Noen som jobber i akademia her? Jobb-bytte og samvittighet

[AnonymBruker]

Jeg jobber som forsker på et universitet der jeg har vært i mange år. Nå er jeg med i et prosjekt som skal være ferdig om ett år, men som kanskje får et års forlengelse. Jeg har lenge vurdert å bytte jobb. Nå er det en viss sjanse for at jeg kan få en stilling et annet sted, utenfor universitetet. Ingen av de jeg jobber med i prosjektet vet noe. Men jeg føler det er dårlig gjort når det er så lenge igjen. Vi er ganske få på vår arbeidspakke, og hvis jeg slutter kommer de nok til å få problemer med å gjøre alt som var lovet i prosjekt- søknaden.

 Men på den annen side: Man er jo stort sett alltid i et prosjekt, så hvis man skal tenke sånn kan man jo bare bytte jobb sluset mellom prosjekter.

 Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 1f455...6b5

[fru Alving]

Jeg tenker at du umulig kan være den første som har opplevd denne problemstillingen. Det er klart at de som sitter igjen må få en mulighet til å ferdigstille prosjektet og komme i havn, hva gjøres i lignende tilfeller?

En hvem som helst person kan jo når som helst slutte eller bli syk for den saks skyld. Hva gjør man da?

[Eric_B]

Samvittighet legges bort når det handler om egen karriere.  Stillingen du har mulighet på nå står ikke å venter på deg, antar disse ikke dukker opp så ofte.

Arbeidsgiver tenker ikke slik om deg om de skulle kuttet stillinger. Du er ikke uerstattelig, dessverre. De finner en løsning selv om du setter de i en midlertidig skvis.

 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke dårlig samvittighet overfor lederne mine, kun de jeg jobber sammen med i prosjektet. 

Anonymkode: 1f455...6b5

[AnonymBruker]

Eric_B skrev (21 minutter siden):

Samvittighet legges bort når det handler om egen karriere.  Stillingen du har mulighet på nå står ikke å venter på deg, antar disse ikke dukker opp så ofte.

Arbeidsgiver tenker ikke slik om deg om de skulle kuttet stillinger. Du er ikke uerstattelig, dessverre. De finner en løsning selv om du setter de i en midlertidig skvis.

 

Med mindre du anser arbeidsgiveren som du forlater som en attraktiv arbeidsgiver. Da er det greit å vekte hensynene til egen karriere og arbeidsgivers behov/ønske. De husker sine tidligere arbeidstakere...

Anonymkode: 16c0a...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Med mindre du anser arbeidsgiveren som du forlater som en attraktiv arbeidsgiver. Da er det greit å vekte hensynene til egen karriere og arbeidsgivers behov/ønske. De husker sine tidligere arbeidstakere...

Anonymkode: 16c0a...5ab

Hvis jeg slutter nå, er det nok ingen vei tilbake. Det blir en vanskelig avgjørelse. Men jeg var i samme situasjon for en del år siden. Da ble jeg tilbudt en spennende jobb et annet sted. Men det endte med at jeg ble værende på universitetet, fordi jeg var redd for å forlate noe som var bra. Det har jeg angret på så mange ganger. 

Anonymkode: 1f455...6b5

[AnonymBruker]

UH er et synkende skip, det er bare å ta andre muligheter når de dukker opp. Du risikerer jo at en av kollegaene dine gjør det samme om kort tid. 

Anonymkode: 46df5...03a

[Eric_B]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Med mindre du anser arbeidsgiveren som du forlater som en attraktiv arbeidsgiver. Da er det greit å vekte hensynene til egen karriere og arbeidsgivers behov/ønske. De husker sine tidligere arbeidstakere...

Anonymkode: 16c0a...5ab

Det hensynet der er sterkt overvurdert. Er uproblematisk å forlate en arbeidsgiver og komme tilbake senere så lenge man fasiliteter overgangen iht avtalen man har.

En forutsigbar oppsigelse hos en seriøs arbeidsgiver er overhode ikke å stenge døren før å komme tilbake. Arbeidsgiver vil ha ressurssterke personer som er riktig for oppgaven. Mennesker som har opplevd noe annet har stort sett trådd feil et sted på veien.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du først og fremst bør tenke på deg selv her… jobber i akademia selv. Det er helt vanlig at folk slutter underveis i prosjekter. Ofte finner man en måte å bidra inn på likevel. 20% stilling hos gammel arbeidsgiver, skriver noen artikler på kvelden eller lignende. Uansett er det prosjektleders og arbeidsgivers ansvar .

Anonymkode: 6aeb4...e46

[AnonymBruker]

(Og akademia driter i deg, for å si det rett ut… det er jo bare å lese Khrono, så ser man hvor lite man blir verdsatt. Så ingen grunn til å ha dårlig samvittighet.)

Anonymkode: 6aeb4...e46

[AnonymBruker]

Etter å ha ledet flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, kan jeg bare si at folk blir syke, får barn, slutter osv, og vanligvis klarer vi å løse det på en god måte. Vi flytter på ansvar internt og mellom partnere, ansetter nye osv. Vanligvis løses det hos prosjektpartner, andre ganger mellom partnere med overføring av oppgaver og midler.

Anonymkode: 6bcc5...d9f