Barn som har "startvansker" når de prater

[AnonymBruker]

Min 4 år gamle gutt har alltid hatt litt varierende diksjon og uttale, men aldri strevd med språkforståelse, ordforråd eller andre utfordringer knyttet til språk. Diksjonen hans har også blitt mye bedre den siste tida. De siste par månedene (måneden?) har han strevd veldig med å komme i gang med setninger når han skal prate. Det er ikke bare stamming eller stotring, det er at han må "ta sats" for å klare å få ordet ut. Han holder seg ofte til hodet, borrer ansiktet inn i ei pute eller i meg og knytter hendene hardt mens han jobber med å få ordet ut. Nå virker det også som han må rope for å klare å få ordet ut. Nesten litt vondt å være vitne til, for å være ærlig! Det er alltid bare det første ordet i setningen, og absolutt ikke hver gang han starter en setning. Han har ingen form for stamming/stotring ellers. 

Antagelig henger dette sammen med at han har noe viktig på hjertet og kanskje er litt stressa for å få det ut så fort som mulig? Selv om det for meg er helt vanlige, dagligdagse ytringer, ikke noen store fortellinger. Han vil ikke ha noe oppmerksomhet rundt det og fortsetter resten av samtalen/setningen som vanlig. Vi venter på ham og fullfører aldri ordet for ham, og instruerer storebror på 6,5 til å gjøre det samme. 

Har noen hatt det samme med sitt barn? Gjorde dere noe, eller gikk det over av seg selv? Barnehagen snakker om logoped hvis det ikke er bedre over sommeren, har noen prøvd det og hjalp det?

Anonymkode: e5953...625

[AnonymBruker]

Det høres ut som en form for stamming. Stamming er ikke bare repetisjoner av stavelser, men kan også være blokkeringer. Det å ta seg til hodet eller bore ansiktet ned i en pute kalles sekundæratferd og er også knyttet til stamming. Få en henvisning til logoped. 

Anonymkode: 9c15b...b4e

[AnonymBruker]

Opplevde det samme med vår sønn. Det gikk over innen han begynte på skolen. Han fikk en person som fulgte ekstra opp i barnehagen da det f.eks. ble ganske leit i garderoben der de hadde samlingsstund og skulle fortelle noe hver. Da det var hans tur/ el han ønsket å si noe, brukte han så langt tid at de andre gutta overkjørte ham fullstendig. Løsningen ble en ertepose. Alle måtte vente til den som hadde ertepose snakket ferdig. For han hjalp det. Det gikk seg til etterhvert av seg selv. Men som voksen idag, kan han enda knote litt i begynnelsen av en setning en sjelden gang i blant. 

Anonymkode: 65e3a...5a8

[AnonymBruker]

Kan kun si fra vårt stå sted. Først fikk barnet diagnose spesifikke språkvansker og ord letter. Så gikk det noen år og fast lege ønsket eeg for han stusset på litt under en undersøkelse. Og da viste det seg at barnet hadde epilepsi aktivt.

Anonymkode: d89b8...95d

[AnonymBruker]

Det er en form for stamming ja, og det høres ut som dere takler det på rett måte  Men jeg har to nært meg som sliter med dette, og begge fikk sent hjelp av logoped for man ville vente og se. Begge er voksne og klarer seg fint nå, men det ble litt tøffe ungdomsår 💗

Anonymkode: 47ebb...0a5

[AnonymBruker]

Har en sønn som måtte ha logoped, men det var pga andre ting. Men det funka gull og han har ikke de problemene i dag. 

Anonymkode: 56f2b...568

[AnonymBruker]

Vår sønn slet også med lignende. Helsestasjonen henviste til logoped, som øvde med ham, lærte opp oss foreldre og barnehagen hvordan vi kunne støtte ham. Det var kort fortalt at hjernedelen som former det han vil fortelle, var lengre utviklet enn den delen som skal forme ordene fysisk og få dem ut. Så da ble det kø, og det stokket seg for ham. Vi lærte å ta ned tempoet i samtaler, da ville han speile oss, og det ble ikke kø på det som skulle ut.

Anonymkode: 4cd7d...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vår sønn slet også med lignende. Helsestasjonen henviste til logoped, som øvde med ham, lærte opp oss foreldre og barnehagen hvordan vi kunne støtte ham. Det var kort fortalt at hjernedelen som former det han vil fortelle, var lengre utviklet enn den delen som skal forme ordene fysisk og få dem ut. Så da ble det kø, og det stokket seg for ham. Vi lærte å ta ned tempoet i samtaler, da ville han speile oss, og det ble ikke kø på det som skulle ut.

Anonymkode: 4cd7d...88a

Takk for så mange fine svar, folkens!

Akkurat det du beskriver her, er noe mannen min og jeg også har tenkt og snakket om oss i mellom, at vi har fått følelsen av at gutten jo egentlig kan mange ord og vil fortelle masse, men at munnen henger ikke helt med på det hjernen vil si, for å si det litt banalt 😅 

Alt dette får meg jo til å tenke at barnehagen har observert godt og gjort en riktig vurdering når de sier de vurderer logoped. Spent på om dette roer seg i løpet av sommeren når han skal ha litt roligere dager bare med oss, hvis ikke er det godt å ha en plan for ham!

Anonymkode: e5953...625