Er det å kjenne sin besøkelsestid hos familie, venner utgått på dato ?

[AnonymBruker]

Til tross for at dei fleste hadde vel så mye å gjøre tidligere med  lengre arbeidsdager, og mindre fritid så hadde dei idet minste tid  å besøke hverandre, og mange   brukte utrykket " dere kjenner deres besøkelsestid" før de reiste /dro. 

 Det å kjenne sin besøkelsestid  handlet om at ein gjorde avtaler før ein reiste  at  besøket måtte bli igjennsidig,. Dette  i en tid da dei  fleste hadde ikkje verken mobil, eller fasttelefon,og   kunne gjøre forhåndsavtaler. Det å besøke hverandre var ein prioritert oppgave hos dei fleste den hensikt å opprettholde venn-og familiebåndene, og  "tidsklamma" var eit ukjent begrep.   

Idag omgir  vel dei fleste seg med så mange fristelser at dei   sitter  å sender e-poster, og SMS-meldinger , og det meste av kommunikasjonen skjer igjennom sosiale medier. Tidsklemma handler vel i stor grad om å  organsiere /prioriterer  sin fritid .  Sommertida er blitt festivaltid i hver en bygd, og skal ein ta del i alt så skylder ein på "tidsklemma" . I feriene var det vanleg å ta med barna  til slektsgården,  venner, men idag skal barna til Legoland, sydenferie, Tusenfryd , Lekeland. o.s.v.  Dessuten er det blitt ein trend å renovere  huset, hytta, og selvsagt bør  båten som har  ligget i opplag det meste av året har fått groe under kjølen få reint vann under kjølen.  Så må ein ikkje glemme  bobilen til vel  ein halv million som har stått vinterlagret  det meste av året  som ågså må få seg en luftertur. 

 

 

 

 

Anonymkode: cc9a2...4d5

[AnonymBruker]

Du har i alle fall misforstått uttrykket som mer er å vite når det er gunstig anledning for noe.

Anonymkode: eaf4f...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Til tross for at dei fleste hadde vel så mye å gjøre tidligere med  lengre arbeidsdager, og mindre fritid så hadde dei idet minste tid  å besøke hverandre, og mange   brukte utrykket " dere kjenner deres besøkelsestid" før de reiste /dro. 

 Det å kjenne sin besøkelsestid  handlet om at ein gjorde avtaler før ein reiste  at  besøket måtte bli igjennsidig,. Dette  i en tid da dei  fleste hadde ikkje verken mobil, eller fasttelefon,og   kunne gjøre forhåndsavtaler. Det å besøke hverandre var ein prioritert oppgave hos dei fleste den hensikt å opprettholde venn-og familiebåndene, og  "tidsklamma" var eit ukjent begrep.   

Idag omgir  vel dei fleste seg med så mange fristelser at dei   sitter  å sender e-poster, og SMS-meldinger , og det meste av kommunikasjonen skjer igjennom sosiale medier. Tidsklemma handler vel i stor grad om å  organsiere /prioriterer  sin fritid .  Sommertida er blitt festivaltid i hver en bygd, og skal ein ta del i alt så skylder ein på "tidsklemma" . I feriene var det vanleg å ta med barna  til slektsgården,  venner, men idag skal barna til Legoland, sydenferie, Tusenfryd , Lekeland. o.s.v.  Dessuten er det blitt ein trend å renovere  huset, hytta, og selvsagt bør  båten som har  ligget i opplag det meste av året har fått groe under kjølen få reint vann under kjølen.  Så må ein ikkje glemme  bobilen til vel  ein halv million som har stått vinterlagret  det meste av året  som ågså må få seg en luftertur. 

 

 

 

 

Anonymkode: cc9a2...4d5

Du skjønner virkelig ikke hva utrykket "å kjenne sin besøkelsestid" betyr🤣🤣

Anonymkode: e7de9...7ac

[BobbySocks]

Å kjenne sin besøkstid handler om når man burde gå hjem igjen det…

[AnonymBruker]

Slekstgårder var kun for de bemidlede, og som holdt til i utkantstrøk. I min slekt må man 120 år tilbake omtrent, for å finne den siste slektsgården. Og ja, skoleferiene ble brukt der, for alle måtte jobbe. Ferie eksisterte ikke. Det var jobb. 

Og ungene ble sendt i tjeneste før de fikk fullført grunnskolen. 

Du ønsker deg tilbake til tiden hvor barn måtte jobbe for å fø familien, og hvor man var heldig om man fikk fullføre grunnskolen før man måtte jobbe? Tidsklemma eksiterte ikke nei, fordi det ikke fantes fritid. Det var ingen mulighet for barn å ha fritidsaktiviteter, for etter skole var det jobbing. Foreldre kunne ikke følge barna noen steder for de jobbet. 

Det å klage på tidsklemma, og ønske seg tilbake til en tid hvor fritid ikke eksisterte er litt bakvendtland. 

Anonymkode: 09ff7...e49

[AnonymBruker]

Ønsker iallefall ikke at min utvidede familie skal valfarte til "slektsgården:, for det er min kjernefamilie sitt HJEM. Ikke et hotell man har stående invitasjon til.

Anonymkode: 04fb5...5a8

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (42 minutter siden):

Å kjenne sin besøkstid handler om når man burde gå hjem igjen det…

Det var det jeg også trodde at uttrykket betød.

Anonymkode: c0f17...1a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var det jeg også trodde at uttrykket betød.

Anonymkode: c0f17...1a6

... Men ser i ordbøkene at det handler faktisk mest om det en anonym over her sier, om å vite når det er en gunstig anledning for noe. Så sånn sett er faktisk ts litt inne på noe likevel, mtp å vite/sjekke når det er gunstig å besøke vedkommende.

Anonymkode: c0f17...1a6

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Til tross for at dei fleste hadde vel så mye å gjøre tidligere med  lengre arbeidsdager, og mindre fritid så hadde dei idet minste tid  å besøke hverandre, og mange   brukte utrykket " dere kjenner deres besøkelsestid" før de reiste /dro. 

 Det å kjenne sin besøkelsestid  handlet om at ein gjorde avtaler før ein reiste  at  besøket måtte bli igjennsidig,. Dette  i en tid da dei  fleste hadde ikkje verken mobil, eller fasttelefon,og   kunne gjøre forhåndsavtaler. Det å besøke hverandre var ein prioritert oppgave hos dei fleste den hensikt å opprettholde venn-og familiebåndene, og  "tidsklamma" var eit ukjent begrep.   

Idag omgir  vel dei fleste seg med så mange fristelser at dei   sitter  å sender e-poster, og SMS-meldinger , og det meste av kommunikasjonen skjer igjennom sosiale medier. Tidsklemma handler vel i stor grad om å  organsiere /prioriterer  sin fritid .  Sommertida er blitt festivaltid i hver en bygd, og skal ein ta del i alt så skylder ein på "tidsklemma" . I feriene var det vanleg å ta med barna  til slektsgården,  venner, men idag skal barna til Legoland, sydenferie, Tusenfryd , Lekeland. o.s.v.  Dessuten er det blitt ein trend å renovere  huset, hytta, og selvsagt bør  båten som har  ligget i opplag det meste av året har fått groe under kjølen få reint vann under kjølen.  Så må ein ikkje glemme  bobilen til vel  ein halv million som har stått vinterlagret  det meste av året  som ågså må få seg en luftertur. 

 

 

 

 

Anonymkode: cc9a2...4d5

Hva for noe? 

Først har du som mange over her har påpekt, totalt misforstått uttrykket «å kjenne sin besøkstid». Dette handler om å forstå når det passer med besøk, og når det er på tide å dra hjem for å ikke være for lenge på besøk slik at man blir en plage for vertskapet.

Ellers var det nok like mye «tidsklemma» før som nå, men folks innstilling var annerledes og prioriteringene annerledes. I dag er «familien» ofte de helt nærmeste, mens før inkluderte «familien» mange flere mer eller mindre fjerne slektninger. Før trengte vi gjerne flere. I dag klarer vi oss stort sett selv, og staten har gode velferdsordninger. Fokuset har skiftet. Vi blir stadig mer selvsentrerte. Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke må bruke fritiden min på å omgås folk «fordi de er slekt», men kan prioritere å være med folk jeg har valgt selv og syns at er spennende mennesker.
 

Skjønner ikke hva du vil med innlegget. Er det viktig for deg å henge med slekt og venner, så gjør det. Ta initiativ. Men å forvente at alle skal gjøre det og at alt var bedre før, blir for dumt. 

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

... Men ser i ordbøkene at det handler faktisk mest om det en anonym over her sier, om å vite når det er en gunstig anledning for noe. Så sånn sett er faktisk ts litt inne på noe likevel, mtp å vite/sjekke når det er gunstig å besøke vedkommende.

Anonymkode: c0f17...1a6

Her brukes i alle fall uttrykket mest som et negativ:

«Hun burde kjenne sin besøkstid»

1. Hun har dukket opp på et sted og et tidspunkt som ikke passer.

2. Hun har ikke dukket opp på et sted og et tidspunkt der hun etter en eller annen norm/plikt burde ha dukket opp. 

Jeg har aldri sett uttrykket brukt i en setting som omhandler å dra på vanlig besøk hos andre eller opprettholde besøksfrekvensen mellom venner eller slekt.

[AnonymBruker]

At trådstarter har misforstått begrepet er nå en ting...

... men en annen ting er jo at det er utviklingen av et moderne velferdssamfunn der folk har fått en kraftig økning i levestandard og kjøpekraft som gjør at man kan gjøre andre ting enn å dra på besøk til slekta i feriene. Man har fortsatt muligheten, om man ønsker selvsagt. En kombinasjon er kanskje det beste - at man besøker litt slekt innimellom, men også lever slik man helst vil selv. 

Anonymkode: 5a75e...7bf

[AnonymBruker]

Takk og lov for at tidene har forandret seg.

Er sjeleglad det ikke er slik lengre.

Sommeren brukes til å koble av, gjøre det en ønsker med eller uten nærmeste familie og/eller gode venner og lade batteriene. Jeg er glad for at vi ikke besøker kreti og pleti av storfamilien og bruker hvert sekund av sommeren på slikt med gamle tante Olga og fettere og grandtanter og Per og Pål sine høner og ellers alt som kunne røre seg i slekten. 

Men hver sin lyst ts, you do you.

Tidene forandrer seg, det vet vi jo, er ikke noe nytt det. Hipp hurra for det, det er jo  ikke så revolusjonerende igrunn.

Ja i 2025 tilbringer vi sommeren på en annen måte enn hva de gjorde i 1925, og det er feiende flott for de fleste tror jeg. Skjønner ikke helt hva du egentlig vil diskutere men at vi står mer fri til å gjøre hva vi ønsker og legge opp ferien både etter lyst, energi, tid, penger, sosiale relasjoner etc, kjempe flott.

Anonymkode: f3700...630

[AnonymBruker]

Tripptrapp1 skrev (25 minutter siden):

Hva for noe? 

Først har du som mange over her har påpekt, totalt misforstått uttrykket «å kjenne sin besøkstid». Dette handler om å forstå når det passer med besøk, og når det er på tide å dra hjem for å ikke være for lenge på besøk slik at man blir en plage for vertskapet.

Ellers var det nok like mye «tidsklemma» før som nå, men folks innstilling var annerledes og prioriteringene annerledes. I dag er «familien» ofte de helt nærmeste, mens før inkluderte «familien» mange flere mer eller mindre fjerne slektninger. Før trengte vi gjerne flere. I dag klarer vi oss stort sett selv, og staten har gode velferdsordninger. Fokuset har skiftet. Vi blir stadig mer selvsentrerte. Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke må bruke fritiden min på å omgås folk «fordi de er slekt», men kan prioritere å være med folk jeg har valgt selv og syns at er spennende mennesker.
 

Skjønner ikke hva du vil med innlegget. Er det viktig for deg å henge med slekt og venner, så gjør det. Ta initiativ. Men å forvente at alle skal gjøre det og at alt var bedre før, blir for dumt. 

Brukt i uttrykket «kjenne sin besøkelsestid»: Å forstå når den rette anledning er der, og vite å benytte seg av den.

Anonymkode: cc9a2...4d5

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 time siden):

Å kjenne sin besøkstid handler om når man burde gå hjem igjen det…

Grunn til å tru du er i godt selskap med andre her som har postet kommentarer under denne tråden  😀

https://www.psykologtidsskriftet.no/skrivetips/2012/06/lesersporsmal

Anonymkode: cc9a2...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slekstgårder var kun for de bemidlede, og som holdt til i utkantstrøk. I min slekt må man 120 år tilbake omtrent, for å finne den siste slektsgården. Og ja, skoleferiene ble brukt der, for alle måtte jobbe. Ferie eksisterte ikke. Det var jobb. 

Og ungene ble sendt i tjeneste før de fikk fullført grunnskolen. 

Du ønsker deg tilbake til tiden hvor barn måtte jobbe for å fø familien, og hvor man var heldig om man fikk fullføre grunnskolen før man måtte jobbe? Tidsklemma eksiterte ikke nei, fordi det ikke fantes fritid. Det var ingen mulighet for barn å ha fritidsaktiviteter, for etter skole var det jobbing. Foreldre kunne ikke følge barna noen steder for de jobbet. 

Det å klage på tidsklemma, og ønske seg tilbake til en tid hvor fritid ikke eksisterte er litt bakvendtland. 

Anonymkode: 09ff7...e49

Så seint som  1960 / 70 var det oldelsretten som førte slektgårdene videre såfremt det var bo -og driveplikt på gårdene. Til orientering kan eg nevne at så seint som på 70 /80 talet ble bo-og driveplikten på mange gårdsbruk avviklet. 

Det er  grunn til å tru at slektgården i din slekt var Igjenngrodd lenge før du ble født stakkar ! 

Det er ikkje snakk om å ønske seg tilbake til en tid da folk flest var hardt arbeidende, og  jobbet mer,og  lengre arbeidsdager,  men   kjærnefamiliens som var langt mer samlende..

Anonymkode: cc9a2...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ikkje snakk om å ønske seg tilbake til en tid da folk flest var hardt arbeidende, og  jobbet mer,og  lengre arbeidsdager,  men   kjærnefamiliens som var langt mer samlende..

Anonymkode: cc9a2...4d5

Det er ikke slik at all kjernefamilie var samlende før. Min mor flyttet til vestlandet fra nordnorge på 70 tallet. Hun ble slått og skambanket av sine svigerforeldre fordi hun kom nord ifra til gården mine svigerforeldre eide. Det var ekstrem diskriminering og hat om en kom fra nordnorge før i den tiden du skisserer.

Du har en veldig fin idyllisk nostalgisk over at alle kjernefamilien var samlet som en stor lykkelig familie før men ikke er det nå og det er bare tull. Den diskrimineringen mennesker fra nordnorge opplevde var det ikke bare min mor som opplevde. Mennesker fra nordnorge ble karakterisert som dumme mehe til langt uti 80 tallet som ble hatet i Oslo, på vestlandet, ja overalt bortsett fra nord der de skulle pelle seg hjem til. 

https://www.eub.no/nordlendinger-var-1960-tallets-somaliere/o/5-136-266847

Og det er bare en gruppe av mennesker i landet vårt som opplevde grov diskriminering av mange grupper. Mange hadde det rett ut jævlig før i storfamilien. Bo oppå eller tett på hverandre hele tiden eller store deler av sommeren?

Fisk og gjester blir dårlige etter tre døgn. 

Jeg er så lei av att du i alle innleggene dine portretterer storfamilien før i tiden som det ultimate mens i dag har ingen tid til hverandre.

Ja storfamilien har brutt opp. Men vi lager oss og ikke minst tar vare på de relasjonene som er viktig for oss samme om det er en onkel eller en bestekompis. Og du kan ikle si at venner ikke kan fylle rollene til storfamilien. Kjernefamilien betyr ingen verdens ting om ikke relasjonene er gunstig for å bli tatt vare på. 

Hva så om storfamilien ikke er samlet slik den var før? Lider noen av det? Lider lille Ole fordi han ikke får se 50 stykker en gang i året som han tilfeldigvis er i slekt med? Nei jeg tror på ingen måte lille Ole lider av den grunn. Han skaper nå sine gode barndomsminner med båten og med Tusenfryd og det er ingen som lider av den grunn utenom nostalgien din.

La oss stikke fingeren i jorden og si at storfamilien og storfamilie ferier var ikke bare fryd og gammen for veldig mange. 

Anonymkode: e9792...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Så seint som  1960 / 70 var det oldelsretten som førte slektgårdene videre såfremt det var bo -og driveplikt på gårdene. Til orientering kan eg nevne at så seint som på 70 /80 talet ble bo-og driveplikten på mange gårdsbruk avviklet. 

Det er  grunn til å tru at slektgården i din slekt var Igjenngrodd lenge før du ble født stakkar ! 

Det er ikkje snakk om å ønske seg tilbake til en tid da folk flest var hardt arbeidende, og  jobbet mer,og  lengre arbeidsdager,  men   kjærnefamiliens som var langt mer samlende..

Anonymkode: cc9a2...4d5

Hva er poenget ditt med denne tråden?

Anonymkode: e7de9...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

At trådstarter har misforstått begrepet er nå en ting...

... men en annen ting er jo at det er utviklingen av et moderne velferdssamfunn der folk har fått en kraftig økning i levestandard og kjøpekraft som gjør at man kan gjøre andre ting enn å dra på besøk til slekta i feriene. Man har fortsatt muligheten, om man ønsker selvsagt. En kombinasjon er kanskje det beste - at man besøker litt slekt innimellom, men også lever slik man helst vil selv. 

Anonymkode: 5a75e...7bf

Trådstarter eller du selv som har missforstått ? ?

Velfredstaten  og levestandarden  i Norge 2025  er selvsagt ikkje  samanlignbar med slik den var  1950 /60 år sidan,men   ingen vet hvordan fortsettelsen vil bli. 

  

Anonymkode: cc9a2...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er poenget ditt med denne tråden?

Anonymkode: e7de9...7ac

Ingen vet hvor haren hopper, minst av alt haren selv..

Tror ikke engang ts vet svaret på det spm 

Anonymkode: f3700...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen vet hvor haren hopper, minst av alt haren selv..

Tror ikke engang ts vet svaret på det spm 

Anonymkode: f3700...630

Virker ikke slik🤣

Anonymkode: e7de9...7ac