Hvordan ha livskvalitet etter 50?

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere å ha bra  livskvalitet etter 50-60? Aldringsprossesen er uunngåelig, så trenger ikke gå så inn på den. Men noen hevder at senere år er bedre enn de før middagshøyden? Er det mulig

Anonymkode: 8cfd8...4de

[AnonymBruker]

Ja slapper mer av og stresser ikke med ting og tang som før, setter ting mer i perspektiv. Det man kanskje trodde var viktig når man var yngre er egentlig ikke det

Anonymkode: de518...1e9

[AnonymBruker]

God økonomi, gode venner og et godt forhold. Helt nydelig.

Anonymkode: a347e...c0f

[AnonymBruker]

Aldri hatt det bedre. 

Anonymkode: 508a6...e9f

[AnonymBruker]

Så lenge man tar vare på seg selv er det vel ingenting som tilsier at aldringsprosessen skal bli problematisk såpass tidlig i livet.

Anonymkode: 7b25d...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så lenge man tar vare på seg selv er det vel ingenting som tilsier at aldringsprosessen skal bli problematisk såpass tidlig i livet.

Anonymkode: 7b25d...8fd

En i en annen tråd sa at man hadde på seg rosa briller om man trodde noe annet

Anonymkode: 8cfd8...4de

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt til aldersfrykt som regjerer her inne for tiden. Det er jo bare å lese de 100 andre trådene om livet etter 40 og 50, der stort sett alle beskriver et bedre liv enn noensinne. Hva er så vanskelig å forstå med det? Man blir selvsagt bedre til å leve med årene, ta bedre valg, man vet hva som betyr noe. Man kan leve godt hver dag, livet ut, hvis du vet hva som teller og hvem du er.

Anonymkode: 2a9cc...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En i en annen tråd sa at man hadde på seg rosa briller om man trodde noe annet

Anonymkode: 8cfd8...4de

En annen, ja. Hvorfor velger du ut den ene?

Og hva er livskvalitet? Ja, jeg løper ikke like fort, og jeg får vondt i hoften hvis jeg løper for mye. Jeg tåler våkenetter dårligere. Jeg kan ikke spise hva jeg vil uten å legge på meg mer. Det trekker ned. Samtidig er jeg modnere og tryggere, jeg kjenner min verdi, har mye å bidra med og jeg vet det. Jeg har voksne barn som klarer seg selv, et nydelig barnebarn og verdens beste kjæreste. Økonomien er på stell. På jobb er jeg uunnværlig. Jeg har kunnskaper jeg ikke var i nærheten av å ha for 40 år siden. Jeg er frisk og i god nok form til å gjøre det jeg vil.

Totalt sett synes jeg det er veldig bra og at jeg aldri har hatt det bedre. Jeg er over 60.

Anonymkode: 0711c...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

God økonomi, gode venner og et godt forhold. Helt nydelig.

Anonymkode: a347e...c0f

…eller dårlig økonomi, ingen venner og singel. Alt pga sykdom😌Man må også slite med aldersrelaterte plager, i tillegg til kroniske🙃

Anonymkode: 64f7f...1b5

[AnonymBruker]

Jeg synes livet etter femti er preget av livskrise og sorg, håper det går over snart. Jeg tenker det er ganske logisk at dersom man har alt på stell så kan livet være kjempefint etter femti, men har man ikke det, så er det tungt. 

Jeg er feks alene etter et voldelig forhold, han ødela økonomien min, psykisk helse er en vits, jeg har en rekke autoimmune sykdommer, bor et sted jeg mistrives og har verken venner eller familie. Når jeg da i tillegg vet at det er for sent å velge på nytt, for sent å gjøre mange av tingene jeg ønsket og drømte om og at livet bare rant ut og gled forbi, da er det vanskelig å ikke sørge over alt man mistet. Spesielt når man ser at andre på egen alder har det, og at man kanskje kunne fått det hvis man hadde valgt annerledes. 

Jeg må tilgi meg selv, akseptere det og gå videre, for jeg ønsker ikke sløse vekk resten av livet på dette, men det er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 6d899...b09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var da voldsomt til aldersfrykt som regjerer her inne for tiden. Det er jo bare å lese de 100 andre trådene om livet etter 40 og 50, der stort sett alle beskriver et bedre liv enn noensinne. Hva er så vanskelig å forstå med det? Man blir selvsagt bedre til å leve med årene, ta bedre valg, man vet hva som betyr noe. Man kan leve godt hver dag, livet ut, hvis du vet hva som teller og hvem du er.

Anonymkode: 2a9cc...0ee

Jeg vil også si at hva livet inneholder etter fylte 50 kommer an på hva som er livskvalitet for deg. Hvis russetiden var høydepunktet i livet, er det antakelig deprimerende å bli 50. Men hvis du setter pris på opplevelser, å lære, og utforske verden og livet for øvrig, så er det en gullalder fra nå av, fordi man ha god råd, vet hva man liker, osv. 

Selvsagt kan man oppleve sorg, sykdom, kriser. Men det kan oppstå når som helst i livet. Jeg ble enke ung med små barn, og mistet mange rundt meg allerede i tenårene. Så for meg har livet kun blitt bedre og bedre med alderen. Er heldig og har god helse, så jeg kan gjøre det jeg måtte ønske.

Anonymkode: 2a9cc...0ee