Etter hvilken alder sank livskvaliteten din?

[Beloved]

Jeg er i 40-årene, har en relativt sunn livsstil, gift med en flott mann, kjempefine barn, har ting "på stell" ift. jobb, økonomi, hus og sånt. Jeg vil si at livskvaliteten min er bra, absolutt!

Men var den bedre da jeg var 12 år og livet besto av bekymringsløs skole, null husarbeid, null økonomiske bekymringer, jeg kunne spille eller lese hele kvelden og bare gå gatelangs og storkose meg sammen med vennene mine i helgene? Ja definitivt!

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Livet er ikke så generelt at det går bare opp eller bare ned. Det svinger opp og ned, fra dag til dag/uke til uke eller mnd til mnd. 

Er litt oppgitt over tankegangen om at etter en viss alder går alt ned og kommer aldri opp igjen. Livet er ikke sånn slik jeg har erfart det. 

Det er mer hva som skjer i livet ditt og rundt deg som avgjør hvordan du har det. 

Anonymkode: c66c0...b2e

Huff. Svinger heldigvis ikke noe særlig her. Har et stabilt liv

Anonymkode: 8de9f...784

[AnonymBruker]

For meg så er jeg fremdeles på høydepunkt. Jeg er 43.

Var dårligere livskvalitet med eksen. Men skilte meg og fant drømmemannen.

Ligger nå på terassen i bikini og soler meg o det nye huset vårt ❤️

Anonymkode: 1a872...e36

[AnonymBruker]

36 - flytta tilbake til Norge og fikk derfor veldig dårlig økonomi.

Anonymkode: 4b8b1...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dette gjelder absolutt alle, og prosessen lar seg ikke stanse gjennom trening eller kosthold, slik mange eldre gjerne vil tro. Mitt problem er kanskje primært at jeg er realist, og mangler de rosa brillene, som heter selvbedrag og ønsketenkning .

Anonymkode: c2a8e...55b

Selv om dette gjelder deg, gjelder det ikke nødvendigvis andre. Ikke meg for eksempel. Spørsmålet til TS var livskvalitet, og etter at barna ble voksne, etter at jeg fikk barnebarn, etter at jeg ble skilt og kan styre livet mitt helt selv, økonomisk så vel som sosialt, jeg slipper mensen og hormonene, jeg slipper å gjøre andre til lags hele tiden, så har jeg ikke hatt bedre livskvalitet sammenlignet med tidligere tider enn nå som 60+ 

Det sies at folk flest vil velge 40-åra hvis de kunne velge på nytt, men jeg tar 60-åra. 

Anonymkode: 7270a...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Foreløpig har den utelukkende gått oppover fra bunnpunkt rundt femten. Nærmer meg femti.

Anonymkode: 5d9d5...d7a

Samme her. 45 nå

Formen er vesentlig bedre nå i 40 årene, pga at barna har nådd en alder som gjør det enklere.

Og noe annet enn den fysiske formen, ser jeg ingen grunn til at skulle gå nedover med alderen. 

Anonymkode: dc0f2...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff. Svinger heldigvis ikke noe særlig her. Har et stabilt liv

Anonymkode: 8de9f...784

Du missa poenget! Opp og nedturer har med livet rundt deg å gjøre, ikke med alder. 

Anonymkode: c66c0...b2e

[AnonymBruker]

Ble ti år eldre det første året med barnet mitt, da var jeg 34. Men jeg håper jeg kommer sterkere tilbake etterhvert. 

Anonymkode: 15458...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

På hvilken måte merker du alderen? Kjenner mange over 60 som hevder at de er i sitt livs beste form, og det ser jammen sånn ut også for de har det mye bedre enn meg (som er 20 år yngre).

Anonymkode: e052b...814

Jeg registrering både min egen og andres aldring, som en uavvendelig og irreversibel prosess. Jeg har ennå ikke sett eller møtt noen som er untatt fra denne naturloven. For meg ledsages denne erkjennelsen av det poeten Yeates kalte «the agony of aging».

Og som sagt, ja, mange eldre lever i fornektelse, og trøster seg til selvbedrag og ønsketenkning. Hvis en person på over 60 sier at han er i sitt livs beste form, sier det mest om den elendige tilstanden vedkommende var i da han var 20, 30, 40 og 50.

Anonymkode: c2a8e...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg registrering både min egen og andres aldring, som en uavvendelig og irreversibel prosess. Jeg har ennå ikke sett eller møtt noen som er untatt fra denne naturloven. For meg ledsages denne erkjennelsen av det poeten Yeates kalte «the agony of aging».

Og som sagt, ja, mange eldre lever i fornektelse, og trøster seg til selvbedrag og ønsketenkning. Hvis en person på over 60 sier at han er i sitt livs beste form, sier det mest om den elendige tilstanden vedkommende var i da han var 20, 30, 40 og 50.

Anonymkode: c2a8e...55b

registrerer*

Anonymkode: c2a8e...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg registrering både min egen og andres aldring, som en uavvendelig og irreversibel prosess. Jeg har ennå ikke sett eller møtt noen som er untatt fra denne naturloven. For meg ledsages denne erkjennelsen av det poeten Yeates kalte «the agony of aging».

Og som sagt, ja, mange eldre lever i fornektelse, og trøster seg til selvbedrag og ønsketenkning. Hvis en person på over 60 sier at han er i sitt livs beste form, sier det mest om den elendige tilstanden vedkommende var i da han var 20, 30, 40 og 50.

Anonymkode: c2a8e...55b

Ja, men det er jo mange som faktisk er i dårlig form i yngre alder, enten grunnet tidspress eller noe annet, så det er ikke så uvanlig at man faktisk er i bedre form som 50-60+ når man igjen får litt mer tid, barna flytter ut og man kan prioritere seg selv litt igjen.

For øvrig er ikke aldring en konstant, det er faktisk variasjoner i hvor raskt man biologisk aldres. Men nei, det kan ikke stanses med nåværende teknologi, men kan i noen grad bremses med kosthold/trening/livsstil.

Anonymkode: e5c12...fa0

[AnonymBruker]

Psykisk var den lavest i 20 og 30 årene,  og ble sterkere etter 45. Fysisk ble jeg svakere etter 42. 

Anonymkode: 888ee...d21

[AnonymBruker]

Fysisk rauk det meste etter 26, år med sykdom og tungt arbeid sleit meg ut som 42 åring, nå er jeg 47 og ufør med kornisk sykdom. - Livskvalitet når det kommer til fysisk helse er dårlig, men har lært meg å sette pris på desse små tinga i livet, fuglekvitter, sol, ei god natts søvn og nytrekt kaffi. Men jeg er sliten, helt klart. 

Men psykisk blir det bare bedre og bedre egentlig. Det å lære seg å gi faen ( med visse forbehold selvfølgelig, en er jo uansett høflig og empatisk mot folk rundt seg) har vist seg å vere gull. 

Gi faen i hva folk måtte mene, tro, og påstå om deg, - så lenge du oppfører deg fint mot dine medmennesker, - ditt liv, dine leveregler, tilpass deg og samtidig stå i mot om det trosser deg og ditt, og prøv å gjør det beste utav det 

Anonymkode: f59e2...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

40? 50? 60?

Anonymkode: 59ef8...b0d

Den sank i 20-åra, og kanskje litt i begynnelsen av 30-åra. Etter det har den hatt en fin oppsving, nærmere 50-åra nå, og jeg håper det fortsetter med samme progresjon en stund til.

Det er rett og slett mer kontroll, roligere, mindre bekymring, stabilitet og lignende som fører til en økt livskvalitet for min del.

Anonymkode: e1285...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

40? 50? 60?

Anonymkode: 59ef8...b0d

Da jeg fikk barn. 

Anonymkode: 83f46...83d

[AnonymBruker]

Psykisk 14

Fysisk 40

 

Anonymkode: 65f33...5e7

[AnonymBruker]

10 år.

Anonymkode: 06e74...179

[AnonymBruker]

Min far på 75 sier 45+ var den beste tiden i livet, og at han heller ville ønsket seg tilbake dit enn til 20-30-årene.

Anonymkode: e052b...814

[AnonymBruker]

40 og jevnt nedover. 

Anonymkode: 71819...075

[AnonymBruker]

Fysisk etter 20 år. Mens psykisk har den gått opp og ned hele veien, så aner ikke.

Anonymkode: 7d89c...b22