Kan man dø av kjærlighetssorg?

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for fine ord alle sammen ❤️

Jeg tar det til meg. 
 

Heldigvis klarer jeg å holde meg sammen for barna sin del. Vi bor fortsatt sammen, skal dele en siste ferie sammen før vi forteller barna. Jeg grur meg. Grur meg til å forandre barnas liv, føles ut som om jeg skal ødelegge livet til barna. 
Jeg prøver å tenke at EN dag blir ting bedre. Men akkurat når er jeg kanskje mest sint også, fordi vi ikke prøver alt, både for oss selv, men også barna våre. Håper barna kan tiligi oss en dag dei er voksne. 
 

En så stor sorg som dette har jeg ikke kjent på før. Jeg kjenner det i hvert bein i kroppen.  
 

Jeg er heldigvis mamma, og da må jeg fungere, så jeg får prøve å finne veien videre for meg og barna på et vis. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

Er det lurt å ta den ferien sammen? Det må da bare bli en voldsom seigpining for deg. Jeg foreslår at exen din og barna drar. Da kan du tillate deg å sørge i mellomtiden, uten å måtte ta deg av barna. Man kommer ofte lettere over en sorg man har fått sørget skikkelig.

Endret 11. juni av Hulderen

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (9 minutter siden):

Er det lurt å ta den ferien sammen? Det må da bare bli en voldsom seigpining for deg. Jeg foreslår at exen din og barna drar. Da kan du tillate deg å sørge i mellomtiden, uten å måtte ta deg av barna. Man kommer ofte lettere over en sorg man har fått sørget skikkelig.

Enig! 

Helt unødvendig og hjerteskærende for deg å være med på. Barn merker også stemninger, så den ferien blir ikke nødvendigvis et godt minne, selv om jeg er sikker på at dere ønsker å reise sammen for barnas skyld. 

Anonymkode: 60a0a...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig! 

Helt unødvendig og hjerteskærende for deg å være med på. Barn merker også stemninger, så den ferien blir ikke nødvendigvis et godt minne, selv om jeg er sikker på at dere ønsker å reise sammen for barnas skyld. 

Anonymkode: 60a0a...e51

Mulig du og Hulderen har rett. 
Jeg har ikke 100% bestemt meg, det svinger litt. Jeg ønsker en siste familie ferie, vi har jo så mange minner sammen, og det blir den siste familie ferien. Samtidig vet jeg, slik jeg er som person, alt for følelses menneske, så blir det veldig vanskelig. 
 

Alt er bare så vanskelig, og jeg er redd for å velge feil på alle måter. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

[Tekumseh79]

Det vil ikke begynne å lege seg før dere har gjort opp alt og er unna hverandre. Å bo og feriere sammen er bare å dra sorgen enda lenger.

Riv av plasteret, legg press på å få han ut eller flytt ut selv. Så blir det noen skikkelig tunge uker/måneder før det langsomt men sikkert går oppover igjen. Og en dag er livet kjempebra igjen. Dette skjer de fleste, og de aller aller fleste overlever.

[AnonymBruker]

Tekumseh79 skrev (13 minutter siden):

Det vil ikke begynne å lege seg før dere har gjort opp alt og er unna hverandre. Å bo og feriere sammen er bare å dra sorgen enda lenger.

Riv av plasteret, legg press på å få han ut eller flytt ut selv. Så blir det noen skikkelig tunge uker/måneder før det langsomt men sikkert går oppover igjen. Og en dag er livet kjempebra igjen. Dette skjer de fleste, og de aller aller fleste overlever.

Det er vel noe i det. Samtidig så ønsker jeg jo mer tid sammen. 
Føles umulig, sorgen er så tung og vanskelig at jeg ser ikke at noen få uker ekstra sammen skal gjøre det værre. 
Dette er det værste jeg har opplevd.

Anonymkode: 1d87e...eb0

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 0b98a...e84

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei

Anonymkode: 0b98a...e84

Jo,det kan man.

Det er en bombardering av stresshormoner på hjertet som påvirker det til ikke å pumpe, og som ender med alvorlig hjertesvikt. Og felles er at pasientene nylig har gått gjennom perioder med sorg, sjokk eller kraftig stress, fortsetter hun. – Den er dødelig, men det er heldigvis ved svært få tilfeller at det skjer.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Enig! 

Helt unødvendig og hjerteskærende for deg å være med på. Barn merker også stemninger, så den ferien blir ikke nødvendigvis et godt minne, selv om jeg er sikker på at dere ønsker å reise sammen for barnas skyld. 

Anonymkode: 60a0a...e51

Stemmer i her. Risikoen for at ferien blir mest rar, også for barna, og trist er ganske høy. Og hvor hyggelig blir det for deg å skulle kose deg på ferie når du egentlig er dumpet av ham du elsker?

Nei, jeg ville blitt hjemme. Riv av plasteret med en gang. Ville pgså vært forsiktig med å planlegge for mye fellesting mens bruddet er ferskt og sårt. Slikt kan komme senere når ting har roet seg og det faktisk kan bli hyggelig for alle involverte.

Det du trenger nå er ro og rom til å gå gjennom og ut av kjærlighetssorgen. Det får du ikke ved å være mye sammen med eksen. Allier deg med noen gode venninner eller familie og lag andre planer til de tunge stundene (ferier, bursdager etc)

Anonymkode: 216a6...851

[Tradegy]

Kjære deg ❤️

Det du går gjennom nå, er helt utrolig vondt. Det er ikke rart at kroppen reagerer med gråt, angst og at matlysten forsvinner. Hjertesorg kan føles altoppslukende, så at man lurer på om man overlever, er ikke noe rart

Det er lov å være i det en stund, lov å sørge, og lov å kjenne på kaoset. Men det er også lov å se etter glimt av håp. 

Du skriver at du vet du må ta deg sammen – men kanskje det ikke handler så mye om å "ta seg sammen", men heller om å være snill med seg selv mens du går gjennom noe utrolig vanskelig. Du er ikke svak fordi du har det vondt. Du er et menneske som føler dypt – og det er helt naturlig.

Tenk bittesmå steg, ikke én stor vending. Kanskje det første steget bare er å klare å spise en liten ting i dag, eller å gå en liten tur. Så kommer kanskje en dag hvor det føles litt lettere å puste.

Tving deg selv til ivaretakelse ❤️. Tenk så enkelt at du greier å gjennomføre. Litt vann i ansiktet og på overkroppen om du ikke har krefter til en dusj. 

Ostesmørbrød eller andre enkle knep. Men sorg er en enorm påkjenning, så du bedriver bare "selvskading", om alt det basale glipper over lang tid. 

Vis barna hvordan man reiser seg igjen etter å ha falt. Bruk lang tid og små steg. Dèt er lov ❤️❤️💔

Og husk, du er ikke alene. Du er verdifull, selv om noen andre ikke klarte å se det.

Stor klem ❤️

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at en person dør kort tid etter ektefellen, særlig når paret har vært sammen hele livet – fra barndommen og opp i 70-årene. Dette fenomenet gjelder imidlertid vanligvis ikke for unge mennesker.

Anonymkode: e3123...3d7

[Tekumseh79]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel noe i det. Samtidig så ønsker jeg jo mer tid sammen. 
Føles umulig, sorgen er så tung og vanskelig at jeg ser ikke at noen få uker ekstra sammen skal gjøre det værre. 
Dette er det værste jeg har opplevd.

Anonymkode: 1d87e...eb0

Det kan jeg forstå, det er en følelse man ikke unner sin verste fiende.
Jeg har lært å tenke tilbake på stunder der jeg har vært på bunn før - også minner jeg meg selv på at jeg kom meg ut av kneika, og til og med fikk jeg det veldig bra etterhvert.. Det kan motivere og trøste - at det kommer til å gå over, selv om det er vondt nå. Og sorg tar tid, og det er veldig individuelt hvor lang tid.

Prat med folk, venner, kolleger, familie eller professjonelle, ventilér, sett ord på følelser. Legg planer for framtida, hvordan du kan få det best mulig. Prøv å finn på noe, aktivt, sosialt eller noe som gir deg noe tilbake. I begynnelsen er ingenting morsomt uansett, men du legger et lite fundament til senere. Fysisk aktivitet er også depresjonsdempende hvor banalt det enn høres ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mulig du og Hulderen har rett. 
Jeg har ikke 100% bestemt meg, det svinger litt. Jeg ønsker en siste familie ferie, vi har jo så mange minner sammen, og det blir den siste familie ferien. Samtidig vet jeg, slik jeg er som person, alt for følelses menneske, så blir det veldig vanskelig. 
 

Alt er bare så vanskelig, og jeg er redd for å velge feil på alle måter. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

Bedre å rive av plasteret og bruke sommeren på å etablere deg på nytt før skolestart. 

Gå til mekling og få satt opp samværsavtale så barna får en trygg og forutsigbar ny hverdag.

Anonymkode: 5bb7f...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det føles sånn.. Jeg gråter, spiser ikke, hjertet dunker ofterer og raskere. Angsten ligger der hele tiden. 
 

Jeg vet jeg må ta meg sammen, ikke bare for min del,  men mine to barn. 
 

Hvordan ta seg sammen, stable et nytt liv når den du elsker ikke ønsker deg?

Anonymkode: 1d87e...eb0

HØR HER: Ting skjer for en grunn.....det var meningen at du skulle ha et bedre liv meden annen person....ikke overtenke.....

Anonymkode: 47971...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

HØR HER: Ting skjer for en grunn.....det var meningen at du skulle ha et bedre liv meden annen person....ikke overtenke.....

Anonymkode: 47971...580

Jeg også tror at ting skjer for en grunn. Men jeg ønsker ikke et liv med en annen person. Jeg vil ha pappaen til barna mine.

Anonymkode: 1d87e...eb0

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk for at du deler erfaring ❤️

Er det lenge siden dere flyttet fra hverandre? Var barna gamle?

Hvordan er det i dag, forholdet mellom deg og din eks?

Anonymkode: 1d87e...eb0

Send meg en privat melding så skal jeg svare   

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det føles sånn.. Jeg gråter, spiser ikke, hjertet dunker ofterer og raskere. Angsten ligger der hele tiden. 
 

Jeg vet jeg må ta meg sammen, ikke bare for min del,  men mine to barn. 
 

Hvordan ta seg sammen, stable et nytt liv når den du elsker ikke ønsker deg?

Anonymkode: 1d87e...eb0

Det er uprosseserte følelser du trenger å gå gjennom. Kjempetøft når det står på, men så verdt det etterpå. 

Håper du har noen du kan snakke med. 

Du må bare heve hodet ditt og gå videre. Lettere sagt enn gjort. 

Jeg gikk i skogen og skrek masse når ingen hørte meg. Fikk det ut til slutt heldigvis. Grusomt å ha det slik. 

Anonymkode: b39bb...d6f

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (8 minutter siden):

Send meg en privat melding så skal jeg svare   

Sendt 😌

Anonymkode: 1d87e...eb0

[Maskinfører]

Tipper det var på kirkegården her om dagen og de gravlagte døde bare med noen ukers mellomrom de var gamle så kanskje enken sørget seg i hjel ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er uprosseserte følelser du trenger å gå gjennom. Kjempetøft når det står på, men så verdt det etterpå. 

Håper du har noen du kan snakke med. 

Du må bare heve hodet ditt og gå videre. Lettere sagt enn gjort. 

Jeg gikk i skogen og skrek masse når ingen hørte meg. Fikk det ut til slutt heldigvis. Grusomt å ha det slik. 

Anonymkode: b39bb...d6f

Har ikke lyst til å gjennom følelsene.. 

Har ingen å snakke med akkurat no. Vi har valgt å vente med og fortelle til etter ferien. Så 4 uker til med vente sorg.. 

 

Satt i skogen, i regnet i en time i går og gråt. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Har ikke lyst til å gjennom følelsene.. 

Har ingen å snakke med akkurat no. Vi har valgt å vente med og fortelle til etter ferien. Så 4 uker til med vente sorg.. 

 

Satt i skogen, i regnet i en time i går og gråt. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

Stakkars deg. Føler så med deg. Det er vondt. 

Håper du kan få det bedre etterhvert selv om det ikke virker slik akkurat nå, for det kan bli bedre. Det må du ha tro på.

Mange varme tanker til deg ❤️

Anonymkode: b39bb...d6f