Er faren min dum, eller tror han at han kan manipulere oss?

[AnonymBruker]

Jeg er så oppgitt og frustrert. Han hadde en ekstrem overreaksjon på en bagatell før jul, der han slengte fra seg ukvemsord og sa han skulle kutte kontakten med oss barna. Ingen normalt oppegående mennesker hadde reagert med slikt sinne, og de fleste forstår at man ikke kan si det han gjorde den gangen, uten at det får konsekvenser. For oss var det en helt uforståelig reaksjon. Hadde vi vært barn under hans omsorg hadde oppførselen hans vært psykisk mishandling, men heldigvis er vi voksne og har ham greit på avstand, så han er bare et irritasjonsmoment.

Han stiller seg HELT uforstående til kritikken og snor seg unna når han blir konfrontert. Jeg har forklart problemet flere ganger og sagt at ingenting løser seg før han sier unnskyld. Dette ignorerer han, så går det noen måneder, før han klager på at det ikke er noen kommunikasjon mellom oss. Jeg forklarer igjen problemet, og minner ham på at kommunikasjonen stopper med ham hver gang. Igjen blir det radio silence i uker og måneder, og det siste han skrev nå var at alt han har prøvd er å være en del av en familie. Atte hæ?!!

Prøver han å gi oss dårlig samvittighet for at vi ikke lar ham slippe å ta ansvar for handlingene sine? Eller er han så korka at han faktisk ikke forstår at man ikke kan behandle folk sånn, om man skal ha et OK forhold? Jeg begynner oppriktig å lure! Tror han ikke at de konfronterende meldingene jeg har sendt gjelder ham? Later han som at ingenting har skjedd og at vi bare innbiller oss det han sa? I så fall må det være totalt gjennomtrekk hos ham? Eller er dette bare et dårlig forsøk på manipulering?

Det hører med til historien at vi har hatt et dårlig og mangelfullt forhold helt siden han flyttet til andre siden av landet da vi fortsatt gikk på barneskolen. Han bodde der i ti år og ønsket ikke særlig kontakt med barna sine den perioden. Altså har han ikke så stor tabbe-kvote å gå på, da relasjonen allerede er ganske mangelfull.

Trengte bare å ventilere litt. Setter pris på om noen har innspill til hva i all verden det er som kan feile ham, og hvordan vi best kan håndtere det?

Anonymkode: 25454...3a9

[AnonymBruker]

Emosjonelt umoden. Reagerer på en urimelig måte og blir defensiv når dere reagerer.

Ingen vits å å prøve å forklare ham mer. Man må senke forventningene.

Anonymkode: 4af78...4bc

[NatNat]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

eg har forklart problemet flere ganger og sagt at ingenting løser seg før han sier unnskyld.

her at du hele problemet...trenger ikke lese særlig mer. Enkelte mennesker liker ikke å si unnskyld, kansje de kan si det.. men ikke med ord og ikke med tvang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Emosjonelt umoden. Reagerer på en urimelig måte og blir defensiv når dere reagerer.

Ingen vits å å prøve å forklare ham mer. Man må senke forventningene.

Anonymkode: 4af78...4bc

 

NatNat skrev (4 minutter siden):

her at du hele problemet...trenger ikke lese særlig mer. Enkelte mennesker liker ikke å si unnskyld, kansje de kan si det.. men ikke med ord og ikke med tvang. 

Men altså... for enhver pris? Relasjonen til tre barn og barnebarn står på spill. Da kan vi umulig være spesielt viktige for ham? Ingen synes det er gøy å måtte ta ansvar for sine handlinger og si unnskyld, men prisen for å la være er jo veldig høy, hvis det stemmer at han faktisk ønsker å være del av en familie.

Anonymkode: 25454...3a9

[AnonymBruker]

Hadde kutta han ut lætt. Gir man ikke noe positivt i livet mitt så er det bare å forsvinne. Jeg omgåes bare folk som liker meg for alle sidene mine. 

Anonymkode: 7bce9...9c2

[NatNat]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Men altså... for enhver pris? Relasjonen til tre barn og barnebarn står på spill. Da kan vi umulig være spesielt viktige for ham? Ingen synes det er gøy å måtte ta ansvar for sine handlinger og si unnskyld, men prisen for å la være er jo veldig høy, hvis det stemmer at han faktisk ønsker å være del av en familie.

Anonymkode: 25454...3a9

Det er kansje viktig men.. enkelte mennesker klarer ikke å si unnskyld av flere årsaker. Hvorfor ikke gi ham tid, og kansje en dag det kommer spontant ? akkurat nå, det høres ut som "blackmail". Og tenk godt for du kutter av din far, du har kun en og han er også barna bestefar...

[AnonymBruker]

NatNat skrev (2 minutter siden):

Det er kansje viktig men.. enkelte mennesker klarer ikke å si unnskyld av flere årsaker. Hvorfor ikke gi ham tid, og kansje en dag det kommer spontant ? akkurat nå, det høres ut som "blackmail". Og tenk godt for du kutter av din far, du har kun en og han er også barna bestefar...

Tid? Han har hatt et halvt år på seg. Vi har ingen kontakt idag. Barna kjenner ham ikke.

Anonymkode: 25454...3a9

[AnonymBruker]

jeg ville fokusert på at en ENDRING i oppførsel var det som måtte til for at ting skulle bli bedre - altså at faren din må oppføe seg som folk og ikke som en dust.. En beklagelse tror jeg ikke dere vil få.. Så da er valget deres, vil dere ha kontakt eller ikke? 

Anonymkode: eedc0...caa

[AnonymBruker]

NatNat skrev (6 minutter siden):

Og tenk godt for du kutter av din far, du har kun en og han er også barna bestefar...

Ts har ikke valgt å ha ham som far. Faren tok et slags valg da han hadde det samleiet med moren til ts som resulterte i at ts ble født, som et absolutt minimum. Hvis de attpåtil faktisk ønsket barn, har han i hvert fall tatt et valg om å ha ts som barn. Og hva slags forbilde er han som bestefar for sine barnebarn? Ikke et godt et. Og blodsbånd ...? Vel, det gamle ordtaket er opprinnelig "paktens blod er tykkere enn livmorens vann".

Anonymkode: 2e6b5...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

jeg ville fokusert på at en ENDRING i oppførsel var det som måtte til for at ting skulle bli bedre - altså at faren din må oppføe seg som folk og ikke som en dust.. En beklagelse tror jeg ikke dere vil få.. Så da er valget deres, vil dere ha kontakt eller ikke? 

Anonymkode: eedc0...caa

Jeg har ikke noe behov for kontakt med ham, og tar heller ikke kontakt med mindre han sender melding. Ser i hvert fall ingen endring i oppførsel når han snor seg unna det han har gjort hver gang.

Anonymkode: 25454...3a9

[NatNat]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vel, det gamle ordtaket er opprinnelig "paktens blod er tykkere enn livmorens vann".

tja... du skal kansje tenke litt forskjellig når du blir gammel.. ikke sikker men.. det er en sterk bånd tross alt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke noe behov for kontakt med ham, og tar heller ikke kontakt med mindre han sender melding. Ser i hvert fall ingen endring i oppførsel når han snor seg unna det han har gjort hver gang.

Anonymkode: 25454...3a9

Det høres ut som at du har den mannlige varianten av min svigermor, til far. Og ja, det å stille seg uforstående, "bare prøver å være en del av familien", og stillheten som følger når du konfronterer ham med den ubehagelige sannheten ... Alt er, enten bevisst eller ubevisst, manipulasjon for å slippe unna ansvaret som et voksent og emosjonelt modent menneske tar for sine handlinger. For å fortsette å gjøre som han vil, bare nå med deres velsignelse.

Anonymkode: 2e6b5...8fd

[AnonymBruker]

NatNat skrev (Akkurat nå):

tja... du skal kansje tenke litt forskjellig når du blir gammel.. ikke sikker men.. det er en sterk bånd tross alt. 

Nei, med mindre du har en forelder som flyttet fra deg i ti år da du var barn og ungdom og la opp til minimal kontakt, så kan du ikke uttale deg om styrken på det båndet. 

Anonymkode: 25454...3a9

[NatNat]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, med mindre du har en forelder som flyttet fra deg i ti år da du var barn og ungdom og la opp til minimal kontakt, så kan du ikke uttale deg om styrken på det båndet. 

Anonymkode: 25454...3a9

ja, forstår men... mennesker uansett om de blir mor eller far er bare folk. Og de gjør gjennom faser.. Jeg ville ta din far som han er uten å forvente for mye men uten å nekte å treffe ham eller.. men det er bare meg.. 

[AnonymBruker]

NatNat skrev (1 minutt siden):

tja... du skal kansje tenke litt forskjellig når du blir gammel.. ikke sikker men.. det er en sterk bånd tross alt. 

Kanskje du har rett, kanskje vil jeg se annerledes på ting om 20-40 år. Det vil tiden vise. 

Anonymkode: 2e6b5...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har ikke noe behov for kontakt med ham, og tar heller ikke kontakt med mindre han sender melding. Ser i hvert fall ingen endring i oppførsel når han snor seg unna det han har gjort hver gang.

Anonymkode: 25454...3a9

det høres ut som om din far er en "martyr" en som aldri tar ansvar for sin egen oppførsel og som gjør seg til "offer" for reaksjonene det gir.. Og hvis du ikke savner noe kontakt tenker jeg det er bare å ikke legge noe energi i det fra din side og fortsette si at du er ferdig med å tilrettelegge for hans dårlige oppførsel og lever fint uten, 

Anonymkode: eedc0...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Men altså... for enhver pris? Relasjonen til tre barn og barnebarn står på spill. Da kan vi umulig være spesielt viktige for ham? Ingen synes det er gøy å måtte ta ansvar for sine handlinger og si unnskyld, men prisen for å la være er jo veldig høy, hvis det stemmer at han faktisk ønsker å være del av en familie.

Anonymkode: 25454...3a9

Slik er det dessverre, i mange dysfunksjonelle familier. Har selv en mor som har redusert evne til omsorg og å forstå andre mennesker, i kombinasjon med en urokkelig stolthet. Det har gjort at hun ikke vil ha kontakt med sitt eneste barn og barnebarn, fordi hun fikk motstand på noe hun sa, en gang for fem år siden. Null kontakt.

Noen har bare en så sterk barriere mot å selv ta ansvar for noe i en vanskelig situasjon, de klarer bare ikke å si unnskyld for noe og gjør seg selv til offer.

Anonymkode: 0760c...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slik er det dessverre, i mange dysfunksjonelle familier. Har selv en mor som har redusert evne til omsorg og å forstå andre mennesker, i kombinasjon med en urokkelig stolthet. Det har gjort at hun ikke vil ha kontakt med sitt eneste barn og barnebarn, fordi hun fikk motstand på noe hun sa, en gang for fem år siden. Null kontakt.

Noen har bare en så sterk barriere mot å selv ta ansvar for noe i en vanskelig situasjon, de klarer bare ikke å si unnskyld for noe og gjør seg selv til offer.

Anonymkode: 0760c...4e2

Det må jo nesten kvalifisere til en diagnose når det er så gjennomgripende at man ødelegger båndene til familien for filleting?

Anonymkode: 25454...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke noe behov for kontakt med ham, og tar heller ikke kontakt med mindre han sender melding. Ser i hvert fall ingen endring i oppførsel når han snor seg unna det han har gjort hver gang.

Anonymkode: 25454...3a9

En ren unnskyldning må nok se langt etter. Det man kunne ha håpt om, er en anerkjennelse om at oppførselen var ugrei og at han ytret et ønske om å bli bedre. Men om dette er gjentakende og han ikke evner å forandre seg så får det bli deretter mener nå jeg. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

hva i all verden det er som kan feile ham, og hvordan vi best kan håndtere det?

Så lenge han ikke ønsker å endre oppførsel, håndteres det best ved å unngå hele mannen. Det kan virke som dere har sagt i fra flere ganger uten at det har hjulpet. Da tenker jeg at det bare får være. 

Enkelte tror at de kan si og gjøre som de selv uten at det skal få konsekvenser for de selv, kun de som må leve med denne oppførselen. 

Anonymkode: 1cb2a...c9b

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er så oppgitt og frustrert. Han hadde en ekstrem overreaksjon på en bagatell før jul, der han slengte fra seg ukvemsord og sa han skulle kutte kontakten med oss barna. Ingen normalt oppegående mennesker hadde reagert med slikt sinne, og de fleste forstår at man ikke kan si det han gjorde den gangen, uten at det får konsekvenser. For oss var det en helt uforståelig reaksjon. Hadde vi vært barn under hans omsorg hadde oppførselen hans vært psykisk mishandling, men heldigvis er vi voksne og har ham greit på avstand, så han er bare et irritasjonsmoment.

Han stiller seg HELT uforstående til kritikken og snor seg unna når han blir konfrontert. Jeg har forklart problemet flere ganger og sagt at ingenting løser seg før han sier unnskyld. Dette ignorerer han, så går det noen måneder, før han klager på at det ikke er noen kommunikasjon mellom oss. Jeg forklarer igjen problemet, og minner ham på at kommunikasjonen stopper med ham hver gang. Igjen blir det radio silence i uker og måneder, og det siste han skrev nå var at alt han har prøvd er å være en del av en familie. Atte hæ?!!

Prøver han å gi oss dårlig samvittighet for at vi ikke lar ham slippe å ta ansvar for handlingene sine? Eller er han så korka at han faktisk ikke forstår at man ikke kan behandle folk sånn, om man skal ha et OK forhold? Jeg begynner oppriktig å lure! Tror han ikke at de konfronterende meldingene jeg har sendt gjelder ham? Later han som at ingenting har skjedd og at vi bare innbiller oss det han sa? I så fall må det være totalt gjennomtrekk hos ham? Eller er dette bare et dårlig forsøk på manipulering?

Det hører med til historien at vi har hatt et dårlig og mangelfullt forhold helt siden han flyttet til andre siden av landet da vi fortsatt gikk på barneskolen. Han bodde der i ti år og ønsket ikke særlig kontakt med barna sine den perioden. Altså har han ikke så stor tabbe-kvote å gå på, da relasjonen allerede er ganske mangelfull.

Trengte bare å ventilere litt. Setter pris på om noen har innspill til hva i all verden det er som kan feile ham, og hvordan vi best kan håndtere det?

Anonymkode: 25454...3a9

Folk som flyr i flint kan fort glemme hvordan de selv har reagert. Og dermed ikke forstå.