AnonymBruker Skrevet 12. juni #1 Skrevet 12. juni Vond brudd hvor han forlot meg midt i en IVF prosess og aldri så seg tilbake. Ikke en eneste gang. Han dro på jobb og kom aldri tilbake liksom. Jeg følte jeg hadde kommet meg over bruddet og alt, men det stikker litt. Jeg føler jeg er på samme sted. Bor på samme sted, samme jobb. Ikke hatt lyst til å gå inn i noe forhold. Vet ikke hvorfor jeg plutselig sammenligner meg med andre - det er ikke helt meg, men uansett da. Hvordan takler jeg dette? Hvorfor stikker det når jeg lenger ikke har noen følelser for han og aldri ville tatt han tilbake? kan noen snakke fornuft til meg?🥹 Dame, 31 Anonymkode: 34644...e90 2
AnonymBruker Skrevet 12. juni #3 Skrevet 12. juni Du er 31 år, det er jo ingenting! Ble singel i slutten av 20 årene selv, livet sto på hodet, alt var kaos. Med to små barn. Men vet du hva? 30 årene har vært de beste årene av livet mitt! Jeg har vært fri, jeg har reist, jeg har fått mange nye venner og bekjente! Gled deg over friheten din! 50% av alle giftemål ender i dass uansett🤪 Anonymkode: 109ef...a02 5
AnonymBruker Skrevet 12. juni #4 Skrevet 12. juni Det er 3 år… Hvorfor/hvordan får du det med deg? Fjern han fra sosiale medier. Anonymkode: b329d...f97 14 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #5 Skrevet 12. juni Dag for dag som med alt annet. Dette er ikke en unik opplevelse, men en av livets mange. Anonymkode: c332b...139 3 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #6 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er 3 år… Hvorfor/hvordan får du det med deg? Fjern han fra sosiale medier. Anonymkode: b329d...f97 De bor på samme sted og kjenner sikkert flere av de samme menneskene (det pleier man jo ofte å gjøre etter å ha vært sammen i flere år). Man trenger ikke "følge" noen på sosiale medier for å få med seg at de gifter seg. Anonymkode: 9e61c...c88 4 2
AnonymBruker Skrevet 12. juni #7 Skrevet 12. juni (endret) Dette har vel ingenting med menn å gjøre? Damer har jo en langt høyere tendens til og forlate mannen og forme nye forhold tidlig etterpå så om noe så er jo dette langt mer vanlig hos damer? Til TS: Livet er ofte kjipt. Da er det viktig og fokusere på det positive i livet. Ikke la han ha noe makt over deg. Det er 3 år siden dere gikk fra hverandre. La han leve livet sitt og du må leve livet ditt. Min eks giftet seg 1 år etter vi gjorde det slutt, det også var helt forferdelig. Men vet du hva nå 5 år senere er jeg sjeleglad for at hun fant seg en annen mann. Hun har det fint med han å jeg lever et godt liv uten henne. Anonymkode: 9fff8...e68 Delryddet,fjernet sitering av slettet innhold. Chantielle mod. Endret 12. juni av Chantielle 3 1 3
AnonymBruker Skrevet 12. juni #8 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Vond brudd hvor han forlot meg midt i en IVF prosess og aldri så seg tilbake. Ikke en eneste gang. Han dro på jobb og kom aldri tilbake liksom. Jeg følte jeg hadde kommet meg over bruddet og alt, men det stikker litt. Jeg føler jeg er på samme sted. Bor på samme sted, samme jobb. Ikke hatt lyst til å gå inn i noe forhold. Vet ikke hvorfor jeg plutselig sammenligner meg med andre - det er ikke helt meg, men uansett da. Hvordan takler jeg dette? Hvorfor stikker det når jeg lenger ikke har noen følelser for han og aldri ville tatt han tilbake? kan noen snakke fornuft til meg?🥹 Dame, 31 Anonymkode: 34644...e90 Aksepter at du ikke kan styre andre mennesker og hva de gjør eller ikke gjør. Han får gjøre det som er rett for han. Du må begynne å tenke på hva DU vil med ditt liv. Eller ikke, om du er happy der du er. Men slutt på tenke på hva andre gjør, og fokuser på hva du gjør. Er du misunnelig fordi han går videre er det mye mer et tegn til deg selv med at du ikke er fornøyd der du er. Og den delen er det du må ta tak i, ikke hva han driver med. Anonymkode: 30604...18d 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #9 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Dette har vel ingenting med menn å gjøre? Damer har jo en langt høyere tendens til og forlate mannen og forme nye forhold tidlig etterpå så om noe så er jo dette langt mer vanlig hos damer? Til TS: Livet er ofte kjipt. Da er det viktig og fokusere på det positive i livet. Ikke la han ha noe makt over deg. Det er 3 år siden dere gikk fra hverandre. La han leve livet sitt og du må leve livet ditt. Min eks giftet seg 1 år etter vi gjorde det slutt, det også var helt forferdelig. Men vet du hva nå 5 år senere er jeg sjeleglad for at hun fant seg en annen mann. Hun har det fint med han å jeg lever et godt liv uten henne. Anonymkode: 9fff8...e68 Det stemmer ikke. Det er motsatt, menn har mer motivasjon til å etablere nye forhold raskt da menn klarer seg dårligere alene enn kvinner. Menn er mer avhengige av kvinner enn motsatt. Kvinner har best livskvalitet som single. Menn forlater primært partneren sin dersom de har en ny dame på lur, dvs. at de kan gå rett over fra en hushjelp til en annen. Anonymkode: ceefb...094 3
AnonymBruker Skrevet 12. juni #10 Skrevet 12. juni Dette er vondt, jeg vet. Og så vanskelig det enn høres ut så må du slippe han og alt han burde gjort for å gjøre bruddet litt mer redelig. Han kommer ikke til å gi det til deg. Så fokuser på deg selv. Du er verdt uendelig mye bedre behandling enn du fikk i bruddet. Straighten your crown og se fremover. Og les gjerne Leave a cheater gain a life. Om han var utro eller ikke spiller ikke så stor rolle, boken er veldig fin for å komme videre og slutte å lure på hva det var med en selv som førte til brått brudd og dårlig behandling. Svar: det er han, ikke du. Du skal være glad du er kvitt noen som behandler deg sånn. Og for noen kommer løpende og sier det er lov å gå; ja det er det. Men som fornuftig, rasjonelt og empatisk menneske gjør man det på en respektfull og ordentlig måte. Man sier i fra. Gjerne før man går ut av døra for siste gang. Anonymkode: 5f727...619
AnonymBruker Skrevet 12. juni #11 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Det stemmer ikke. Det er motsatt, menn har mer motivasjon til å etablere nye forhold raskt da menn klarer seg dårligere alene enn kvinner. Menn er mer avhengige av kvinner enn motsatt. Kvinner har best livskvalitet som single. Menn forlater primært partneren sin dersom de har en ny dame på lur, dvs. at de kan gå rett over fra en hushjelp til en annen. Anonymkode: ceefb...094 Det du sier er jo direkte feil. Ja kvinner oppgir "høyere" livskvalitet som single, det var heller ikke påstanden min eller din som ble diskutert. Det er fakta at damer oftere forlater mannen ikke motsatt. Anonymkode: 9fff8...e68 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #12 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Det du sier er jo direkte feil. Ja kvinner oppgir "høyere" livskvalitet som single, det var heller ikke påstanden min eller din som ble diskutert. Det er fakta at damer oftere forlater mannen ikke motsatt. Anonymkode: 9fff8...e68 Det er vel en kombinasjon? Jeg tror ikke at uttrykket "kvinner går fra noen, menn går til noen" er helt tilfeldig. Det er flere kvinner enn menn som velger samlivsbrudd, men mange av de blir single. Anonymkode: f7dcf...d08 2
AnonymBruker Skrevet 12. juni #13 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Det stemmer ikke. Det er motsatt, menn har mer motivasjon til å etablere nye forhold raskt da menn klarer seg dårligere alene enn kvinner. Menn er mer avhengige av kvinner enn motsatt. Kvinner har best livskvalitet som single. Menn forlater primært partneren sin dersom de har en ny dame på lur, dvs. at de kan gå rett over fra en hushjelp til en annen. Anonymkode: ceefb...094 Det er ikke helt riktig. Single kvinner i Norge oppgir høyere livskvalitet enn hva single menn gjør. Single kvinner oppgir lavere livskvalitet enn hva kvinner i forhold gjør. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige 41% av enslige kvinner 30-44 har lav livskvalitet. 33% / 23% av kvinner 30-44 i forhold uten/ med barn oppgir lav livskvalitet. Men ja: Menn tjener enda litt mer på å være i forhold. Anonymkode: e25c3...eb3 1
lillevill Skrevet 12. juni #14 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Vond brudd hvor han forlot meg midt i en IVF prosess og aldri så seg tilbake. Ikke en eneste gang. Han dro på jobb og kom aldri tilbake liksom. Jeg følte jeg hadde kommet meg over bruddet og alt, men det stikker litt. Jeg føler jeg er på samme sted. Bor på samme sted, samme jobb. Ikke hatt lyst til å gå inn i noe forhold. Vet ikke hvorfor jeg plutselig sammenligner meg med andre - det er ikke helt meg, men uansett da. Hvordan takler jeg dette? Hvorfor stikker det når jeg lenger ikke har noen følelser for han og aldri ville tatt han tilbake? kan noen snakke fornuft til meg?🥹 Dame, 31 Anonymkode: 34644...e90 Jeg har hørt at å tenke sånn; "la dem" hjelper når man ønsker å endre andre. Altså, at du lar dem gjøre det som de gjør. 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #15 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det stemmer ikke. Det er motsatt, menn har mer motivasjon til å etablere nye forhold raskt da menn klarer seg dårligere alene enn kvinner. Menn er mer avhengige av kvinner enn motsatt. Kvinner har best livskvalitet som single. Menn forlater primært partneren sin dersom de har en ny dame på lur, dvs. at de kan gå rett over fra en hushjelp til en annen. Anonymkode: ceefb...094 Hvilken verden lever du i der kvinner er hushjelp for mannen? 1850-tallet? Det er flere single menn enn kvinner, det tyder vel på at menn jevnt over klarer seg bedre. Anonymkode: 2b5b6...c1c 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #16 Skrevet 12. juni Mannen blir fordi han vil ta vare på familien og det rundt. Kvinnen går fordi mannen har for mye fokus på familien og det rundt, og ikke henne spesielt. Anonymkode: 2b5b6...c1c 1
Chantielle Skrevet 12. juni #17 Skrevet 12. juni Ryddet for nedsettende innhold,samt svar til dette. Chantielle mod.
AnonymBruker Skrevet 12. juni #18 Skrevet 12. juni Ofte blir en i et forhold pga trygghet og økonomi. Jeg er kvinne og ble for lenge med eks pga barn og helse. Det kom til et punkt av vi gjorde hverandre ulykkelig. Så da var det bedre å skilles. Jeg var 40, ufør og alenemor med fullt foreldreansvar. Og jeg ble lykkeligere enn jeg hadde vært på år. Nå har jeg en holdning om å gi slipp da. Jeg tenker at de som vil ha meg i livene sine gjør en innsats. Om ikke er de ikke verdt å ha i livet mitt. Jeg lukker og låser dører og ser meg aldri tilbake. Møtte så han som skulle bli forloveden min og innså hva ekte kjærlighet var. Livet har så mye å se frem til og glede seg over om en bare åpner seg for det. Anonymkode: 8f053...718
AnonymBruker Skrevet 12. juni #19 Skrevet 12. juni AnonymBruker skrev (5 timer siden): Vond brudd hvor han forlot meg midt i en IVF prosess og aldri så seg tilbake. Ikke en eneste gang. Han dro på jobb og kom aldri tilbake liksom. Jeg følte jeg hadde kommet meg over bruddet og alt, men det stikker litt. Jeg føler jeg er på samme sted. Bor på samme sted, samme jobb. Ikke hatt lyst til å gå inn i noe forhold. Vet ikke hvorfor jeg plutselig sammenligner meg med andre - det er ikke helt meg, men uansett da. Hvordan takler jeg dette? Hvorfor stikker det når jeg lenger ikke har noen følelser for han og aldri ville tatt han tilbake? kan noen snakke fornuft til meg?🥹 Dame, 31 Anonymkode: 34644...e90 Du må tenke: ting skjer for en grunn! Det var ikke meningen at du skulle være med han! Anonymkode: 5767d...489 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni #20 Skrevet 12. juni jeg synes ikke det er noe rart at det gjør vondt fremdeles. Han forlot det midt i et IVF prosess!! Dere var på vei til å stifte familie, og så stikker han bare midt oppi alt! Klart det gjør vondt! Du stolte sikkert på ham og forventet en totalt annen fremtid enn den som faktisk plutselig ble tredd nedover hodet på deg. Anonymkode: 4c3f5...a75 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå