Carrot Skrevet 13. juni #101 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Et menneske som har det fryktelig vondt og ikke får psykisk støtte fra foreldrene. Anonymkode: bf2b7...240 Nei nå må du slutte, det er snakk om en som var voksen og selv voksne må ta ansvar om de har vondt. Ikke i noen normal situasjon er det greit å oppføre seg slik og ikke holdes ansvarlig for det. HAr du så vondt må du søke hjelp og ikke ødelegge livet til de rundt deg. oppriktig talt! Det er egentlig trist og litt skremmende at andre voksne (forhåpentligvis voksne i allefall) mener det er unnskyldende omstendigheter for dårlig oppførsel p denne måten, ikke rart verden er som den er om alle skal forstås ihjel og ikke måtte ta ansvar for egne greier. 7 4
Apis Skrevet 13. juni #102 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg vet ikke. Hvis jeg hadde visst det så hadde jeg gjort det jeg kunne for å stoppe det. Men det var utenfor mitt handlingsrom. Barnet hadde en normal oppvekst, men havnet i et dårlig miljø på videregående. Til tross for OK vitnemål kom barnet aldri i gang med utdanning. Jeg spurte, motiverte og stilte krav om at barnet måtte jobbe og betale for seg hjemme. Barnet bodde hos meg og betalte ingenting. Dette vedvarte, barnet hadde ugreie venner , det vil si at de var ugreie mot andre. Barnet levde av meg, jeg gikk på nåler i mitt eget hjem fordi barnet kunne bli sinna på meg fordi jeg gjorde noe så banalt som å ta oppvasken midt på dagen, da barnet sov. Dette pågikk i flere år. Alle disse årene prøvde jeg å snakke med barnet, om å få seg jobb, begynne å studere eller jobbe. Jeg rådet barnet til å søke hjelp hos nav, fastlege, psykolog. Tilbydde meg å hjelpe med jobbsøking. Snakket med bekjente og skaffet barnet jobber som ble avvist av barnet. Hva mer kunne jeg ha gjort? Barnet begynte etter hvert å stjele fra meg, i starten var det små beløp fra lommeboka. Jeg turte ikke å si noe, i frykt for barnets reaksjon. Begynte heller å unngå kontanter. Det toppet seg da barnet hadde brukt min nettbank og tømt brukskontoen min, overført pengene til sin egen konto. Det var heldigvis bare snakk om 40000kr. Jeg ba barnet om å flytte ut mange ganger, men uten at det skjedde. Barnet lo av meg, trakasserte meg daglig fordi jeg maste om jobb, økonomisk bidrag og at jeg var lei av å rydde og vaske etter barnet. Jeg ble også dyttet, skreket til og kastet ting etter. Det ødela meg psykisk, jeg klarte tilslutt ikke mer. Så jeg måtte til slutt ha hjelp av politiet til å få barnet til å flytte ut. Det var veldig vanskelig og vondt, men det eneste som hjalp. Da hadde jeg mast i over to år på at barnet skulle flytte. Barnet har i ettertid fått seg jobb og samboer. Nei, jeg har aldri utsatt barna for vold, overgrep eller noe sånt. Jeg har fulgt opp så godt jeg kunne, stått på for dem og vært tilstede. Jeg vet ikke hvordan det ene barnet havnet i så dårlig miljø og det andre barnet havnet i et godt miljø. Jeg vet enda ikke hva mer jeg kunne ha gjort for å hjelpe barnet mitt utover det jeg gjorde. Anonymkode: 92717...ced Gi de til hennes barn. dine barnebarn, på lukket konto som kan åpnes når barnet blir 18 2
AnonymBruker Skrevet 13. juni #103 Skrevet 13. juni Herregud, så mange sneversynte folk det er her inne. 🙄 Som ikke klarer å sette seg inn i en annens situasjon. TS, ikke ta til deg alt det disse folka skriver om å være dårlig mor, det er din skyld at det er blitt sånn osv. Jeg skjønner godt du ønsker å gi en gave til det ene barnet, og det er du i din fulle rett til å gjøre også. Det er bare å fortelle barnet du gir til at det er en ting mellom dere to. Hvorfor i huleste mener alle at det andre barnet trenger å få vite noe om dette? Anonymkode: a8a8a...3c8 7 8
AnonymBruker Skrevet 13. juni #104 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Så du vil gjøre egne barn nesten arveløse for oppførsel som er vanlig i tenårene ? Anonymkode: fb4a2...d0b Dette er snakk om et voksent menneske, ikke en tenåring. 🙄 Anonymkode: a8a8a...3c8 4 2
AnonymBruker Skrevet 13. juni #105 Skrevet 13. juni Jeg ville gitt likt til begge. Både for din egen skyld, og for det barnet du har god kontakt med. Det er unødvendig å lage dårlig stemning mellom de to søsknene pga penger. Begge er dine barn. Anonymkode: fcbb2...fa6 2
AnonymBruker Skrevet 13. juni #106 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Jeg ville gitt likt til begge. Både for din egen skyld, og for det barnet du har god kontakt med. Det er unødvendig å lage dårlig stemning mellom de to søsknene pga penger. Begge er dine barn. Anonymkode: fcbb2...fa6 Har du ikke fått med deg at de ti søskene ikke har noe kontakt? Kan neppe bli dårligere stemning. Anonymkode: d9b8d...551 6
AnonymBruker Skrevet 13. juni #107 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Har du ikke fått med deg at de ti søskene ikke har noe kontakt? Kan neppe bli dårligere stemning. Anonymkode: d9b8d...551 TO søskene 😄. Gikk litt fort. Anonymkode: d9b8d...551
AnonymBruker Skrevet 13. juni #108 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Du mener at man skal elske et voksent og voldelig barn som stjeler masse penger av deg uansett? Et voksent barn som oppfører seg sånn at du er redd for å være i ditt eget hjem. Et voksent barn som ikke ber om unnskylding? Anonymkode: d9b8d...551 Det var fortsatt et barn da det havnet i feil miljø. Og man gir ikke opp barna sine uansett alder. Anonymkode: 20f8c...15b
AnonymBruker Skrevet 13. juni #109 Skrevet 13. juni Carrot skrev (1 time siden): Nei nå må du slutte, det er snakk om en som var voksen og selv voksne må ta ansvar om de har vondt. Ikke i noen normal situasjon er det greit å oppføre seg slik og ikke holdes ansvarlig for det. HAr du så vondt må du søke hjelp og ikke ødelegge livet til de rundt deg. oppriktig talt! Det er egentlig trist og litt skremmende at andre voksne (forhåpentligvis voksne i allefall) mener det er unnskyldende omstendigheter for dårlig oppførsel p denne måten, ikke rart verden er som den er om alle skal forstås ihjel og ikke måtte ta ansvar for egne greier. Vi snakker nok mest om tiden før han ble 20. Det ble rett og slett ikke tatt tak i, der gjorde ts en grov feil og man får det man oppdrar Anonymkode: 20f8c...15b 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni #110 Skrevet 13. juni Ikke gjør det. Høres ikke bra ut. Barna dine er alltid barna dine. Å skjevfordele garanterer dårlig relasjon barna imellom. Å det vil forsterke hva enn det dårlige tanker det barnet som får minst måtte ha om seg selv. Anonymkode: 91efd...173 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni #111 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (15 timer siden): Så du hadde gitt 500 000kr til det barnet som har bedrevet psykisk og fysisk vold, stjålet og brukt deg? Til det nivået at du var redd for barnet? Såpass redd at du gikk på nåler i ditt eget hjem? Såpass redd at du unngikk å være hjemme så langt det lot seg gjøre? Anonymkode: 92717...ced AnonymBruker skrev (15 timer siden): Det er som sagt ikke snakk om en stor uenighet. Det er snakk om fysisk og psykisk vold over tid. Jeg var redd for å si feil, gjøre feil, ofte jobbet jeg overtid eller var ute til langt på kvelden for å unngå å dra hjem mens barnet var våkent. Det var helt forferdelig. Jeg er fremdeles ikke den samme, det tok knekken på meg. Anonymkode: 92717...ced AnonymBruker skrev (13 timer siden): Jeg vet ikke. Hvis jeg hadde visst det så hadde jeg gjort det jeg kunne for å stoppe det. Men det var utenfor mitt handlingsrom. Barnet hadde en normal oppvekst, men havnet i et dårlig miljø på videregående. Til tross for OK vitnemål kom barnet aldri i gang med utdanning. Jeg spurte, motiverte og stilte krav om at barnet måtte jobbe og betale for seg hjemme. Barnet bodde hos meg og betalte ingenting. Dette vedvarte, barnet hadde ugreie venner , det vil si at de var ugreie mot andre. Barnet levde av meg, jeg gikk på nåler i mitt eget hjem fordi barnet kunne bli sinna på meg fordi jeg gjorde noe så banalt som å ta oppvasken midt på dagen, da barnet sov. Dette pågikk i flere år. Alle disse årene prøvde jeg å snakke med barnet, om å få seg jobb, begynne å studere eller jobbe. Jeg rådet barnet til å søke hjelp hos nav, fastlege, psykolog. Tilbydde meg å hjelpe med jobbsøking. Snakket med bekjente og skaffet barnet jobber som ble avvist av barnet. Hva mer kunne jeg ha gjort? Barnet begynte etter hvert å stjele fra meg, i starten var det små beløp fra lommeboka. Jeg turte ikke å si noe, i frykt for barnets reaksjon. Begynte heller å unngå kontanter. Det toppet seg da barnet hadde brukt min nettbank og tømt brukskontoen min, overført pengene til sin egen konto. Det var heldigvis bare snakk om 40000kr. Jeg ba barnet om å flytte ut mange ganger, men uten at det skjedde. Barnet lo av meg, trakasserte meg daglig fordi jeg maste om jobb, økonomisk bidrag og at jeg var lei av å rydde og vaske etter barnet. Jeg ble også dyttet, skreket til og kastet ting etter. Det ødela meg psykisk, jeg klarte tilslutt ikke mer. Så jeg måtte til slutt ha hjelp av politiet til å få barnet til å flytte ut. Det var veldig vanskelig og vondt, men det eneste som hjalp. Da hadde jeg mast i over to år på at barnet skulle flytte. Barnet har i ettertid fått seg jobb og samboer. Nei, jeg har aldri utsatt barna for vold, overgrep eller noe sånt. Jeg har fulgt opp så godt jeg kunne, stått på for dem og vært tilstede. Jeg vet ikke hvordan det ene barnet havnet i så dårlig miljø og det andre barnet havnet i et godt miljø. Jeg vet enda ikke hva mer jeg kunne ha gjort for å hjelpe barnet mitt utover det jeg gjorde. Anonymkode: 92717...ced AnonymBruker skrev (11 timer siden): Har du ikke lest hele innlegget? Barnet havnet først i et dårlig miljø på videregående skole, men hadde normale karakterer og ikke høyt fravær. Jeg var i kontakt med både helsesøster og skolerådgivere på vgs, som alle mente at det ikke var noe grunn til bekymring, fordi reglene på skolen ble fulgt, hadde lite fravær osv. Det skjærte seg først når han var ferdig med vgs. Barnet begynte ikke å studere eller jobbe, lå mye hjemme, og det ballet på seg. Men ja, jeg kunne bare snakke og forsøke å overtale til å oppsøke lege, psykolog og nav, barnet mente selv gjennom alle årene hjemme at dette var tull og unødvendig. Ble aggressiv da jeg nevnte dette . Skulle jeg ha fysisk bundet barnet fast og fysisk tvunget til psykolog, lege eller nav mener du? Hadde det hjulpet på relasjonen vår? Eller tror du barnet hadde vært veldig positiv til eventuell behandling fordi jeg utøvde tvang? Ikke at jeg er fysisk istand til det, men det å utøve fysisk tvang er ulovlig og styrker ingen relasjoner. Barnet har aldri hatt behov for lege eller psykolog hjelp, ifølge barnet selv. Og det skal MYE til for å få igjennom tvungen psykisk helsevern. Og det er kun i denne tråden folk er overbevist om at barnet mitt er psykisk syk og sliter alvorlig. Jeg har aldri kalt meg selv en fantastisk mor, men jeg ser fremdeles ikke hvordan jeg kunne tvinge et voksent barn i 20 årene til psykolog, nav, eller andre steder. Anonymkode: 92717...ced AnonymBruker skrev (11 timer siden): For det første. Faren til barna var en helt normal mann, ikke snakk om vold eller overgrep der. Forholdet vårt tok slutt og han flyttet tilbake til sin hjemby, som er på den andre siden av landet. Jeg ble værende fordi jeg hadde all min familie her. Barna har møtt faren sin i feriene, fra de var ganske små til de kom i tenårene. Far har etablert seg med ny familie i etterkant av bruddet vårt. Det barnet som har kontakt med meg har også noe kontakt med far. Far har ingen psykiske diagnoser, kun fysiske. Jeg dømmer ikke barnet mitt for å havne i dårlig miljø. Og barnet mitt var ikke tenåring da den psykiske og fysiske volden ovenfor meg foregikk. Da var barnet i 20 årene, myndig og ansvarlig for sine handlinger. Barnet mitt er og har alltid vært tilregnelig. Barnet har aldri bedt om hjelp. Men aldri tatt i mot hjelp, som barnet ble tilbudt. Det er en forskjell. Og det å stjele 40000kr fra min bankkonto er ikke noe man gjør tilfeldig, eller i sinne. Det var nøye planlagt over tid. Jeg har gått til psykolog i ettertid for å finne meg selv igjen. Jeg var nedbrutt og slet med angst etter årene det barnet bodde hjemme. Og jeg er dessverre ikke sterkere enn at jeg enda er redd for at barnet skal dukke opp her for å skade meg. Anonymkode: 92717...ced AnonymBruker skrev (11 timer siden): Meldt bekymring til lege for hva? At barnet hadde gode karakter, lite fravær og følger skolen regler på vgs? Men jeg som mamma liker ikke vennene hans? Som skolerådgivere der sa, jeg som mor kan ikke kontrollere hvem barnet mitt på 17-19 år er med på skolen eller har som venner. Dessuten var ingen av vennene kriminelle, men mer ambisjonsløse og stygge i kjeften. Faren har ingen diagnoser og barnet har heller ingen diagnoser jeg vet om. Faren er en helt normal mann, som nå er gift på nytt har ny kone og fått to barn til. Ingen av barna mine har vært utsatt for overgrep av far. Barnet det er snakk om her begynte ikke i barnehage før 4 årsalderen, barnet var da hjemme med meg på heltid jeg var med barnet 24/7. Anonymkode: 92717...ced AnonymBruker skrev (11 timer siden): Ja, jeg synes også man er ansvarlig for sine handlinger når man er voksen. Jeg har planer om å ta kontakt med en advokat og skrive ett skikkelig testament. Jeg skal unne meg en god alderdom og er der at jeg ikke orker å være med noen jeg er redd for og som har behandlet meg så dårlig. Frykten sitter i ryggmargen. Og jeg vil ikke tilbake dit. Anonymkode: 92717...ced Anonymkode: d3bc0...c96 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni #112 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Vi snakker nok mest om tiden før han ble 20. Det ble rett og slett ikke tatt tak i, der gjorde ts en grov feil og man får det man oppdrar Anonymkode: 20f8c...15b du kan umulig ha lest det TS skrev så jeg la det inn igjen for deg over her Anonymkode: d3bc0...c96 2 5
AnonymBruker Skrevet 13. juni #113 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hva har DU gjort for å ødelegge forholdet til det ene barnet ditt ? Har du vært urettfedig mot hen og søskenet. Hvorfor vil du skade enda mer ? Anonymkode: 7392d...895 Altså, folk som ikke evner eller gidder å lese før de svarer 🤯 Anonymkode: 9fead...4ec 5 5
Helene Skrevet 13. juni #114 Skrevet 13. juni Nå har ikke jeg lest alt som står i tråden. Jeg vet at med min fars bortgang en dag, der kommer halvsøsken fram. Min far har vært utro hele livet. Så der finnes noen barn der ute.
AnonymBruker Skrevet 13. juni #115 Skrevet 13. juni Helene skrev (27 minutter siden): Nå har ikke jeg lest alt som står i tråden. Jeg vet at med min fars bortgang en dag, der kommer halvsøsken fram. Min far har vært utro hele livet. Så der finnes noen barn der ute. du burde tatt deg tid til å lese tråden 😇 Anonymkode: d3bc0...c96 5
AnonymBruker Skrevet 13. juni #116 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (4 timer siden): Han har da store problemer med vold og sinne i tidligere innlegg. Det kan meldes til lege. Anonymkode: 20f8c...15b Vi vet ikke noe om hvordan dette voksne barnet er nå. TS skriver den har samboer og jobb som vanlige folk i #40 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Barnet har i ettertid fått seg jobb og samboer. Anonymkode: 906f8...75d 3
AnonymBruker Skrevet 13. juni #117 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det er som sagt ikke snakk om en stor uenighet. Det er snakk om fysisk og psykisk vold over tid. Jeg var redd for å si feil, gjøre feil, ofte jobbet jeg overtid eller var ute til langt på kvelden for å unngå å dra hjem mens barnet var våkent. Det var helt forferdelig. Jeg er fremdeles ikke den samme, det tok knekken på meg. AnonymBruker skrev (13 timer siden): Ja, jeg synes også man er ansvarlig for sine handlinger når man er voksen. Jeg har planer om å ta kontakt med en advokat og skrive ett skikkelig testament. Jeg skal unne meg en god alderdom og er der at jeg ikke orker å være med noen jeg er redd for og som har behandlet meg så dårlig. Frykten sitter i ryggmargen. Og jeg vil ikke tilbake dit. Anonymkode: 92717...ced Anonymkode: d3bc0...c96 TS må jo bare passe på å gi alt av verdier til det barnet hun liker mens hun enda er i livet for å unngå at det andre barnet får noe som helst. Ikke noe av det hun skriver tilsier at hun ønsker kontakt med det andre barnet sitt noen sinne i det hele tatt. Anonymkode: 906f8...75d 1
AnonymBruker Skrevet 13. juni #118 Skrevet 13. juni Jeg er en av de eldre her inne, og har barn som er over 30 år; En av mine beste venninner har opplevd noe av det samme som ts. De fleste av dere her er jo yngre og kanskje med mindre barn. Det er kanskje ikke så lett da å sette seg i ts sin situasjon når du klemmer på ditt lille barn. Sikkert utenkelig at ditt barn vil noensinne gjøre deg noe. Min venninnes sønn var også en liten søt gutt, men når årene går og den lille gutten blir 189 cm høy, full av anabole steroider og dop…. Gjennom årene ble alt prøvd av foreldre, skole, helsevesen, privat hjelp osv… Det endte opp skikkelig ille for min venninne, hun var alene hjemme når han kom, og hun reddet livet såvidt. Hun sier at hun elsker den lille sønnen, men klarer ikke se den voksne utgaven. Forståelig nok. Hun og mannen har ingen kontakt med sønnen i dag, og vi som står de nær skjønner det veldig godt. De kan rett og slett ikke ha noe med han å gjøre, og jeg tror ts er også der. Gjennom årene har det vært forsøk på kontakt inntil siste hendelsen som satte en varig stopper. Stor klem til ts Anonymkode: 76fb5...786 6 2 8
AnonymBruker Skrevet 13. juni #119 Skrevet 13. juni AnonymBruker skrev (16 timer siden): Hvor har du lest at jeg lot det andre barnet være hjemme alene i en sånn situasjon? Eller at det andre barnet bodde hjemme denne perioden? Anonymkode: 92717...ced Du skrev det innledningsvis Anonymkode: 6cccc...292
AnonymBruker Skrevet 13. juni #120 Skrevet 13. juni Det er veldig vanskeleg å ta stilling til noko sånt. Alle sider har ein sak. Kompleksitet kjem gjerne ikkje fram i ein forumtåd. Synest det er litt formildande at søsken ikkje har kontakt. Det får meg til å tro at hen ikkje er så lett å ha kontakt med når både mor og søsken kutta kontakt. Du øydelegge ikkje mellom dei når det uansett ikkje er noko mellom dei. Det er og dine penger. Anonymkode: eaa49...8c5 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå