besøksvenn via Røde Kors eller lignende frivillig organisasjon. Fontenehuset. Lavterskel møte arenaer arrangert av kommunen, type møtepunkt/kafe for "insert appropriate title". Undersøk tilbudene i ditt område. 

[Sparkling_Pink]

Jeg skjønner behovet ditt for støttekontakt veldig godt, jeg.

Jeg vet absolutt ingenting om når det tildeles eller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Få henvisning til psykolog som kan lære deg å hjelpe deg selv.

Anonymkode: abc5d...166

Har gått mye til psykolog, og det har dessverre ikke hjulpet.  Jeg klarer ikke lære bort hvordan hjernen min fungerer på.  Uansett hvor hardt jeg jobber for og ønsker hjelper det ikke.  
 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er regnet som et veldig "lett" tiltak, så sikkert ingen umulighet. 

Men har du god nok hverdagsfungering til å beherske både foreldre- og partnerrollen, vil det nok fort vurderes at du har muligheten til selv å lage deg et sosialt nettverk utenom også. Hvilket jo antagelig stemmer, selv om det er langt mer krevende med autisme enn for andre.

Anonymkode: 1e0f8...e77

Jeg har dessverre ikke klart å bygge meg noe sosialt nettverk selv om jeg har bod her jeg bor og prøvd i snart 10 år.  Jeg prøver å skaffe venner, men jeg forstår aldri når grensen er nådd, altså når er man bekjent vs venner.  Enten så hopper jeg på og antar vi er venner før vi egentlig er det og da ender det ofte med at jeg blir unngått.  Eller jeg spør om er vi venner og da får jeg enten rare blikk og blir unngått eller de sier ja også prøver jeg å få de med på ting eller spørre om de vil finne på noe også blir det merkelig og de enten bare utsetter i uendelighet eller vi treffes og så blir jeg unngått etter noen ganger.  Og etter barna begynte i barnehagen får jeg mer enn nok av sosiale greier jeg ikke har peiling på at å attpå til skal prøve å finne venner er vanskelig.  Og har fått liksom kontakt med noen men så blir jeg utbrent og er helt borte i 4+ måneder og så er det bekjentskapet dødt.

Mens med støttekontakt er det veldig ensidig og det er mye enklere, fordi jeg ikke trenger bruke så mye energi på å prøve å forstå hva faen det er som foregår og de får betalt for å være sammen med meg så da er det liksom ikke så farlig at jeg er for utslitt til å fake at jeg er normal.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kan du betale noen fra Frivillighetssentralen eller lignende tilbud der du bor? Det er ikke alltid rett å sitte og vente på at staten skal ordne opp for oss.

Anonymkode: 043ff...a08

Ok, sitte å vente på at staten skal ordne opp for oss? Hva skal det bety.  Vet ikke om frivillighetssentralen har noen du kan leie, men hadde en privat psykolog jeg pleide å gå hos for ta med på ting.  Selv om det bare var spaserturer men kunne bare treffes en gang i måneden for det ble så dyrt.

Anonymbruker*** skrev (14 timer siden):

Besøksvenn via Røde Kors eller lignende frivillig organisasjon. Fontenehuset. Lavterskel møte arenaer arrangert av kommunen, type møtepunkt/kafe for "insert appropriate title". Undersøk tilbudene i ditt område. 

 Skal sjekke ut røde kors.  Vi har slike møteplass arenaer her, men klarer ikke gå alene.  Jeg pleide å gå med støttekontakten der før.  Har prøvd å dra alene men ender alltid med at det blir for mye og jeg må gå etter Max 5 min.

Ts

Anonymkode: 0e226...44a

[AnonymBruker]

Kanskje et dumt spørsmål, men ikke vondt ment:

Hvordan klarte du å finne deg en partner hvis du sliter sånn?

Anonymkode: c0ff8...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kanskje et dumt spørsmål, men ikke vondt ment:

Hvordan klarte du å finne deg en partner hvis du sliter sånn?

Anonymkode: c0ff8...f50

Hun har jo mann og barn

Anonymkode: 81275...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun har jo mann og barn

Anonymkode: 81275...452

Men partneren er den samme som mannen.

Anonymkode: 4bc82...0e1

[AnonymBruker]

Høres ut som du trenger en venn..

Anonymkode: 413f8...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hun har jo mann og barn

Anonymkode: 81275...452

 Ja men hvordan klarte hun å bli sammen med mannen når hun har problemer med sosialt samspill?

Anonymkode: c0ff8...f50

[AnonymBruker]

Hei ts! Dette har du kanskje allerede forsøkt. Men kanskje du skal snakke med fastlegen din og fortelle om hvordan du har det og at da du hadde støttekontakt så hjalp dette på fungeringen din sosialt. Og si at du derfor gjerne skulle hatt støttekontakt igjen. Ønsker deg masse lykke til! Varme tanker fra meg❤️

Anonymkode: 886a7...a2a

[AnonymBruker]

Hei ts. Vet ikke hvor nyttig dette innlegget er men. Jeg har adhd. Min aller beste venninne er litt som deg (autisme men vet ikke om hun selv godtar diagnosen helt (klønete sosialt, fraværende i lange perioder, lite nettverk, slet med å komme inn i ansattgruppen) Men jeg kunne ikke bedd om en morsommere kulere og gøyere person å være sammen med. Omsorgsfull, rettferdig, nysgjerrig og direkte - Utne å være kritisk og nedlatende. Alt er genuint liksom.

Det var alltid jeg som informerte underveis om milepælene våres i vennskapet - hvor av hennes reaksjon alltid ble lik: ja vi er det er vi ikke!?😍🤩"

Så ikke gi opp, vi fant hverandre i voksen alder 30+, hadde aldri trodd jeg skulle få meg venns om gjør at jeg føler meg så forstått, aldri flau, føler ikke jeg må prestere men jeg er bra som jeg er +++

Det finnes noen for deg også, kpromise!!

Anonymkode: f8664...46c

[Mardina]

Jeg anbefaler Fontenehuset om man ønsker å utvide sitt sosiale nettverk. Jeg går dit selv og har hatt god nytte av det. 

Når det gjelder støttekontakt, så er jeg litt mer usikker på hvor lett det er å få det innvilget. Hva med å ta en tlf til kommunen? Og evt. be om et møte? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kanskje et dumt spørsmål, men ikke vondt ment:

Hvordan klarte du å finne deg en partner hvis du sliter sånn?

Anonymkode: c0ff8...f50

Godt spørsmål, var bare veldig heldig.  Vi var begge veldig unge, jeg var bare 18 år og vi møttes på internettdating side.  Vi hadde tilfeldigvis mange interesser til felles, de samme filmene og seriene.  Samme livsverdier og sånt.  Han er var også under den oppfatningen at han var mindre attraktivt enn gjennomsnittet, og litt lubben. 
En vanlig mann hadde kanskje ikke godtatt at jeg brukte over en uke på å svare på meldingene hans.  Eller at vi aldri snakket i telefon men kun meldinger før vi møttes, så jeg var bare heldig og fant verdens mest tolmodige mann.

Og vi snakket over melding i ca 8 måneder før vi møttes.  Og en av mine intense interesser er matlaging, så tror han falt for det umiddelbart når vi møtte, for jeg hadde bakt og lagd mat i dagene før han kom.

De første 2 årene var litt vanskelig, men tror det hjalp at han ikke hadde hatt kjæreste før og trodde han ikke kunne finne bedre. Og han er veldig introvert så han er ikke typen til å dra a reke rundt og skal ha meg med.

Så tipper aldri Lotto, for jeg tror jeg har brukt opp all flax i livet mitt på å få han.

ts

Anonymkode: 0e226...44a

[AnonymBruker]

Det er nok mer en god mat, mann og barn liker med deg. Du kan sikkert få ny støttekontakt, men selv om det er utfordrende er du nok mer tjent med å prøve å opprette noen flere relasjoner rundt deg som kan bli varige. Støttekontakt vil aldri bli mer enn en midlertidig quick fix. Hva med å forsøke turgrupper eller lignende?

Anonymkode: 3c630...cf0

[AnonymBruker]

Kanskje kan du ta kontakt med Kaiehuset. Hun kan lære deg praktiske ferdigheter, ting som fungerer for deg. Du kan også bruke det så lenge du har behov for det.

Anonymkode: e24f1...361

[AnonymBruker]

Jeg har vært støttekontakt frem til jeg fikk barn, og ikke hadde tid til annet enn det og den daglige jobben.

Kan fortsatt huske den store bunken med mennesker som hadde fått innvilget støttekontakt, og at det var støttekontakter til under halvparten. Da blir det dessverre sånn at de med størst behov blir prioritert.

De jeg var støttekontakt for kunne ikke dra på kino eller i svømmehallen alene, de kunne ikke kjøre bil eller komme seg på bussen.

Jeg skjønner at det er tøft, men det er dessverre ikke nok støttekontakter til å dekke alle som kunne hatt litt behov for det. 

Anonymkode: 23877...aed

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei ts! Dette har du kanskje allerede forsøkt. Men kanskje du skal snakke med fastlegen din og fortelle om hvordan du har det og at da du hadde støttekontakt så hjalp dette på fungeringen din sosialt. Og si at du derfor gjerne skulle hatt støttekontakt igjen. Ønsker deg masse lykke til! Varme tanker fra meg❤️

Anonymkode: 886a7...a2a

Enig! Støttekontakt er et tiltak på et veldig lavt trinn, og med ulike diagnoser bør det ikke være en umulighet å få noen timer per måned. Det vanskeligste er egentlig å få besatt stillingen, da det ofte er manko på støttekontakter. Prøv å få litt hjelp av noen som kan bistå deg med søknaden til kommunen, få en erklæring fra fastlege hvorfor det vil være viktig i din situasjon, og legg gjerne ved en epikrise. Masse lykke til ❤️