Nærtagende barn

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med nærtagende barn? Har et barn i 3.klasse som så lett blir lei seg og satt ut av egentlig små kommentarer fra andre. Hen kan også si at hen får kjeft av lærerne, når det vi opplever, er at hen får veiledning/korrigering (f.x på skolearbeidet eller om hen tuller i timen). Vi forsøker å anerkjenne følelsen av å være lei seg, men samtidig også lære hen å gi litt blaffen og gå videre, for man kommer jo ikke gjennom livet uten motstand, men opplever at barnet har gått seg litt fast i et mønster hvor mye blir negativt. 

Anonymkode: 974a2...988

[AnonymBruker]

Man trenger ikke å anerkjenne alt. Bare ikke gi barnet respons rundt alt. Etter hvert vil nok h*n skjønne at alt er ikke så viktig at det må snakkes og føles noe om. 

Anonymkode: a6a0a...93d

[AnonymBruker]

Høres ut som at selvfølelsen er laaangt nede. Hva om dere tar dere tid til aktiviteter for å bygge opp selvfølelsen? Skogen og fjellet er ideelt da det er en god kombinasjon av frihet og muligheter for aktiviteter med svært variert vanskelighetsgrad.

Anonymkode: f7068...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som at selvfølelsen er laaangt nede. Hva om dere tar dere tid til aktiviteter for å bygge opp selvfølelsen? Skogen og fjellet er ideelt da det er en god kombinasjon av frihet og muligheter for aktiviteter med svært variert vanskelighetsgrad.

Anonymkode: f7068...1ea

Vi er mye ute og barnet mestrer disse aktivitetene langt over gjennomsnittet.  Opplever også at barnet er svært fornøyd og glad hjemme og på fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 974a2...988

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn og sønnen min er også sånn. Jeg sliter i dag som voksen, med mye av det samme, men tåler heldigvis mer. Selvfølelsen og selvtilliten er på bånn. Jeg ble aldri møtt på dette, det var mer sånn "det er vel ingenting å reagerer på", " ta deg samen". Det hjalp ingenting. 

Jeg har vært veldig påpasselig å møte sønnen min på følelsene hans og bygge opp selvfølelsen. Jeg har pushet han forsiktig gjennom hele barne og ungdomstiden, for han vil ingenting fordi han er redd for å mislykkes. Jeg har gjort det meste sammen med han både 1,2 og 10 ganger slik at han mestrer det godt før han tør å gjøre det alene. Han er i dag voksen og i jobb. Han er fortsatt forsiktig og sårbar, men det ser ut til å gå veldig bra.

Anonymkode: 841fe...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var et slikt barn og sønnen min er også sånn. Jeg sliter i dag som voksen, med mye av det samme, men tåler heldigvis mer. Selvfølelsen og selvtilliten er på bånn. Jeg ble aldri møtt på dette, det var mer sånn "det er vel ingenting å reagerer på", " ta deg samen". Det hjalp ingenting. 

Jeg har vært veldig påpasselig å møte sønnen min på følelsene hans og bygge opp selvfølelsen. Jeg har pushet han forsiktig gjennom hele barne og ungdomstiden, for han vil ingenting fordi han er redd for å mislykkes. Jeg har gjort det meste sammen med han både 1,2 og 10 ganger slik at han mestrer det godt før han tør å gjøre det alene. Han er i dag voksen og i jobb. Han er fortsatt forsiktig og sårbar, men det ser ut til å gå veldig bra.

Anonymkode: 841fe...035

Kjenner igjen det du beskriver og godt å høre at det går fint med dere begge. Vi pusher også, samtidig som vi prøver å anerkjenne og vise at det er greit å være lei seg (men man må allikevel utfordre seg). 

Anonymkode: 974a2...988

[AnonymBruker]

Hvem er det som sier at barnet er nærtagende?

Vi fikk i to år høre fra lærer at vårt barn var alt for nærtagende. Vi snakket masse om dette hjemme, og gjorde så godt vi kunne med å bygge opp barnet. Samt jobbe med at barnet skulle bli mer robust. Så viste det seg at det hadde pågått mobbing over flere år. Etter hvert viste det seg at lærer også kjente til dette, og hadde hatt flere samtaler både med vårt barn og de det gjaldt, uten at vi hadde fått vite noe som helst om det. Jeg vil gå så langt som å påstå at i vårt tilfelle var lærer deltakende i mobbingen, mulig ubevist, men uansett deltakende.

Anonymkode: ea20b...18a