Jenter og pubertet, adferd og oppførsel

[AnonymBruker]

Min 12 åring har blitt et troll.

Hun har bestandig vært vårt enkle barn, blid og grei og kun skryt fra lærere. 

Nå etter puberteten har hun blitt en hormonbombe og jeg kjenner ikke jenta igjen.

Sur hele tiden. Vil nesten ingenting bortsett fra å være med venner eller gå i butikker.

Hvis jeg foreslår noe, ja da er det nei.

Kjenner jeg gruer meg til tre år på ungdomskolen.

Er dessverre limt til telefonen, her har vi vært for slappe og nå må vi betale for det.

Blir det bedre?

Anonymkode: 533cf...3c4

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette er helt normalt og nesten slik det skal være i denne løsrivelsefasen. 

Jeg fikk ikke mobil før jeg var 16 og er av den generasjonen, men satt nesten konstant på rommet jeg også før mobilen kom i hendene. Venner, shopping og butikker var det som var spennende. Foreldre skal spille en mindre rolle og slik vil det nok bli noen år nå. Det er selvsagt individuelle forskjeller men dette høres egentlig helt normalt ut, en skal ikke springe i skjørtekanten til mor i den alderen.

Anonymkode: 4af6e...b27

[AnonymBruker]

Har det sånn vi også. Den verste alderen var 12-13-årsalderen. Nå er hun 15, og det har blitt LITT bedre.

Anonymkode: 5fb53...34c

[umAxa]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Blir det bedre?

Hvilken ungdom synes ikke at livet er dramatisk, og foreldrene problematisk i den alderen?

Istedet for å se på det som et problem, så kan vi heller se på det som en mulighet for henne å lære å bli mer selvstendig og ta mer ansvar. Det er tross alt det denne fasen i livet mye handler om: Å teste grenser. 

Det må bare styres litt på slik at å teste grenser går i en produktiv retning:
 

Sitat

Hvis jeg foreslår noe, ja da er det nei.

Ny husregel: Hver tirsdag er det hun som skal foreslå noe - og stå inne for gjennomførelsen.

[AnonymBruker]

umAxa skrev (1 minutt siden):

Hvilken ungdom synes ikke at livet er dramatisk, og foreldrene problematisk i den alderen?

Istedet for å se på det som et problem, så kan vi heller se på det som en mulighet for henne å lære å bli mer selvstendig og ta mer ansvar. Det er tross alt det denne fasen i livet mye handler om: Å teste grenser. 

Det må bare styres litt på slik at å teste grenser går i en produktiv retning:
 

Ny husregel: Hver tirsdag er det hun som skal foreslå noe - og stå inne for gjennomførelsen.

Godt forslag!

Jeg synes bare det er leit og se hvordan hun har endret seg, sitter inne på mørkt rom og ser sur ut hele tiden- jeg opplever vel at hun ødelegger litt for seg selv.

Hun hadde hatt godt av å være mer aktiv. men vil ingenting.

Anonymkode: 533cf...3c4

[umAxa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Godt forslag!

Jeg synes bare det er leit og se hvordan hun har endret seg, sitter inne på mørkt rom og ser sur ut hele tiden- jeg opplever vel at hun ødelegger litt for seg selv.

Hun hadde hatt godt av å være mer aktiv. men vil ingenting.

Anonymkode: 533cf...3c4

Det er viktig at tenåringen føler seg anerkjent i ønske om å bli selvstendig og at hun kan føle at hun får mer frihet.
I starten kan det være så enkelt at hun skal få følelsen av å velge selv. Du som foreldre tilbyr selvsagt alternativene - men hun får velge, og det er ofte nok å bare føle seg selvstendig.

Videre er forutsigbarhet er veldig viktig - slik at hun vet at hver tirsdag, så er det hennes tur.  Forutsigbarhet er trygghet - og uplanlagte ting, spontanthet kan være belastende og dramatisk.

Til slutt kan jeg komme med en litt banal anbefaling, se Inside Out 1 sammen. Den gir en innblikk i hvordan følelser blir mer komplekse i overgangen til tenåring - innpakket i en flott familie film. Det kan egentlig enkelt forklare hvorfor tenåringen opplever alt så dramatisk, og hvorfor det er mer behagelig å gjemme seg i hjemmet etc.

[AnonymBruker]

umAxa skrev (3 minutter siden):

Det er viktig at tenåringen føler seg anerkjent i ønske om å bli selvstendig og at hun kan føle at hun får mer frihet.
I starten kan det være så enkelt at hun skal få følelsen av å velge selv. Du som foreldre tilbyr selvsagt alternativene - men hun får velge, og det er ofte nok å bare føle seg selvstendig.

Videre er forutsigbarhet er veldig viktig - slik at hun vet at hver tirsdag, så er det hennes tur.  Forutsigbarhet er trygghet - og uplanlagte ting, spontanthet kan være belastende og dramatisk.

Til slutt kan jeg komme med en litt banal anbefaling, se Inside Out 1 sammen. Den gir en innblikk i hvordan følelser blir mer komplekse i overgangen til tenåring - innpakket i en flott familie film. Det kan egentlig enkelt forklare hvorfor tenåringen opplever alt så dramatisk, og hvorfor det er mer behagelig å gjemme seg i hjemmet etc.

Takk for svar.

Jeg ønsker selvsagt at jenta skal bli selvstendig og at hun ikke skal henge (kun) med oss foreldre, det er ikke det.

Det er litt andre ting og, mye fravær osv. Endring i personlighet og veldig opptatt av utseendet.

Anonymkode: 533cf...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar.

Jeg ønsker selvsagt at jenta skal bli selvstendig og at hun ikke skal henge (kun) med oss foreldre, det er ikke det.

Det er litt andre ting og, mye fravær osv. Endring i personlighet og veldig opptatt av utseendet.

Anonymkode: 533cf...3c4

Det hjelper ikke at du legger til ting nå som ikke kom frem i startinnlegget.

Uansett høres ut som en vanlig tenåring. Hun trenger space og tid for seg selv til å komme seg gjennom dette. Det er en stor endring for dere, men minst like stor for henne selv.

Anonymkode: 9e073...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det hjelper ikke at du legger til ting nå som ikke kom frem i startinnlegget.

Uansett høres ut som en vanlig tenåring. Hun trenger space og tid for seg selv til å komme seg gjennom dette. Det er en stor endring for dere, men minst like stor for henne selv.

Anonymkode: 9e073...288

Hjelper ikke?

Er interessert i andres erfaringer? jeg synes det er vondt å se at hun har det vanskelig og har endret seg.

Anonymkode: 533cf...3c4

[AnonymBruker]

Min erfaring er at oppførselen blir 10x verre hvis tenåringen bruker mye tid på tlf og SoMe. Dere burde faktisk gå cold turkey og holde ut de første ukene med raseri og motstand. Sommerferien er jo perfekt!

Anonymkode: 29b0f...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar.

Jeg ønsker selvsagt at jenta skal bli selvstendig og at hun ikke skal henge (kun) med oss foreldre, det er ikke det.

Det er litt andre ting og, mye fravær osv. Endring i personlighet og veldig opptatt av utseendet.

Anonymkode: 533cf...3c4

Siden du skriver at hun har mye fravær, virker sint og stenger seg inne på et mørkt soverom. 

Det har ikke skjedd henne noe? Har du prøvd å snakke med henne, føler hun at hun kan komme til deg med sine problemer?

Hun er tenåring, å det er ganske vanlig å forandre seg i denne perioden. Ikke ønske å være med på ting, foreldre er pyton osv.

 

Anonymkode: 8f73f...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Siden du skriver at hun har mye fravær, virker sint og stenger seg inne på et mørkt soverom. 

Det har ikke skjedd henne noe? Har du prøvd å snakke med henne, føler hun at hun kan komme til deg med sine problemer?

Hun er tenåring, å det er ganske vanlig å forandre seg i denne perioden. Ikke ønske å være med på ting, foreldre er pyton osv.

 

Anonymkode: 8f73f...dc7

Nei tror ikke det har det. Hun kan komme til oss foreldre med ting.

Anonymkode: 533cf...3c4

[AnonymBruker]

Har dere selv glemt hvordan det var å bli tenåring, pubertet og det hele?

Dere sykeliggjør jo hele greia.

Anonymkode: a9403...812

[AnonymBruker]

Du har fått en tenåring i hus, kondolerer. All medfølelse. Jenta som nettopp ble 13 er lik din. Pluss på venninnedrama så er pakken komplett. Jeg og mannen gruer oss til sommerferien! Og de påfølgende 3 årene på ungdomsskolen.

MEN, hva vi har lært: velg dine kamper. Hun får ikke spolere planer bare fordi hun ikke har lyst. Hun må bli med på sommerferie, men om hun ikke vil bli med på middag hos grandtante Gerd, ok. Da slipper hun det en gang i blandt. 
 

Ikke krangle når hun allerede er på «rødt nivå». La henne roe seg, og så ta så en prat.

Gjør fine ting alene, eller sammen med mannen. Små pustepauser som gir deg energi og påfyll. 
 

Ikke minst, dette går over. Hør gjerne på Hedvig Montgomerys podcast om tenåringsgjengen. Så bra!

Anonymkode: b50af...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du har fått en tenåring i hus, kondolerer. All medfølelse. Jenta som nettopp ble 13 er lik din. Pluss på venninnedrama så er pakken komplett. Jeg og mannen gruer oss til sommerferien! Og de påfølgende 3 årene på ungdomsskolen.

MEN, hva vi har lært: velg dine kamper. Hun får ikke spolere planer bare fordi hun ikke har lyst. Hun må bli med på sommerferie, men om hun ikke vil bli med på middag hos grandtante Gerd, ok. Da slipper hun det en gang i blandt. 
 

Ikke krangle når hun allerede er på «rødt nivå». La henne roe seg, og så ta så en prat.

Gjør fine ting alene, eller sammen med mannen. Små pustepauser som gir deg energi og påfyll. 
 

Ikke minst, dette går over. Hør gjerne på Hedvig Montgomerys podcast om tenåringsgjengen. Så bra!

Anonymkode: b50af...153

*tenåringshjernen

Anonymkode: b50af...153

[AnonymBruker]

Det blir bedre. 12 år var "verst", masse drama og følelsesutbrudd. Har jenter 15 og 18 nå, begge roet seg fint på hjemmebane da de begynte ungdomsskolen. 

Anonymkode: f7184...1aa

[AnonymBruker]

Helt normalt, ekstremt normalt. Det er så klart ikke noe gøy for oss foreldre, men fryktelig normalt. Husker selv når jeg var 12-14. ALT mamma sa uansett hvor fornuftig det var var bare "Æsj, mamma skal ikke fortelle meg noe, og når mamma sier noe, da er det spesielt bare teit". Du må gi litt mer slipp, gi mer tid, så vil hun etter hvert innse at hun vil være nær deg igjen og alt dette bare ordner seg. Ignorer at hun skyver deg litt vekk, og kun hold igjen hvor det absolutt er nødvendig.

Anonymkode: a800b...052