AnonymBruker Skrevet 12. juni #1 Skrevet 12. juni Klimaendringene kan gjøre livet på jorda vanskelig eller kanskje til og med umulig. Men jorda vil klare seg helt fint. Med eller uten mennesker. Anonymkode: 73f7e...ad7 6
AnonymBruker Skrevet 14. juni #2 Skrevet 14. juni De vil ikke gjøre livet på jorden umulig.. Jorda har vært mange grader varmere før og livet stortrivdes. Det er egentlig ganske kaldt nå i et historisk perspektiv, vi lever i en istid. Anonymkode: ad4d5...9c8 4 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni #3 Skrevet 14. juni Bare å hamstre fleecepledd Anonymkode: 12cfe...d50 2 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni #4 Skrevet 14. juni AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Bare å hamstre fleecepledd Anonymkode: 12cfe...d50 Hvorfor bare siste 800tusen år? Er en brøkdel av historien om liv på jorda. Anonymkode: ad4d5...9c8 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni #5 Skrevet 14. juni Det er det vel ingen som har hevdet heller? De er en trussel mot liv på jorden som vi kjenner det i dag, inkludert mennesker. Anonymkode: 94a4f...843 6 3
AnonymBruker Skrevet 14. juni #6 Skrevet 14. juni Kloden vil klare seg. Menneskene, derimot, vil dø ut. Det er nok til det beste for kloden, egentlig. Å skape mennesker var nok et stort feilgrep av Gud, han har nok klasket seg selv i pannen mange ganger de siste hundre tusen år. Anonymkode: c2fe7...18a 4 5
AnonymBruker Skrevet 14. juni #7 Skrevet 14. juni At jorda i seg selv vil klare seg er det jo ingen tvil om. De som derimot hevder at klimaendringer ikke er menneskeskapte - de har jeg i samme bås som de som tror jorda er flat, og jeg har ingen intensjon om å yte den gjengen der et eneste svar, for den frustrasjonen trenger jeg ikke. Anonymkode: 1746b...b55 4 6
AnonymBruker Skrevet 16. juni #8 Skrevet 16. juni AnonymBruker skrev (På 15.6.2025 den 6.09): At jorda i seg selv vil klare seg er det jo ingen tvil om. De som derimot hevder at klimaendringer ikke er menneskeskapte - de har jeg i samme bås som de som tror jorda er flat, og jeg har ingen intensjon om å yte den gjengen der et eneste svar, for den frustrasjonen trenger jeg ikke. Anonymkode: 1746b...b55 Klimaendringene er ikke menneskeskapte. De er menneske-forsterket. Klima endrer seg hele tiden, med eller uten mennesker. Anonymkode: 73f7e...ad7 6 4
Catch22 Skrevet 16. juni #9 Skrevet 16. juni (endret) AnonymBruker skrev (På 14.6.2025 den 13.01): De vil ikke gjøre livet på jorden umulig.. Jorda har vært mange grader varmere før og livet stortrivdes. Det er egentlig ganske kaldt nå i et historisk perspektiv, vi lever i en istid. Anonymkode: ad4d5...9c8 Ja er det ikke rart... vi snakker svingninger mellom 11 og 36 grader celsius og så blir man hysterisk av en økning på litt over en grad som følge av at "den lille istid" sluttet for 150 år siden. I den lille istid sank temperaturen med 1,5 til 2 grader. Så ble Solen sterkere og temperaturen økte igjen. Her er forresten dokumentasjon på at vi lever i en istid Ny studie: Vi lever fortsatt i en istid – og klimaet har vært mye varmere før (Forskning.no 14.10.2024) En omfattende internasjonal studie ledet av Smithsonian-museet i Washington D.C. slår fast at jordas klima har variert langt mer enn mange kanskje tror. Gjennom 485 millioner år har temperaturen på jordoverflaten svingt mellom 11 og 36 grader celsius. Endret 16. juni av Catch22 3 1 3
AnonymBruker Skrevet 16. juni #10 Skrevet 16. juni Det er sant, Det er mennesker og dyr som vil slite, men planeten vil klare seg, og nye arter oppstå. Anonymkode: 8080b...dea 2
Catch22 Skrevet 16. juni #11 Skrevet 16. juni (endret) Det er foreløpig lite som tyder på at klimaendringer vil gjøre livet på jorda vanskelig. Til tross for advarsler om at klimaendringer vil føre til utbredt ørkenspredning, blir mange tørrområder grønnere på grunn av økt CO2 i luften – en trend som nyere studier indikerer vil fortsette. I tillegg viser klimaforskningen, inkludert IPCC, en sterk sammenheng mellom økende temperatur og mer nedbør. Varmere temperaturer fører til mer fordampning fra jordoverflaten, og mer vann blir tatt opp i atmosfæren. Det blir fuktigere og økning i skog og annet tar også opp mer CO2. I Norge er skogene tredoblet. Selv USA har flere trær enn for 100 år siden. Det blir mer og mer planter over hele jorden, og menneskeskapte CO2-utslipp får mesteparten av æren for å få plantene til å spire og gro, ifølge en studie i Nature Climate Change i 2016. Forskerne mener at 70 prosent av den økte planteveksten kan forklares med CO2-gjødsling. Mer nitrogen i lufta og andre klimaendringseffekter kan også ha spilt en viktig rolle for plantene. En NASA rapport viser at verden har fått over fem millioner kvadratkilometer ekstra grønne blader siden tusenårsskiftet. Forskning viser også at 36 prosent av Afrika blitt grønnere, mens skogen har vært på tilbakegang i bare 11 prosent av kontinentet. Selv Sahara blir raskere frodig. En gruppe amerikanske forskere fremhevet nylig 2020 som en «historisk milepæl», siden det ble registrert som det grønneste året i satellittregistreringen fra 2001 til 2020. En gruppe kinesiske forskere bemerket at det har vært en «akselerert hastighet» på vegetasjonsveksten i det siste. Tørke som angivelig er forårsaket av klimaendringer er en favoritt skremselstaktikk blant aktivister, men de kinesiske forskerne fant også at enhver trend med vannmangel bare bremset den globale grønningen og «langt fra var å utløse bruning». For korn og hvete er det optimalt å ha et CO₂-nivå i atmosfæren på rundt 600–1200 ppm (parts per million) under vekstforhold. Dette nivået har vist seg å maksimere fotosyntese og biomasseproduksjon uten å påføre plantene negative effekter. Optimal CO₂-konsentrasjon: Studier har identifisert at vinterhvete (Triticum aestivum) oppnår maksimal biomasse ved CO₂-konsentrasjoner på rundt 890–910 ppm for over- og underjordisk biomasse, og 967 ppm for bladfotosyntese. Effekt ved økt CO₂: Økning fra 350 til 1200 µmol/mol (ppm) økte vegetativ vekst med 25 % og frøavling med 15 %, hovedsakelig på grunn av økt antall aks per kvadratmeter. Forfatterne av en fersk vitenskapelig artikkel, Charles Taylor og Wolfram Schlenker, fant nylig det de kalte en gjennomgående stor gjødslingseffekt av en økning i CO₂ på 1 ppm , som tilsvarer en høyere avling på henholdsvis 0,4 %, 0,6 % og 1 % for mais, soyabønner og hvete. Realiteten er at CO2-utslipp og jordgass er ekstremt gunstig for hvete. Her er noen artikler til: Respons av hvetevekst, kornavling og vannforbruk på forhøyet CO2 (O'Leary GJ, et al. 2015). Forhøyede atmosfæriske [CO2]-nivåer kan øke hveteavlingene dramatisk i halvtørre miljøer og beskytte mot hetebølger (Fitzgerald GJ, et al. 2016) Forhøyet [CO2] reduserer effekten av overflatetørke ved å stimulere rotvekst for å få tilgang til vann i undergrunnen. (Uddin S, et al. 2018) Miljødrivere for vekst i landbruksproduktivitet: CO2-gjødsling av amerikanske åkeravlinger. (Taylor, C og Schlenker, W 2021). Endret 16. juni av Catch22 4
AnonymBruker Skrevet 17. juni #12 Skrevet 17. juni Catch22 skrev (13 timer siden): Det er foreløpig lite som tyder på at klimaendringer vil gjøre livet på jorda vanskelig. Til tross for advarsler om at klimaendringer vil føre til utbredt ørkenspredning, blir mange tørrområder grønnere på grunn av økt CO2 i luften – en trend som nyere studier indikerer vil fortsette. I tillegg viser klimaforskningen, inkludert IPCC, en sterk sammenheng mellom økende temperatur og mer nedbør. Varmere temperaturer fører til mer fordampning fra jordoverflaten, og mer vann blir tatt opp i atmosfæren. Det blir fuktigere og økning i skog og annet tar også opp mer CO2. I Norge er skogene tredoblet. Selv USA har flere trær enn for 100 år siden. Det blir mer og mer planter over hele jorden, og menneskeskapte CO2-utslipp får mesteparten av æren for å få plantene til å spire og gro, ifølge en studie i Nature Climate Change i 2016. Forskerne mener at 70 prosent av den økte planteveksten kan forklares med CO2-gjødsling. Mer nitrogen i lufta og andre klimaendringseffekter kan også ha spilt en viktig rolle for plantene. En NASA rapport viser at verden har fått over fem millioner kvadratkilometer ekstra grønne blader siden tusenårsskiftet. Forskning viser også at 36 prosent av Afrika blitt grønnere, mens skogen har vært på tilbakegang i bare 11 prosent av kontinentet. Selv Sahara blir raskere frodig. En gruppe amerikanske forskere fremhevet nylig 2020 som en «historisk milepæl», siden det ble registrert som det grønneste året i satellittregistreringen fra 2001 til 2020. En gruppe kinesiske forskere bemerket at det har vært en «akselerert hastighet» på vegetasjonsveksten i det siste. Tørke som angivelig er forårsaket av klimaendringer er en favoritt skremselstaktikk blant aktivister, men de kinesiske forskerne fant også at enhver trend med vannmangel bare bremset den globale grønningen og «langt fra var å utløse bruning». For korn og hvete er det optimalt å ha et CO₂-nivå i atmosfæren på rundt 600–1200 ppm (parts per million) under vekstforhold. Dette nivået har vist seg å maksimere fotosyntese og biomasseproduksjon uten å påføre plantene negative effekter. Optimal CO₂-konsentrasjon: Studier har identifisert at vinterhvete (Triticum aestivum) oppnår maksimal biomasse ved CO₂-konsentrasjoner på rundt 890–910 ppm for over- og underjordisk biomasse, og 967 ppm for bladfotosyntese. Effekt ved økt CO₂: Økning fra 350 til 1200 µmol/mol (ppm) økte vegetativ vekst med 25 % og frøavling med 15 %, hovedsakelig på grunn av økt antall aks per kvadratmeter. Forfatterne av en fersk vitenskapelig artikkel, Charles Taylor og Wolfram Schlenker, fant nylig det de kalte en gjennomgående stor gjødslingseffekt av en økning i CO₂ på 1 ppm , som tilsvarer en høyere avling på henholdsvis 0,4 %, 0,6 % og 1 % for mais, soyabønner og hvete. Realiteten er at CO2-utslipp og jordgass er ekstremt gunstig for hvete. Her er noen artikler til: Respons av hvetevekst, kornavling og vannforbruk på forhøyet CO2 (O'Leary GJ, et al. 2015). Forhøyede atmosfæriske [CO2]-nivåer kan øke hveteavlingene dramatisk i halvtørre miljøer og beskytte mot hetebølger (Fitzgerald GJ, et al. 2016) Forhøyet [CO2] reduserer effekten av overflatetørke ved å stimulere rotvekst for å få tilgang til vann i undergrunnen. (Uddin S, et al. 2018) Miljødrivere for vekst i landbruksproduktivitet: CO2-gjødsling av amerikanske åkeravlinger. (Taylor, C og Schlenker, W 2021). Så bra at Norge skal bruke utallige milliarder i året på å fange opp CO2 da. Frederic Hauge: – Dette er Norges månelanding Anonymkode: 12cfe...d50 2
K.B. Skrevet 17. juni #14 Skrevet 17. juni AnonymBruker skrev (På 12.6.2025 den 17.24): Klimaendringene kan gjøre livet på jorda vanskelig eller kanskje til og med umulig. Men jorda vil klare seg helt fint. Med eller uten mennesker. Anonymkode: 73f7e...ad7 Nå er det vel slik at det som menes er en trussel mot menneskeheten. Jorda som sådan vil klare seg i milliarder av år til, spørsmålet er mer om det vil være en planet der liv som er avhengig av fotosyntese kan leve.. 2
AnonymBruker Skrevet 17. juni #15 Skrevet 17. juni AnonymBruker skrev (På 14.6.2025 den 23.50): Hvorfor bare siste 800tusen år? Er en brøkdel av historien om liv på jorda. Anonymkode: ad4d5...9c8 Selv du forstår vel at teknologien som muliggjorde temperaturmåling ble oppfunnet av NASA for 800.000 år siden. Målinger før det eksisterer derfor ikke 🤓 Anonymkode: 28486...e11
Druid Skrevet 17. juni #16 Skrevet 17. juni AnonymBruker skrev (7 timer siden): Så bra at Norge skal bruke utallige milliarder i året på å fange opp CO2 da. Frederic Hauge: – Dette er Norges månelanding Anonymkode: 12cfe...d50 Du er klar over at dette er ett industrieventyr av dimensjoner? Det har kommet for sent, men kan fortsatt bety mye inntekter til Norge. 2
pennyless Skrevet 17. juni #17 Skrevet 17. juni AnonymBruker skrev (På 12.6.2025 den 17.24): Klimaendringene kan gjøre livet på jorda vanskelig eller kanskje til og med umulig. Men jorda vil klare seg helt fint. Med eller uten mennesker. Anonymkode: 73f7e...ad7 Enig. Jorden ordner opp selv og tar vare på sine jordbarn.🌞 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni #18 Skrevet 17. juni K.B. skrev (11 timer siden): Nå er det vel slik at det som menes er en trussel mot menneskeheten. Jorda som sådan vil klare seg i milliarder av år til, spørsmålet er mer om det vil være en planet der liv som er avhengig av fotosyntese kan leve.. Du tror fotosyntese vil dø ut om det blir et par grader varmere? 🤣 Anonymkode: ad4d5...9c8 1 1
K.B. Skrevet 17. juni #19 Skrevet 17. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Du tror fotosyntese vil dø ut om det blir et par grader varmere? 🤣 Anonymkode: ad4d5...9c8 Sa jeg det?
AnonymBruker Skrevet 17. juni #20 Skrevet 17. juni AnonymBruker skrev (På 14.6.2025 den 23.56): Kloden vil klare seg. Menneskene, derimot, vil dø ut. Det er nok til det beste for kloden, egentlig. Å skape mennesker var nok et stort feilgrep av Gud, han har nok klasket seg selv i pannen mange ganger de siste hundre tusen år. Anonymkode: c2fe7...18a Litt interessant at det er varmest der det er så mye folk, moder jords egen opprydding at for mange folk. Anonymkode: e5b52...34c 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå