Hva får en mor til å forlate barna sine til fordel for en mann?

[AnonymBruker]

Jeg vet at også en far kan gjøre dette, men nå snakker jeg altså om mor. Og barn som fremdeles er barn, dvs langt under 18.

Jeg bare kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan slike tenker. Og hvertfall ikke når de ser at det sårer barna og de kanskje ikke kommer overens med morens partner. 

Om jeg prøver å sette meg inn i situasjonen så hadde jeg kanskje i verste fall møtt mannen i all hemmelighet hvis det var så vanskelig for meg å velge. Men sannsynligvis hadde jeg faktisk vinket farvel til han, da mine barn kommer først. 

Men de mødrene som faktisk stikker fra barna sine og velger mannen foran de? Forlater de så de må nøye seg med den andre forelderen som kanskje er mindre skikket enn du er selv. 

Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 97615...a9c

[AnonymBruker]

Sitat

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet at også en far kan gjøre dette, men nå snakker jeg altså om mor. Og barn som fremdeles er barn, dvs langt under 18.

Jeg bare kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan slike tenker. Og hvertfall ikke når de ser at det sårer barna og de kanskje ikke kommer overens med morens partner. 

Om jeg prøver å sette meg inn i situasjonen så hadde jeg kanskje i verste fall møtt mannen i all hemmelighet hvis det var så vanskelig for meg å velge. Men sannsynligvis hadde jeg faktisk vinket farvel til han, da mine barn kommer først. 

Men de mødrene som faktisk stikker fra barna sine og velger mannen foran de? Forlater de så de må nøye seg med den andre forelderen som kanskje er mindre skikket enn du er selv. 

Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 97615...a9c

 

Det er vel ikke noe værre at mor forlater barna enn at far gjør det. Like ille begge deler, og jeg kommer aldri til å verken forstå eller ha respekt for det så lenge det er foreldre som ikke er såpass syke at de ikke klarer å yte omsorg. F.eks utsetter barna for omsorgssvikt , vold osv.

 

Men å forlate familien sin og barna sine, for en annen? Nei, det har jeg 0 forståelse for. 

Anonymkode: 24e3a...cdb

[AnonymBruker]

psykiatri eller personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: 1d675...81b

[AnonymBruker]

Du må knuse illusjonen din om at alle mødre er gode og ønsker det beste for barna sine. 
 

Du skulle bare visst hvilket helvete mange (flere enn du våger forestille deg!!) barn vokser opp i. Å bli forlatt for en annen mann er bare barnemat (pun intended) i forhold.

Anonymkode: 79f7c...b0a

[AnonymBruker]

Har ei venninne som har gjort dette og det er bare trist( og provoserende) å se på. Hun skylder på alt annet enn seg selv, men sannheten er at hun dro fra mann og barn for å bli sammen med en annen. Hun skulle ha ungene sine litt, men det ble mindre og mindre og nå har hun de ikke i hele tatt. Det er så slitsomt å ha de og hun påstår hun ikke har råd. Bare bullshitt.

Anonymkode: 0dfee...416

[AnonymBruker]

Min beste venninne (fra vi var ganske unge til voksne) opplevde dette, hun og broren ble etterlatt hos sin far mens mor flyttet til ny partner. De hadde en form for samvær men ikke mye - etterhvert fikk mor nytt barn med ny partner og samværet ble mindre og falt bort i mange år før mor igjen forlot partner og barn.. I slutten på tenårene hadde de noe kontakt og som voksen hadde de bedre relasjon, og som min venninne selv sa det var ikke mor en mammaperson, hun hadde det ikke i seg - det var ikke for henne å ha mann og barn rett og slett. Hun prøvde og feilet - men som voksenrelasjon hadde min venninne og moren et fint forhold tross alt så lenge enkelte tema ikke ble berørt. Ingen psykriatri, ingen sykdom, ingen forklaring annet enn at hun ikke følte for å være mamma og derfor valgte det bort siden barna hadde gode fedre.. Jeg tror ikke nødvendigvis hverken mødre eller fedre som velger bort familien, barna osv gjør det av vondskap men rett og slett fordi det ikke er rett for dem. Jeg kan ikke forstå det selv, men jeg tror ikke de gjør det for å være stygg med barna, jeg tror de gjør det fordi det er best for dem - og de klarer være egoistiske og sette seg selv først.

Anonymkode: 734c7...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet at også en far kan gjøre dette, men nå snakker jeg altså om mor. Og barn som fremdeles er barn, dvs langt under 18.

Jeg bare kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan slike tenker. Og hvertfall ikke når de ser at det sårer barna og de kanskje ikke kommer overens med morens partner. 

Om jeg prøver å sette meg inn i situasjonen så hadde jeg kanskje i verste fall møtt mannen i all hemmelighet hvis det var så vanskelig for meg å velge. Men sannsynligvis hadde jeg faktisk vinket farvel til han, da mine barn kommer først. 

Men de mødrene som faktisk stikker fra barna sine og velger mannen foran de? Forlater de så de må nøye seg med den andre forelderen som kanskje er mindre skikket enn du er selv. 

Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 97615...a9c

Jeg har sett mødre som drar inn straffedømte, psykisk syke og voldelige menn inn i huset sammen med barna. Invitert inn som samboer bare etter noen uker med dating. Det endte med vold, politi, rettssak og besøksforbud. 

Jeg tror nok unger og resten av familie ble litt skeptisk til nye samboere etter det. Men det fortsatte med nye kjærester "venner" som mor kalte de. Som barna møtte, og som flyttet inn veldig snart. Eller de hadde unger selv, og derfor ikke kunne/ville flytte inn.

Hva får en mor til å ta inn en samboer så snart? Velger mannen foran barna? Enhver mann som ser ut til å passe. Uten å kjenne han særlig godt.

Ikke nok med det, det har stadig vært kjærester som har blitt introdusert for barna, helst som venner av mor. Nå er barna i 20-årene alle 3, men de bærer fortsatt med seg den der kriminelle, og alle de andre kjærestene og samboerne som mor har hatt.

 

Anonymkode: d5f4e...2ba

[AnonymBruker]

Noen elsker seg selv mer enn de elsker barna sine 

Anonymkode: 6abff...cb0

[AnonymBruker]

Er da ikke vanskelig å verken forstå eller tenke seg til.

Hun har rett og slett ikke så sterk tilknytning til barna.

Anonymkode: 38b76...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet at også en far kan gjøre dette, men nå snakker jeg altså om mor. Og barn som fremdeles er barn, dvs langt under 18.

Jeg bare kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan slike tenker. Og hvertfall ikke når de ser at det sårer barna og de kanskje ikke kommer overens med morens partner. 

Om jeg prøver å sette meg inn i situasjonen så hadde jeg kanskje i verste fall møtt mannen i all hemmelighet hvis det var så vanskelig for meg å velge. Men sannsynligvis hadde jeg faktisk vinket farvel til han, da mine barn kommer først. 

Men de mødrene som faktisk stikker fra barna sine og velger mannen foran de? Forlater de så de må nøye seg med den andre forelderen som kanskje er mindre skikket enn du er selv. 

Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 97615...a9c

Love og sez addiction. Les deg opp... man er desperat etter sex som bekreftelse. 

Anonymkode: d24e4...dc5

[hvaduikkeser]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er da ikke vanskelig å verken forstå eller tenke seg til.

Hun har rett og slett ikke så sterk tilknytning til barna.

Anonymkode: 38b76...fe6

Helt riktig. Venninna mi er ikke spesielt knytta til ungene sine, så hun har ikke dårlig samvittighet over at hun har valgt en ny mann over de. Hun ser ungene kanskje 2 timer i løpet av en uke og er fornøyd med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må knuse illusjonen din om at alle mødre er gode og ønsker det beste for barna sine. 
 

Du skulle bare visst hvilket helvete mange (flere enn du våger forestille deg!!) barn vokser opp i. Å bli forlatt for en annen mann er bare barnemat (pun intended) i forhold.

Anonymkode: 79f7c...b0a

Trist, men sant.

Og verre blir det nok da alle "heier frem" alle som ønsker å bli mødre uten å stille et eneste kritisk spørsmål. 

Rart dette, at Barnas Beste skal være underordnet å få en stabil mor og far i livet sitt. 

Anonymkode: f1290...626

[AnonymBruker]

Emosjonell umodenhet, som oftest. Andre årsaker finnes selvsagt. 

Anonymkode: 3fb9a...8de

[AnonymBruker]

Hvis barna hadde hatt en bra pappa hadde jeg lett gitt han hovedomsorgen. Jeg har absolutt morsinstinkt i meg, men ikke uten pustepauser.  Føler meg spist opp av morsrollen, husarbeidet, ansvaret, å være oppdrager som er noe svært annet enn å øse på med bare kjærlighet og moro. Er usigelig lei av å bo i barneleker, barnerom og barneRÆL overalt. Men har barna 80% av tiden fordi pappaen er enda mer uegnet enn meg. Stakkars barn...

Anonymkode: 46822...de1

[makkapakka]

Min ex er sånn, men han er mann, blir så oppgitt... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vet at også en far kan gjøre dette, men nå snakker jeg altså om mor. Og barn som fremdeles er barn, dvs langt under 18.

Jeg bare kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan slike tenker. Og hvertfall ikke når de ser at det sårer barna og de kanskje ikke kommer overens med morens partner. 

Om jeg prøver å sette meg inn i situasjonen så hadde jeg kanskje i verste fall møtt mannen i all hemmelighet hvis det var så vanskelig for meg å velge. Men sannsynligvis hadde jeg faktisk vinket farvel til han, da mine barn kommer først. 

Men de mødrene som faktisk stikker fra barna sine og velger mannen foran de? Forlater de så de må nøye seg med den andre forelderen som kanskje er mindre skikket enn du er selv. 

Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 97615...a9c

Det kan være at en forelder forlater relasjonen med barnet sitt for å redde egen psykisk helse om den andre forelderen ødelegger. 

Ting kan også se ut som en ting uten å være det. 

Anonymkode: 44a44...ac7

[AnonymBruker]

makkapakka skrev (1 time siden):

Min ex er sånn, men han er mann, blir så oppgitt... 

Menn har mer lov enn damer ser det ut til. 

Anonymkode: 44a44...ac7

[AnonymBruker]

Jeg tror det er flere som del-forlater barna sine til fordel for nye partnere og barn enn folk flest tror. Med det mener jeg at de sjekker ut fra alt det gamle og sjekker inn i det nye med tidligere barn på slep, aldri helt inne i familien og på sett og vis utstøtt men siden de fortsatt bor sammen med det første kullet sitt enten helt eller delvis så merkes det ikke så godt utenfra.

Jeg voks opp slik og helt ærlig ville det vært bedre om min mor hadde valgt å gå helt og fullt for det var ikke kult å ikke være velkommen i hjemmet og så tydelig være utenfor som jeg var. Min far døde så hun kunne ikke overlate meg til han men keg er helt sikker på at det hadde vært bedre mellom oss i dag om han hadde levd og hun hadde dratt helt og fullt.

Anonymkode: 768d6...3b1

[AnonymBruker]

Pissen

Anonymkode: 835bd...b54

[AnonymBruker]

Så fordomsfullt spørsmål. Barn har det bedre med to lykkelige foreldre enn to som er ulykkelige. Og man har ett liv. Følg kjærligheten ❤️❤️❤️

Anonymkode: 242af...2c4