Utmattende aggresjon hos barn

[AnonymBruker]

Jeg bare bare lurer på hvordan andre med lignende problematikk opplever dette. Jeg har et barn på 11 år med adhd/asberger som i perioder er veldig eksplosiv i humøret. Det er brøling/kjefting for hver minste lille ting, blir rasende for hver minste tegn til motstand. Jeg blir så utrolig utmattet av dette. Nå gikk han akkurat og la seg, jeg måtte minne han på å pusse tennene, for det hadde han glemt. Han gjør det, men helt rasende, brøler "hold kjeft!" om og om igjen om jeg prøver å si et eneste ord. Sånne episoder gjør at luften går helt ut av meg, mister all energi og giv resten av kvelden. Synes det er så blytungt til tider.

Anonymkode: f3d74...f2b

[AnonymBruker]

Psykolog og sinnemestring. 

Anonymkode: e8693...5d5

[Tauriela]

Jeg har ikke så mange andre råd enn: søk hjelp og veiledning! Vi har hatt god hjelp i familieterapeut på bup. 

Og så sender jeg deg en styrkeklem ❤️ Det der er drittungt å stå i❤️

[AnonymBruker]

Har du lest om PDA?

Det er veldig kontraintuitivt, men vi har hatt best effekt av å begrense rigiditet i grenser og krav og tillate mer forhandling. Har et barn på tretten med barneautisme, ADHD og PDA-profil. 

Klare grenser og konsekventhet fungerte noenlunde frem til cirka 11 år, men i kombinasjon med pubertet ble kravaversjonen for intens og vi fikk massiv utagering og selvskading. 

Anonymkode: cd615...557

[AnonymBruker]

Tauriela skrev (12 minutter siden):

Jeg har ikke så mange andre råd enn: søk hjelp og veiledning! Vi har hatt god hjelp i familieterapeut på bup. 

Og så sender jeg deg en styrkeklem ❤️ Det der er drittungt å stå i❤️

Takk❤️

Anonymkode: f3d74...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du lest om PDA?

Det er veldig kontraintuitivt, men vi har hatt best effekt av å begrense rigiditet i grenser og krav og tillate mer forhandling. Har et barn på tretten med barneautisme, ADHD og PDA-profil. 

Klare grenser og konsekventhet fungerte noenlunde frem til cirka 11 år, men i kombinasjon med pubertet ble kravaversjonen for intens og vi fikk massiv utagering og selvskading. 

Anonymkode: cd615...557

Nei, men det skal jeg sjekke ut. Takk for tips!

Anonymkode: f3d74...f2b

[AnonymBruker]

Har selv en med barneautisme.

Jeg tok tak i alt av atferd, selvregulering og voldelig atferd fra bhg stadiet.

Jeg har blitt slått, klort, bitt, spyttet på. Har dealet med enorme meltdowns hjemme og på åpen gate. 

Jeg har kjempet oss igjennom hang ups og repeterende mønster for å bryte dem ved å utfordre han med små brudd på rutiner.

Jeg var superobs på at en dag blir han større og sterkere enn meg så mht aggresjon og utagering måtte det tas før ungdomsskolen.

Nå er han 10. Og har ikke meltdowns lenger. Skjer det uforutsette ting eller han ikke får til noe i et spill etc så klarer han å vise at han er både lei seg og frustrert, men han klarer å regulere seg og vi kan prate og jobbe oss gjennom det sammen.

Nå har jeg i tillegg to bonusbarn og min er den roligste av dem 🤭 

Yngste skal utredes for adhd. Merket mye av samme atferd og har jobbet likt med han og bare på ett år ble det stor endring i hans atferd også. Mindre meltdowns og utagering. 

Det jeg ser de responderer på et forutsigbarhet, struktur og faste rammer. Jeg er streng og konsekvent, men også kald og rolig i stressede situasjoner. De ser også at jeg alltid vil finne grunnen til at de blir frustrert i utgangspunktet. For det er ALLTID en grunn, uansett hvor lite eller betydningsløst det kan virke.

Når de har blitt møtt med ro, tålmodighet og at jeg lytter og og hjelper dem igjennom de store følelsene så har situasjonen deeskalert på minutter kontra timer i fortiden.

Har møtt flere barn med autisme og rundt meg blir de fort trygg og rolig. Jeg tror det handler mye om energien de kjenner på. 

Om du er frustrert, sliten, stresset etc eskalerer det ofte atferden til barna(og ja! Jeg har også hatt slike perioder innimellom og da gikk ALT til helvete...så har måtte øve på å finne indre ro og jobbe med egen energi)

 

Anonymkode: c3959...cd3

[AnonymBruker]

Har en med Aspergers med PDA og har fått min dose av aggresjon.

Min HATER å bli minnet på ting. I 11-12-års-alderen førte det til aggresjon og vold mot oss foreldre. For "normale" autister er det veldig greit med rutiner og å bli påminnet ting som er del av den faste rutinen. For dem med PDA-trekk, er det derimot helt omvendt - det tolkes som krav, som at du krever ting, og det er for mye å takle, og i den alderen der har de ikke andre mekanismer for å håndtere ting på enn aggresjon.

Vår er nå blitt 15, og ting går litt bedre. Litt. Ungdommen blir eldre og lærer flere strategier. Vi foreldre har lært å omgå kravene "Nå må du pusse tennene" kan vi ikke si, rett og slett. Men passe på at alt ligger til rette for at det blir gjort, uten å si det direkte. "Jeg skal ta en lang dusj, vil du gå på badet og stelle deg først?" osv. 

Og så kan vi ikke plukke på hver minste ting. Det at han hopper over tannpussen en kveld er bedre enn at han går og selvskader på rommet på grunn av stress etter å ha fått noe han tolker som et krav. BUP er også enige i dette. Psykisk helse foran alt, foran det å mase om å rydde rommet, eller mase om å pusse tennene...

Anonymkode: 939f0...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg bare bare lurer på hvordan andre med lignende problematikk opplever dette. Jeg har et barn på 11 år med adhd/asberger som i perioder er veldig eksplosiv i humøret. Det er brøling/kjefting for hver minste lille ting, blir rasende for hver minste tegn til motstand. Jeg blir så utrolig utmattet av dette. Nå gikk han akkurat og la seg, jeg måtte minne han på å pusse tennene, for det hadde han glemt. Han gjør det, men helt rasende, brøler "hold kjeft!" om og om igjen om jeg prøver å si et eneste ord. Sånne episoder gjør at luften går helt ut av meg, mister all energi og giv resten av kvelden. Synes det er så blytungt til tider.

Anonymkode: f3d74...f2b

Hvordan fikk han den diagnosen......og hvordan oppfører du deg når han er eksplosiv? Du bør være rolig men bestemt...nekter å tro at barn med følellser har en diagnose!

Anonymkode: 702dd...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en med Aspergers med PDA og har fått min dose av aggresjon.

Min HATER å bli minnet på ting. I 11-12-års-alderen førte det til aggresjon og vold mot oss foreldre. For "normale" autister er det veldig greit med rutiner og å bli påminnet ting som er del av den faste rutinen. For dem med PDA-trekk, er det derimot helt omvendt - det tolkes som krav, som at du krever ting, og det er for mye å takle, og i den alderen der har de ikke andre mekanismer for å håndtere ting på enn aggresjon.

Vår er nå blitt 15, og ting går litt bedre. Litt. Ungdommen blir eldre og lærer flere strategier. Vi foreldre har lært å omgå kravene "Nå må du pusse tennene" kan vi ikke si, rett og slett. Men passe på at alt ligger til rette for at det blir gjort, uten å si det direkte. "Jeg skal ta en lang dusj, vil du gå på badet og stelle deg først?" osv. 

Og så kan vi ikke plukke på hver minste ting. Det at han hopper over tannpussen en kveld er bedre enn at han går og selvskader på rommet på grunn av stress etter å ha fått noe han tolker som et krav. BUP er også enige i dette. Psykisk helse foran alt, foran det å mase om å rydde rommet, eller mase om å pusse tennene...

Anonymkode: 939f0...67f

Nektet å tro at barn har diagnoser så ofte.....det starter med foreldrene...hvordan har dere møtt han da han var ung? Har dere blitt like eksplosiv tilbake så er dette DERES feil.....barn tar etter foreldre.......

Anonymkode: 702dd...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nektet å tro at barn har diagnoser så ofte.....det starter med foreldrene...hvordan har dere møtt han da han var ung? Har dere blitt like eksplosiv tilbake så er dette DERES feil.....barn tar etter foreldre.......

Anonymkode: 702dd...835

Herregud, så utrolig kunnskapsløst - jeg har ikke ord! 😮 😮 

Det er én ting å være uvitende om helse og helseinstitusjoner og hvordan diagnostisering fungerer i Norge, men du bør vurdere å heller holde slikt inni deg, eller lese deg opp litt, hvis temaet interesserer deg (som det jo må gjøre siden du er inne i denne tråden og svarer).

Det er ikke VI som har satt diagnose på vårt barn. Det har vært en lang prosess. Allerede fra barnehagen ble han lagt merke til av "spesialister". Det er helsesøster på barneskole og fastlege som har henvist til Bup etter at vi foreldre har søkt hjelp hos andre instanser først (da vi ennå ikke trodde at dette var en diagnose, men at vi trengte hjelp likevel). Bup har utredet grundig. Vi har hatt mange instanser inne i bildet, omtrent alle som finnes, faktisk, i det offentlige, for barn og familier som sliter. Det samme tipper jeg gjelder mange i vår situasjon.

Anonymkode: 939f0...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nektet å tro at barn har diagnoser så ofte.....det starter med foreldrene...hvordan har dere møtt han da han var ung? Har dere blitt like eksplosiv tilbake så er dette DERES feil.....barn tar etter foreldre.......

Anonymkode: 702dd...835

På tide å få seg kunnskap og lese seg opp litt.

Barn med diagnoser har blitt utredet av leger, psykologer og spesialister. Det er faktisk ikke enkelt å få det til. Jeg var aggressiv på min og derfor fikk han tidlig diagnose før fylte 3.

Det gjorde at vi fikk låst opp masse ekstra som ville hjelpe han mht spesialpedager, hjelpemidler, stønader og spesial skole.

At jeg nå mistenker at yngste bonusbarn har adhd er basert på min erfaring og kunnskap. Jeg leste meg opp og "utdannet" meg som spesialpedagog. Det er mye av grunnen til at barnet mitt nå er så rolig og klarer å regulere følelsene sine.

Jeg innså først i voksen alder at jeg har adhd. Det var mange ting som falt på plass for meg da. Og jeg kjenner igjen mye i yngste. Og det merkes også på hvor rolig han er rundt meg. Jeg "ser" han. Med meg får han ikke meltdowns. For han de nå pga andre faktorer roer han seg ned på minutter med meg. Før kunne det ta timer å roe han ned.

 

Anonymkode: c3959...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De ser også at jeg alltid vil finne grunnen til at de blir frustrert i utgangspunktet. For det er ALLTID en grunn, uansett hvor lite eller betydningsløst det kan virke.

Sånn løste jeg trass med barnet mitt når han var liten. Vi hadde veldig lite trass. Det hjalp ekstremt mye å forstå hvorfor han ble så sint. Tror det er utrolig viktig.

Anonymkode: 85be4...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånn løste jeg trass med barnet mitt når han var liten. Vi hadde veldig lite trass. Det hjalp ekstremt mye å forstå hvorfor han ble så sint. Tror det er utrolig viktig.

Anonymkode: 85be4...c33

Det er der uavhengig av diagnose ❤️

Anonymkode: c3959...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan fikk han den diagnosen......og hvordan oppfører du deg når han er eksplosiv? Du bør være rolig men bestemt...nekter å tro at barn med følellser har en diagnose!

Anonymkode: 702dd...835

Det er selvfølgelig ikke bare på grunn av dette han har fått diagnosen. 

Anonymkode: f3d74...f2b