Noen spørsmål etter vakter på sykehjem

[AnonymBruker]

Har hatt noen opplæringsvakter på et større sykehjem. Planen er at jeg skal ta litt ekstravakter her i sommer, først og fremst kveld og natt.
Det er bla to demensavdelinger der, og det jeg bla har sett går igjen er bruken av tvang på pasientene. Særlig det som går igjen er beroligende. medisiner (foreskrevet av lege ved behov) som blir lurt i syltetøy på skiver. Ser ingen steder i rapporter eller pleieplaner at det er greit å gjøre det på denne måten om pasienten ikke vil ta beroligende medisiner når de vandrer. Men det gjøres med største selvfølge likevel. Og det føles som det gjøres først og fremst fordi personalet vil ha fred. Pasientene selv ser ikke ut til å ha det vondt eller ubehagelig. De føler seg bare våkne og har trang til å bevege seg.

En annen ting som går igjen er måten personalet snakker til pasientene, da særlig på natten når det ikke er så mange mennesker tilstede og observerer. ‘NÅ MÅ DU GÅ OG LEGGE DEG X, DET ER NATT!! Blokkbokstaver her er ikke for å vise at de snakker høyt og tydelig til en tunghørt pasient. Pasienten har gjerne både god hørsel og god forståelse for normal dialog. Pleieren prater likevel til pasienten med streng stemme som et barn som ikke vil legge seg. Det som kanskje er ekstra ille her, er at det egentlig ikke er noen regler som sier pasientene ikke har lov å gå ut av rommet sitt på natten. Selvfølgelig gjelder generelle regler om ro etter kl 23, men at de er nødt å holde rommet hele nattevakten er bare noe personalet har fått for seg. Igjen sikkert for å få mest mulig fred.

Jeg reagerer likevel særlig på måten det blir snakket til dem på. Jeg har nå jobbet med mange forskjellige pleiere og dette er tydeligvis en kultur felles for alt personalet. Jeg synes det er så ubehagelig at jeg vurderer å gå videre med det. Kanskje anonymt fordi jeg er konfliktsky. Vil først bare lufte det her for å høre andres erfaring og få et inntrykk av hvor ille dette er. Både knuste medisiner på skive uten tvangsvedtak og hersketeknikker med autoritær kjeftestemme for å sørge for at pasientene holder seg på rommet sitt hele nattevakten.

Kan legge til at på somatisk avdeling er det litt annen kultur igjen. Her ber pasienten selv om medisiner og de holder seg stort sett i senga fordi de ofte er mer skrøpelige. Jeg har derimot aldri hørt at noen kommanderer dem inn på rommet sitt igjen om de kommer ut i stua på natten. Denne ‘husaresten’ gjelder tydeligvis bare for demente..

Så dere som jobber på- eller har jobbet på sykehjem. Hva tenker dere rundt disse tingene? Er det helt vanlig pasientbehandling rundt omkring eller bør jeg si i fra? 

Og dere andre. Hva hadde du tenkt om din mor eller far kom på sykehjem og ble snakket til med streng tone som et barn fordi hun ikke fikk lov å gå ut av rommet på natten?

Anonymkode: aef1a...cc0

[AnonymBruker]

I stedet for å spørre om slike viktige ting i et chatteforum bør du heller søke innsikt og spørre en kollega om hvorfor det gjøres slik. Den vil forhåpentligvis ha tid til å forklare deg inngående. Samt at du bør lese noe teori om demens iom du ønsker å jobbe på en demensavdeling. Litt teoretisk kunnskapsbakgrunn må du absolutt få inn til videre vakter, f.eks å lese i ledige stunder på jobb..

Kort fortalt er demente mennesker barn igjen. Derfor er det trygghet når de blir bedt om å gå å legge seg igjen, om det er midt på natta. Om de har ro nok til å faktisk gjøre det, er det d beste for dem selv. Om de blir gående å vandre blir de veldig utrygge; de kjenner seg ikke igjen, lurer på hvor mamma og pappa er osv. 
Det føler meg mye uro, utrygghet, angst og fortvilelse ved å være dement. En konstant forvirring hvor de ikke vet hvem de selv er, hvor eller «når» de er. Realitetsorientering skaper ofte bare mer fortvilelse, f.eks ved å fortelle dem at deres foreldre er døde. De får samme sjokket, sorgen og redselen hver eneste gang, så derfor skal du unngå det. 

Pga forvirringen og angsten får de beroligende, for å slippe å kjenne de forferdelige følelsene det er. De forstår ikke hva beroligende er, eller hvorfor de skal ta en tablett, derfor blir den gitt i syltetøy, men pleieren skal også si det samtidig «at når får du medisin i syltetøyet her», men ofte har det liten hensikt. Hele jobben ved demens er å berolige de eldre, skape trygg og beroligende atmosfære og å lede deres anløp til angst og uro tilbake til ro. Det handler ikke om de ansatte, men den gamle. Du kan tenke deg selv følelsen om du som barn våknet opp på et fremmed sted du ikke ante hvor var, og dine foreldre var forsvunnet. 

Det overrasker meg at du har fått jobb som tilkallingsvikar med så liten innsikt og kunnskap, men håper du søker læring raskt for hvordan du får tatt best mulig vare på de eldre. Lykke til. 

Anonymkode: 17b37...091

[AnonymBruker]

Typisk newbies!

Du kan bedre enn legen og helsepersonell etter to-tre oppløringsvakter?

Eller kanskje de er bedre kvalifisert til å vurdere dette??

Anonymkode: d33bb...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kort fortalt er demente mennesker barn igjen. 

Anonymkode: 17b37...091

Nei vettu hva. Det er de altså ikke. Det er både nedlatende og fullstendig feil å hevde at de er som barn igjen. 

Anonymkode: 5aece...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei vettu hva. Det er de altså ikke. Det er både nedlatende og fullstendig feil å hevde at de er som barn igjen. 

Anonymkode: 5aece...7e9

De blir ikke barn nei, det var billedlig sagt. Hukommelsen deres går tilbake til da de var barn. Jo lengre fremskreden demens, jo lengre tilbake i tid befinner den demente seg i. 

Anonymkode: 17b37...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I stedet for å spørre om slike viktige ting i et chatteforum bør du heller søke innsikt og spørre en kollega om hvorfor det gjøres slik. Den vil forhåpentligvis ha tid til å forklare deg inngående. Samt at du bør lese noe teori om demens iom du ønsker å jobbe på en demensavdeling. Litt teoretisk kunnskapsbakgrunn må du absolutt få inn til videre vakter, f.eks å lese i ledige stunder på jobb..

Kort fortalt er demente mennesker barn igjen. Derfor er det trygghet når de blir bedt om å gå å legge seg igjen, om det er midt på natta. Om de har ro nok til å faktisk gjøre det, er det d beste for dem selv. Om de blir gående å vandre blir de veldig utrygge; de kjenner seg ikke igjen, lurer på hvor mamma og pappa er osv. 
Det føler meg mye uro, utrygghet, angst og fortvilelse ved å være dement. En konstant forvirring hvor de ikke vet hvem de selv er, hvor eller «når» de er. Realitetsorientering skaper ofte bare mer fortvilelse, f.eks ved å fortelle dem at deres foreldre er døde. De får samme sjokket, sorgen og redselen hver eneste gang, så derfor skal du unngå det. 

Pga forvirringen og angsten får de beroligende, for å slippe å kjenne de forferdelige følelsene det er. De forstår ikke hva beroligende er, eller hvorfor de skal ta en tablett, derfor blir den gitt i syltetøy, men pleieren skal også si det samtidig «at når får du medisin i syltetøyet her», men ofte har det liten hensikt. Hele jobben ved demens er å berolige de eldre, skape trygg og beroligende atmosfære og å lede deres anløp til angst og uro tilbake til ro. Det handler ikke om de ansatte, men den gamle. Du kan tenke deg selv følelsen om du som barn våknet opp på et fremmed sted du ikke ante hvor var, og dine foreldre var forsvunnet. 

Det overrasker meg at du har fått jobb som tilkallingsvikar med så liten innsikt og kunnskap, men håper du søker læring raskt for hvordan du får tatt best mulig vare på de eldre. Lykke til. 

Anonymkode: 17b37...091

Jeg er 2 års sykepleierstudent og har jobbet flere steder innen helse. Har også lest meg opp en god del på demens før jeg tok vakter her fordi jeg syns det er et spennende område.

Det står ingen steder at man skal kommandere demente pasienter inn på rommet sitt med streng stemme for å gi dem trygghet. Alene på ‘det fremmede rommet’ sitt. Det står heller ikke at man skal lure pasienter uten tvangsvedtak til å ta beroligende medisiner knust i mat når de har vært tydelig sier de ikke liker å ta medisiner. Det er i det hele tatt hos svært få demente pasienter det fattes vedtak om tvangsmedisinering eller skjerme dem på pasientrom uten mulighet for å få gå ut. Du må gjerne legge ved kilder på disse påstandene du kommer med her.

Mistenker du selv er en av dem som kjefter på pasientene dine og gir dem knuste medisiner i mat for å få fred..

Anonymkode: aef1a...cc0

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke i helse men har hatt dement forelder. Har du enda ikke sett hvordan demente pasienter kan bli? da tror jeg ikke noe på at du er student. 
For å si det slik så ville jeg heller at min far skulle få beroligende i syltetøy enn den redselen demes kan bringe med seg, for ikke snakke om panikk aggresjon.

Du forveksler å få i de gamle beroligende og andre nødvendige medisiner med tvang. Det viser hvor lite du vet om demens. 

Anonymkode: 17b37...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg jobber ikke i helse men har hatt dement forelder. Har du enda ikke sett hvordan demente pasienter kan bli? da tror jeg ikke noe på at du er student. 
For å si det slik så ville jeg heller at min far skulle få beroligende i syltetøy enn den redselen demes kan bringe med seg, for ikke snakke om panikk aggresjon.

Du forveksler å få i de gamle beroligende og andre nødvendige medisiner med tvang. Det viser hvor lite du vet om demens. 

Anonymkode: 17b37...091

Har du sett én dement person, har du sett én. Jeg har full forståelse for at kanskje din far og også mange andre hadde bedre nytte av medisin gjemt i syltetøy enn å gå rundt og være sint og redd. Men demens arter seg på hundre måter. Noen blir batshit crazy og noen blir bare glade og glemske og vandrer rundt uten å sjenere noen. 

Anonymkode: 5aece...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

De blir ikke barn nei, det var billedlig sagt. Hukommelsen deres går tilbake til da de var barn. Jo lengre fremskreden demens, jo lengre tilbake i tid befinner den demente seg i. 

Anonymkode: 17b37...091

Merkelig da at det er så vanlig at de vil hjem til mann og barn. Hvis de er barn selv i hukommelsen, altså. Men jeg ser at TS har mer forståelse for demens enn du har. 

Anonymkode: 5aece...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du sett én dement person, har du sett én. Jeg har full forståelse for at kanskje din far og også mange andre hadde bedre nytte av medisin gjemt i syltetøy enn å gå rundt og være sint og redd. Men demens arter seg på hundre måter. Noen blir batshit crazy og noen blir bare glade og glemske og vandrer rundt uten å sjenere noen. 

Anonymkode: 5aece...7e9

Nettopp. Pasientene jeg viser til her er av den glade sorten som stikker hodet ut av døra og smiler til personalet. Da får jeg faktisk klump i hjertet nør kollegaen min kommanderer han sint inn på rommet igjen. At dette er den riktige måten å behandle alle demente på tror jeg ingenting på. Det minner mer om maktmisbruk.

Anonymkode: aef1a...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er 2 års sykepleierstudent og har jobbet flere steder innen helse. Har også lest meg opp en god del på demens før jeg tok vakter her fordi jeg syns det er et spennende område.

Det står ingen steder at man skal kommandere demente pasienter inn på rommet sitt med streng stemme for å gi dem trygghet. Alene på ‘det fremmede rommet’ sitt. Det står heller ikke at man skal lure pasienter uten tvangsvedtak til å ta beroligende medisiner knust i mat når de har vært tydelig sier de ikke liker å ta medisiner. Det er i det hele tatt hos svært få demente pasienter det fattes vedtak om tvangsmedisinering eller skjerme dem på pasientrom uten mulighet for å få gå ut. Du må gjerne legge ved kilder på disse påstandene du kommer med her.

Mistenker du selv er en av dem som kjefter på pasientene dine og gir dem knuste medisiner i mat for å få fred..

Anonymkode: aef1a...cc0

Jeg skjønner at det kan virke strengt. Men er dette snakk om voldelige demente, må man bruke en annen metode enn på de som er ufarlige, men som vandrer rundt og er utrygge.  Så det spørs veldig på konteksten her. 

Anonymkode: 5aece...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Pasientene jeg viser til her er av den glade sorten som stikker hodet ut av døra og smiler til personalet. Da får jeg faktisk klump i hjertet nør kollegaen min kommanderer han sint inn på rommet igjen. At dette er den riktige måten å behandle alle demente på tror jeg ingenting på. Det minner mer om maktmisbruk.

Anonymkode: aef1a...cc0

Ja, da har ikke kollegaen din noe faglig grunnlag for det han eller hun gjør. Det kan du ta videre. 

Anonymkode: 5aece...7e9

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har hatt noen opplæringsvakter på et større sykehjem. Planen er at jeg skal ta litt ekstravakter her i sommer, først og fremst kveld og natt.
Det er bla to demensavdelinger der, og det jeg bla har sett går igjen er bruken av tvang på pasientene. Særlig det som går igjen er beroligende. medisiner (foreskrevet av lege ved behov) som blir lurt i syltetøy på skiver. Ser ingen steder i rapporter eller pleieplaner at det er greit å gjøre det på denne måten om pasienten ikke vil ta beroligende medisiner når de vandrer. Men det gjøres med største selvfølge likevel. Og det føles som det gjøres først og fremst fordi personalet vil ha fred. Pasientene selv ser ikke ut til å ha det vondt eller ubehagelig. De føler seg bare våkne og har trang til å bevege seg.

En annen ting som går igjen er måten personalet snakker til pasientene, da særlig på natten når det ikke er så mange mennesker tilstede og observerer. ‘NÅ MÅ DU GÅ OG LEGGE DEG X, DET ER NATT!! Blokkbokstaver her er ikke for å vise at de snakker høyt og tydelig til en tunghørt pasient. Pasienten har gjerne både god hørsel og god forståelse for normal dialog. Pleieren prater likevel til pasienten med streng stemme som et barn som ikke vil legge seg. Det som kanskje er ekstra ille her, er at det egentlig ikke er noen regler som sier pasientene ikke har lov å gå ut av rommet sitt på natten. Selvfølgelig gjelder generelle regler om ro etter kl 23, men at de er nødt å holde rommet hele nattevakten er bare noe personalet har fått for seg. Igjen sikkert for å få mest mulig fred.

Jeg reagerer likevel særlig på måten det blir snakket til dem på. Jeg har nå jobbet med mange forskjellige pleiere og dette er tydeligvis en kultur felles for alt personalet. Jeg synes det er så ubehagelig at jeg vurderer å gå videre med det. Kanskje anonymt fordi jeg er konfliktsky. Vil først bare lufte det her for å høre andres erfaring og få et inntrykk av hvor ille dette er. Både knuste medisiner på skive uten tvangsvedtak og hersketeknikker med autoritær kjeftestemme for å sørge for at pasientene holder seg på rommet sitt hele nattevakten.

Kan legge til at på somatisk avdeling er det litt annen kultur igjen. Her ber pasienten selv om medisiner og de holder seg stort sett i senga fordi de ofte er mer skrøpelige. Jeg har derimot aldri hørt at noen kommanderer dem inn på rommet sitt igjen om de kommer ut i stua på natten. Denne ‘husaresten’ gjelder tydeligvis bare for demente..

Så dere som jobber på- eller har jobbet på sykehjem. Hva tenker dere rundt disse tingene? Er det helt vanlig pasientbehandling rundt omkring eller bør jeg si i fra? 

Og dere andre. Hva hadde du tenkt om din mor eller far kom på sykehjem og ble snakket til med streng tone som et barn fordi hun ikke fikk lov å gå ut av rommet på natten?

Anonymkode: aef1a...cc0

Gå inn i avviks og forbedringsportalen for stedet du jobber og skriv avvik. I Oslo er det EQS. Er det privat så send en mail o.l til fagsykepleier om hvor du finner dette. 

Absolutt mulig å oppdatere tiltakene og få opprettet tvangstiltak der det trengs! Folk på disse avdelingene er nok blitt litt slurvete og opplæringen er nok dessverre lite praktisk, sikkert nesten kun teoretisk via kompetanseplan opplegg på dataen. Folk trenger som regel hjelp til å gjøre det i praksis for å bli trygg på det og dermed få det inn i måten man jobber. 

Ang hva pårørende mener og synes... De som er hovedpårørende skal være informert om endringer som skjer OM pasienten syntes dette var greit før den ble såpass dement som nå. De pårørende som ikke er enige i miljøtiltak og evt behandling pleier å si ganske klart i fra og da hjelpes de med økning av forståelse og kunnskaper ang pasientens symptomtrykk og tiltak mot dette for å forbedre livskvaliteten og døgnrytmen. Hvis dette ikke hjelper så må det nesten jobbes med å innføre andre tiltak selv om man vet at det sikkert ikke vil fungere godt nok og det vil mest sannsynlig medføre mer uro i avdelingen noe som ikke gagner livskvaliteten til de andre som bor der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Merkelig da at det er så vanlig at de vil hjem til mann og barn. Hvis de er barn selv i hukommelsen, altså. Men jeg ser at TS har mer forståelse for demens enn du har. 

Anonymkode: 5aece...7e9

Du skriver som du har vett til. Selvfølgelig passerer de den også perioden i demensutviklingen. Du trodde kanskje at de våknet opp en dag og hadde fått demens. Merkelig ja. 

Anonymkode: 17b37...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De blir ikke barn nei, det var billedlig sagt. Hukommelsen deres går tilbake til da de var barn. Jo lengre fremskreden demens, jo lengre tilbake i tid befinner den demente seg i. 

Anonymkode: 17b37...091

Hva i all verdens slags faglig grunnlag har du for å påstå dette, at det er en kronologisk progresjon i hvor langt bak i tid de går?? Aldri verken hørt eller observert, du kan jo droppe den nedlatende tonen din når påstandene dine fremstår som udokumenterte og syltynne. 

Anonymkode: f1cdc...7f1

[AnonymBruker]

Jeg hadde iallefall ikke likt om det var mine foreldre som ble behandlet sånn. Samt skal regler holdes! Synes det er bra, riktig og modig om du tar det opp. Ikke positivt for de pasientene om dette fortsetter, evt sklir ut. 

Synes også at man generelt heller ikke skal rope, heve stemmen når man skal gi beskjed til barn heller. Iallefall gi dem sjansen til å reagere før man blir unødvendig streng. 

Disse pasientene er der på sine siste dager, de fortjener i det minste å bli behandlet etter lovverket, og med respekt.

Anonymkode: 7d799...dae

[AnonymBruker]

For snart 30 år siden skrev jeg en lang rapport om mobbing, tvang, vold og nærmest mishandling etter mitt første møte med pleiehjem. 
Jeg gikk til ledelsen og trodde jeg ville bli hørt og forstått. 
Jeg var sykepleierstudent og så ting med unge ferske øyne. Jeg hadde tatt kontakt med eldreombud og mobbeombud i forkant og trodde jeg hadde en sterk sak. 
Men den gang ei… Jeg lærte fort at man ikke skal tro man er noe som ung yppling. 
Virkelig trist at ingen reflekterer over hva som skjer. 
Problemet er vel som alltid for lite ansatte og de få som er på jobb har bare akseptert det som foregår. 
min oppfattelse av sånne arbeidsplasser er at det usagt forventes følgende: Ikke still spørsmål. Aksepter. Lukk øynene. Snu deg vekk… 

Håper du følger opp, for dette er dessverre normen de fleste steder. Vi trenger sånne som deg. Som fortsatt greier å se menneskeverdet og feilene som skjer! 
lykke til ❤️🙏

Anonymkode: 85e30...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva i all verdens slags faglig grunnlag har du for å påstå dette, at det er en kronologisk progresjon i hvor langt bak i tid de går?? Aldri verken hørt eller observert, du kan jo droppe den nedlatende tonen din når påstandene dine fremstår som udokumenterte og syltynne. 

Anonymkode: f1cdc...7f1

Blir litt oppgitt over mangelen på forstand av det opplagte. Folk med demens mister korttidshukommelsen, langtidshukommelsen er mer bevart. Derfor husker de tilbake i tid, men det som nettopp har skjedd blir like fort borte. Jeg tok for gitt at de som kommenterte i denne tråden hadde litt peiling. 
Udokumenterte?? Alle som vet hva demens er vet jo også dette. Søkte opp noe enkelt for deg da, sånn https://www.nrk.no/nyttig/tilbake-til-barndommen-1.6784076

Anonymkode: 17b37...091

[AnonymBruker]

Jobber mye nattevakter på sykehjem. Noen trenger rett og slett beskjeder for å gjøre noe. Da kan "X, det er natt, du må gå og legge deg" hjelpe. De trenger veiledning. Andre må vi igjen vise at det er mørkt ute for at de skal forstå at det er natt. Går de hele natten blir de lett redd, sint, frustrert. Vi er få nattevakter og klarer ikke fange opp alle på en gang. Noen blir rett og slett mer urolig av å gå i gangene og ikke finne noen, enn å faktisk sove i egen seng på rommet med kjente møbler og ting. 

Noen ganger ser vi tidlig når noen trenger medisiner. En ny uten utdanning ser gjerne ikke disse tegnene. Det er helt vanlig å knuse medisiner i syltetøy. Noen syns det er ekkelt å svelge hele tabletter, andre kan ha svelgevansker. Men vi gjemmer ikke medisin. Har vært noen hendelser med enkelte kolleger. Vil de ikke ta medisinen, må vi heller prøve igjen etter noen minutter. Og ofte kan pasientene være mer villig til å ta medisiner tidlig når uro starter, enn lenge etter når de er blitt kjempe urolig, og gjerne da også kan ha motforestillinger om oss. 

Anonymkode: e53ae...bf6

[Majer]

Helt normalt. Man blir påvirket av ressursmangel. Forskningen er tydelig på at både sykepleiere og leger blir mindre empatiske, men at psykologer holder på empatien. Det skyldes nok at psykologer ikke forholder seg til ressursmangel på samme måte