AnonymBruker Skrevet 12. juni #21 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Kan du beskrive noe om hva som ble dritt? Anonymkode: 59ef8...b0d Jeg er nok i over gjennomsnittlig god form for alderen, har god råd og alt man ønske seg av økonomisk frihet og materielle goder. jeg har en strålende kjæreste (gjennom mange år) og fine, lykkelige barn og barnebarn. Likevel er det ikke til å unngå at man merker alderen, og adringsprosessen aksellerer jo når man passerer 60. Dette gjelder absolutt alle, og prosessen lar seg ikke stanse gjennom trening eller kosthold, slik mange eldre gjerne vil tro. Mitt problem er kanskje primært at jeg er realist, og mangler de rosa brillene, som heter selvbedrag og ønsketenkning . Anonymkode: c2a8e...55b 3
AnonymBruker Skrevet 12. juni #22 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg er nok i over gjennomsnittlig god form for alderen, har god råd og alt man ønske seg av økonomisk frihet og materielle goder. jeg har en strålende kjæreste (gjennom mange år) og fine, lykkelige barn og barnebarn. Likevel er det ikke til å unngå at man merker alderen, og adringsprosessen aksellerer jo når man passerer 60. Dette gjelder absolutt alle, og prosessen lar seg ikke stanse gjennom trening eller kosthold, slik mange eldre gjerne vil tro. Mitt problem er kanskje primært at jeg er realist, og mangler de rosa brillene, som heter selvbedrag og ønsketenkning . Anonymkode: c2a8e...55b Du har mer en mange jeg kjenner da. Anonymkode: 59ef8...b0d 1
Fighter83 Skrevet 12. juni #23 Skrevet 12. juni (endret) AnonymBruker skrev (1 time siden): 40? 50? 60? Anonymkode: 59ef8...b0d Etter at jeg fikk barn! 31 år. Håper den kommer opp igjen på et nivå jeg virkelig trives og føler meg superbra igjen. Endret 12. juni av Fighter83 1 3
AnonymBruker Skrevet 12. juni #24 Skrevet 12. juni Fighter83 skrev (1 minutt siden): Etter at jeg fikk barn! 31 år. Håper den kommer opp igjen på et nivå jeg virkelig trives og føler meg superbra igjen. Trodde jo at folk skulle få det bedre med barn Anonymkode: 59ef8...b0d
Fighter83 Skrevet 12. juni #25 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Trodde jo at folk skulle få det bedre med barn Anonymkode: 59ef8...b0d Nope, ganske mange får et ganske mye vanskeligere liv å leve. Men det betyr ikke at man ikke ville vært det foruten. Sikkert verdt det når barna er blitt voksne og har det bra! 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #26 Skrevet 12. juni Litt med på det Fighter83 sier. Men må moderere litt. 20-årene var fantastiske og frie for meg. Tok en relativt krevende mastergrad, men hadde masse energi. Ett år tok jeg fri og reiste i Asia. Grep livet med begge hender. Fant kjærligheten og ble stormforelsket og plutselig var jeg 30 og det var på tide å bli voksen og få barn. Det var 2 planlagte elskede barn, men likevel ble 30-årene litt en blurr av hormoner, nattevåk, fødselsdepresjon, engstelser. Jeg var langt nede i lange perioder, men man har nå ansvar for to små liv, stille på jobb selv om man er helt på felgen for å gi disse det de trenger økonomisk (og etterhvert leve opp til press fra omverdenen som tilsynelatende har alt på stell. Nå er jeg 45 og de fine ungene vi har skapt er mer selvdrevne. Og jeg ønsker å legge tilrette for dem at de blir like fri som det jeg følte jeg var som ung. Håper på en ny vår i slutten av 40-årene🤞 Anonymkode: 52aa0...14c 2
AnonymBruker Skrevet 12. juni #27 Skrevet 12. juni I begynnelsen av 40-årene. Var i mine beste periode av livet da jeg fikk kronisk sykdom og livet endret seg. Anonymkode: c3eb0...08a 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #28 Skrevet 12. juni Bunnpunktet var vel en gang i 20-årene. Var egoistisk og hadde ikke blikket eller enormt med empati for andre. 41 nå, har utvilsomt gått eiktige veien siden midten av 30-årene. Anonymkode: b01dc...f82
Mardina Skrevet 13. juni #29 Skrevet 13. juni 40. Da jeg innså at jeg ikke hadde oppnådd så mye av det jeg hadde ønsket. Som f.eks mine barndomsvenner hadde. Men jeg går ikke rundt og dveler med det nå. Det orker jeg ikke. Jeg er 46 nå og synes livet er greit nok. Noen utfordringer har det vært og er det fremdeles, men det får jeg bare ta som det kommer. Ikke så mye annet å gjøre 😊
AnonymBruker Skrevet 13. juni #30 Skrevet 13. juni Når jeg ble 40. Det var som om livet på måte ble snudd opp ned ifh til psykiske. Plutselig brydde jeg ikke Så mye om hva folk tenker om meg, mistet piffen på livet. Alt er kjedelig og hvorfor skal man gjøre det lille ekstra i alt.. nei det ble et nederlag ass. Ingen ting gleder meg så mye som før. Er 43 år og er frisk. Jeg takker Gud for at jeg har helsen min, familien min og at jeg har tak over hodet og mat på bordet. Takk Gud❤️ k43 Anonymkode: 0bffb...51b
Fighter83 Skrevet 13. juni #31 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Når jeg ble 40. Det var som om livet på måte ble snudd opp ned ifh til psykiske. Plutselig brydde jeg ikke Så mye om hva folk tenker om meg, mistet piffen på livet. Alt er kjedelig og hvorfor skal man gjøre det lille ekstra i alt.. nei det ble et nederlag ass. Ingen ting gleder meg så mye som før. Er 43 år og er frisk. Jeg takker Gud for at jeg har helsen min, familien min og at jeg har tak over hodet og mat på bordet. Takk Gud❤️ k43 Anonymkode: 0bffb...51b Høres ut som om overgangsaldern er i gang. Få legen til å ta blodprøver, spesielt ang vitaminer, mineraler, stoffskiftet og hormonverdiene.
AnonymBruker Skrevet 13. juni #33 Skrevet 13. juni 37-38. Det var da tidligere nettverk begynte å bryte litt opp, man får aldrende foreldre og slekt, og man merket at energinivået ikke var som da man var 20. Nå er jeg i 40-årene og prøver å gjøre noen endringer, men det er ikke like lett når man er mer etablert. Anonymkode: e5c12...fa0
AnonymBruker Skrevet 13. juni #34 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (13 timer siden): Jeg er nok i over gjennomsnittlig god form for alderen, har god råd og alt man ønske seg av økonomisk frihet og materielle goder. jeg har en strålende kjæreste (gjennom mange år) og fine, lykkelige barn og barnebarn. Likevel er det ikke til å unngå at man merker alderen, og adringsprosessen aksellerer jo når man passerer 60. Dette gjelder absolutt alle, og prosessen lar seg ikke stanse gjennom trening eller kosthold, slik mange eldre gjerne vil tro. Mitt problem er kanskje primært at jeg er realist, og mangler de rosa brillene, som heter selvbedrag og ønsketenkning . Anonymkode: c2a8e...55b På hvilken måte merker du alderen? Kjenner mange over 60 som hevder at de er i sitt livs beste form, og det ser jammen sånn ut også for de har det mye bedre enn meg (som er 20 år yngre). Anonymkode: e052b...814 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni #35 Skrevet 13. juni Fighter83 skrev (5 timer siden): Høres ut som om overgangsaldern er i gang. Få legen til å ta blodprøver, spesielt ang vitaminer, mineraler, stoffskiftet og hormonverdiene. Hei. Jeg har tatt gynekologiske tester og alle blodprøver som må taes i forbindelse med overgangsalder men alt var normalt. Har noen år på meg før jeg kommer i menopause sa gynekologen . Anonymkode: 0bffb...51b
AnonymBruker Skrevet 13. juni #36 Skrevet 13. juni aner ikke - er 45 og foreløpig går pilen fortsatt oppover Anonymkode: c12a6...7d6
AnonymBruker Skrevet 13. juni #37 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (13 timer siden): Håper på 80-90. Jeg er smart og trener tung styrke og kondisjon, røyker ikke, drikker ikke og spiser sunt. Da kan man ha god livskvalitet lenge Anonymkode: c90d3...571 Jeg er 53 og har aldri røykt, drukket, alltid trent og jeg tror nok at livskvalitet ligger vel så mye i hvordan man TAR det som kommer ens vei som noe annet, i tillegg til at det handler om innhold i hverdagen mer enn fysikk, trening og styrke. Det at du er fysist sterk trenger ikke gi deg livskvalitet. Anonymkode: dc187...1ff 2
Kålrota Skrevet 13. juni #38 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg er 53 og har aldri røykt, drukket, alltid trent og jeg tror nok at livskvalitet ligger vel så mye i hvordan man TAR det som kommer ens vei som noe annet, i tillegg til at det handler om innhold i hverdagen mer enn fysikk, trening og styrke. Det at du er fysist sterk trenger ikke gi deg livskvalitet. Anonymkode: dc187...1ff Man kan også bli syk selv om man er sunn og sterk. Mun livskvalitet dalte etter 40, men det er pga revmatisk sykdom. Alder har ikke så mye å si på akkurat det. Begrensninger kroppen gir skaper redusert livskvalitet, dessverre. 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni #39 Skrevet 13. juni Da jeg fikk kronisk migrene i 20-årene. Anonymkode: 2f484...272
AnonymBruker Skrevet 13. juni #40 Skrevet 13. juni Livet er ikke så generelt at det går bare opp eller bare ned. Det svinger opp og ned, fra dag til dag/uke til uke eller mnd til mnd. Er litt oppgitt over tankegangen om at etter en viss alder går alt ned og kommer aldri opp igjen. Livet er ikke sånn slik jeg har erfart det. Det er mer hva som skjer i livet ditt og rundt deg som avgjør hvordan du har det. Anonymkode: c66c0...b2e 2 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå