Forskjellsbehandling ved vektnedgang

[AnonymBruker]

Jeg er slank (og helt normalt utseende) og opplever aldri oppmerksomhet egentlig, nei,

Anonymkode: e4440...a3e

[AnonymBruker]

Enig med den som skrev at det er du som bestemmer hvordan andres oppførsel spiller inn på deg, og det virker trist og litt unødvendig å bruke livet ditt på å tenke på at du nå blir møtt bedre enn du ble før som overvektig. Er du sikker på at denne forskjellen ikke bare kommer fra ditt eget hode? Jeg opplever alltid at jeg får mest blikk og oppmerksomhet når jeg ser skikkelig uflidd og ustelt ut. Kan ikke tenke meg at dette stemmer (at jeg skal være mer tiltalende for andre når jeg er på mitt «styggeste»). Så det kommer nok av at jeg ubevisst er bevisst på at jeg er mine fin, og da er ekstra oppmerksom på andres «blikk» på meg. Forskjellen er altså kun i eget hode.

Anonymkode: 5b73a...7a7

[AnonymBruker]

Forskjellen er ikke i eget hue. Jeg har ikke kommentert tidligere, men har tidligere gått fra bmi 31 til bmi 19, og det er helt utrolig hvor mange flere som ser deg i øya på gata, hilser når du kommer inn i butikken etc. Ble stadig overrasket fordi jeg forventer det ikke og har ikke pyntet meg mer eller fått bedre selvtillit. Man er så usynlig som stor!

Jeg har også gått andre veien opp igjen vekt og da jeg veide over 100 kg var jeg fullstendig usynlig selv når jeg pyntet meg og følte meg fresh. Nå er jeg nede på bmi 26 og merker stadig at flere slår av en prat, ser meg i øya når jeg er ute å går en før, butikkpersonell er mye hyggeligere (samme folk t.o.m.)

Anonymkode: f8f76...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har alltid vært på slanker’n, helt siden jeg var 12 år og var den store jenta i klassen som alltid ble valgt sist i gymmen. Nå, i en alder av 35, tok jeg tak i livsstilen min og helsa etter en kreftsykdom og strevsom behandling. 

Har til nå gått ned mellom 30-40 kg og er kjempestolt som middels normalvektig. Har alltid vært en glad person som elsker klær, og alltid har shoppa mye.

Nå, som tidligere, elsker jeg fortsatt å shoppe klær og sette sammen outfits, men nå uten å tenke på hvordan jeg kan skjule kroppen min på best mulig måte. Det er her jeg oppdaga til min store sorg, forskjellsbehandlingen man får i klesbutikker.

Man blir møtt med smil og de ansatte spør om jeg vil ha hjelp, og på frisørsalongen er de mer gira og kreative på klippen. Nå er det også mye mer snakking, fliring, og tilbud om kaffe fra kaffebrenneriet uten å måtte betale ekstra. I tillegg merka jeg før at når jeg skulle fikse bryn og negler at andre kunder ble møtt mer positivt enn meg som kraftig overvektig. Sånn har det ikke vært før. 

For ikke å snakke om resturantene.. 

Alt dette er sammenlignbart siden jeg har vært hos samme salonger og butikker i hjembyen min (Oslo).

Noen som opplever samme? Hvordan kan jeg snu denne «sorgen» som nesten har gjort at jeg vil handle på nett. 

 

Anonymkode: 50c3a...c3c

Jeg tror du undervurderer forskjellen på god og dårlig selvtillit, når man har god selvtillit så oppfattes man oftere som mer åpen og imøtekommende, og motsatt når man har dårlig selvtillit, så det trenger ikke å handle om vekten din.

Anonymkode: 2255f...78b

[rfcjjkkugdwschkiuy]

Her har jeg motsatt erfaring. Jeg er slank som f..å jeg får bare dømmende blikk og skinnyshaming er helt insane for å si det sånn . Folk spør rett ut hva jeg veier. Nesten ukentlig.  Ingen særbehandling i butikker eller restauranter heller nei. 

[AnonymBruker]

Jeg har også alltid vært overvektig, men kanskje ikke sånn alvorlig fedme som man ser for seg når man snakker om overvekt. La oss si 15 kg +, noen ganger mer, noen ganger mindre. Jeg har likevel aldri opplevd å ikke bli møtt bra av personalet i klesbutikker, og etter å ha gått ned disse overskuddskiloene merker jeg heller ingen forskjell på hva de ansatte gjør. Det jeg merker mest forskjell på, er at JEG ikke gruer meg til å bli tilsnakket av personalet, fordi jeg vet at jeg passer klærne der jeg går inn. Så jeg unngår de ikke, møter blikket ennå mer enn tidligere, og utstråler kanskje at jeg ikke er så redd for kontakt. Tror du dette kan være en del av bildet for deg også?🧡

Anonymkode: ed358...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har også alltid vært overvektig, men kanskje ikke sånn alvorlig fedme som man ser for seg når man snakker om overvekt. La oss si 15 kg +, noen ganger mer, noen ganger mindre. Jeg har likevel aldri opplevd å ikke bli møtt bra av personalet i klesbutikker, og etter å ha gått ned disse overskuddskiloene merker jeg heller ingen forskjell på hva de ansatte gjør. Det jeg merker mest forskjell på, er at JEG ikke gruer meg til å bli tilsnakket av personalet, fordi jeg vet at jeg passer klærne der jeg går inn. Så jeg unngår de ikke, møter blikket ennå mer enn tidligere, og utstråler kanskje at jeg ikke er så redd for kontakt. Tror du dette kan være en del av bildet for deg også?🧡

Anonymkode: ed358...844

Om man har opplevd en endring på 30 kg så vet man at det kan være forskjell i hvordan man blir sett og møtt i samfunnet. Jeg har opplevd dette flere ganger og det er ikke pga min selvtillitt eller at jeg unngår folk som stor, vet 100 % sikkert at det ikke er pga meg.  

Anonymkode: f8f76...043

[AnonymBruker]

Man blir behandlet veldig annerledes som feit og som slank, sånn er det bare. Folk som ikke har prøvd begge deler kan egentlig ikke uttale seg. 

 

Anonymkode: db8ec...e0a

[AnonymBruker]

Jepp, dette er helt reelt. Spør hvem som helst som har gått ned mye i vekt. Som overvektig er man «usynlig» -spesielt i butikker, det er utrolig trist å oppleve forskjellen når man har blitt normalvektig.

Anonymkode: 5a7e4...9cc

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra bmi på 23 til 21, merker økt interesse fra menn.. Tviler på det er pga selvtilliten min, den er den samme 😊

Anonymkode: 8f3eb...aca