Kan man dø av kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Det føles sånn.. Jeg gråter, spiser ikke, hjertet dunker ofterer og raskere. Angsten ligger der hele tiden. 
 

Jeg vet jeg må ta meg sammen, ikke bare for min del,  men mine to barn. 
 

Hvordan ta seg sammen, stable et nytt liv når den du elsker ikke ønsker deg?

Anonymkode: 1d87e...eb0

[AnonymBruker]

Off, det der er grusomt, og det finnes dessverre ingen quick fix . Jeg vet at du ikke tror på meg når jeg sier dette, men det VIL bli bedre med tiden. Du må la deg selv få sørge, men også prøve å gjøre ting som er bra for deg, selv om det føles tungt nå. Søk hjelp fra profesjonelle evt. ❤️

Anonymkode: 8e0be...fad

[AnonymBruker]

Du slutter å dvele ved sorgen.

Dytte det lengst bak og fortreng. Gjør alt det praktiske du må gjøre for å få livet ditt opp å gå igjen når alt er på plass lar du deg selv føle på det. Da har også sorgen kommet på avstand å det et enklere å bearbeide den.

Anonymkode: d8919...972

[AnonymBruker]

Du må seriøst ta grep og tvinge deg litt oppå bena så du får spist og fungert. Ja jeg tror en kan dø av sorg om en setter seg ned og slutter å fungere, jeg var nær selv da noen veldig nær meg gikk bort. 

Anonymkode: 64627...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det føles sånn.. Jeg gråter, spiser ikke, hjertet dunker ofterer og raskere. Angsten ligger der hele tiden. 
 

Jeg vet jeg må ta meg sammen, ikke bare for min del,  men mine to barn. 
 

Hvordan ta seg sammen, stable et nytt liv når den du elsker ikke ønsker deg?

Anonymkode: 1d87e...eb0

Hei, kanskje litt dumt spørsmål men har du forsøkt å kontakte xen? Gi han en forståelse for hvordan du har det og at du fortsatt elsker h*n

Anonymkode: 04c78...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei, kanskje litt dumt spørsmål men har du forsøkt å kontakte xen? Gi han en forståelse for hvordan du har det og at du fortsatt elsker h*n

Anonymkode: 04c78...736

 Vi bor fortsatt sammen. Bruddet er helt ferskt. Jeg har sagt alt jeg prøver. Jeg synes vi burde prøve hardere, prøve terapi feks. 

Er vel div grunner til at han ikke ønsker mer. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

[Mardina]

Kjærlighetssorg er vondt og vanskelig når det står på som verst... Det vet jeg alt om 💔 Men som andre sier, det blir bedre med tiden. Og det er er desverre akkurat det man må gjøre med kjærlighetssorg- gi det tid.... 

Det finnes nok eksempler på folk som har dødd av kjærlighetssorg dessverre 💔 Som ikke klarer å komme seg videre eller klarer å leve med tapet av sin store kjærlighet 💔

[AnonymBruker]

Nå skal jeg være hjerterå. Ta deg sammen. Du har to barn. 
Jeg har selv stått i et stygt brudd med to barn. Det er ikke et aktuelt tema å «falle sammen» når man har de. Så vær en voksen og ta deg sammen.

 

Anonymkode: 49b69...222

[AnonymBruker]

En dag vil han føle det du føler nå. Vent og se.  

Anonymkode: 8d9c5...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå skal jeg være hjerterå. Ta deg sammen. Du har to barn. 
Jeg har selv stått i et stygt brudd med to barn. Det er ikke et aktuelt tema å «falle sammen» når man har de. Så vær en voksen og ta deg sammen.

 

Anonymkode: 49b69...222

Herregud. Selvom man har barn kan man da føle på sorg og fortvilelse. De følelsene går ikke bort automatisk. Jeg har selv gått gjennom brudd med barn og Uannsett hvor sterk jeg var og gjorde alt jeg kunne for å få det bedre , så var de følelsene forsatt der. Det er jo noe som går bort med tiden eller blir mildere. 
 

 

Anonymkode: 8d9c5...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå skal jeg være hjerterå. Ta deg sammen. Du har to barn. 
Jeg har selv stått i et stygt brudd med to barn. Det er ikke et aktuelt tema å «falle sammen» når man har de. Så vær en voksen og ta deg sammen.

 

Anonymkode: 49b69...222

 Takk for den. 
 

Jeg er voksen og klarer å ta meg av barna mine selv om jeg er knust av hjertesorg. 
 

 

Anonymkode: 1d87e...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En dag vil han føle det du føler nå. Vent og se.  

Anonymkode: 8d9c5...b4e

Det tviler jeg. Han er ganske kald nå

Anonymkode: 1d87e...eb0

[BobTheNoob]

Uff, jeg kjenner igjen det du skriver – kjærlighetssorg kan virkelig føles som om man skal dø. Man føler smerte i kroppn. Og når man i tillegg har barn å ta vare på, så kommer det ekstra press: "Nå må jeg ta meg sammen."

Men du trenger ikke ta deg sammen akkurat nå. Du trenger å være snill med deg selv. Det er lov å være knust. Det betyr bare at du har elsket på ekte.

Start med små ting:

- fjern alle ting som minner deg om ham, bilder kort, ting osv.  Fjern ham på SoMe og la vær å stalke. 

-stå opp, ta en dusj, få i deg litt mat.

-Gå en tur. Ikke for å fikse alt – bare for å takle dagen.

- Snakk med noen.

- Skriv om det i en dagbok. Skriv ærlig hva du føler. Skriv også om noe endrer seg hos deg. Skriv også noen positive ting fra dagen og hva du har av planer neste dag, uansett hvor ubetydelig de er. 

-Gråt når du må.

- styr unne fristelsen for å kontakte eksen. Det vil sannsynligvis rive opp sårene og ikke noe annet. Om du er nødt oga praktiske ting, så homd det kaldt og til poenget. 

- det er liten sjanse for at eksen vil prøve på nytt og at det vil fungere bedre gang nr 2. Men hvis eksen angrer og vil prøve på nytt så er sjansen stor for at han tar kontakt selv, når han har fått tid til å tenke. 

Og viktigst: Ikke tenk på hele livet fremover – bare neste dag. Det er sånn man bygger seg opp igjen, sakte men sikkert. Du klarer det. Ikke fordi du må, men fordi det fortsatt finnes noe inni deg som vil leve.

Én dag av gangen. Det er nok akkurat nå. 

[AnonymBruker]

Kvinner kan faktisk få "Broken heart syndrome".

Broken heart syndrome" på norsk refererer til det som på fagspråket kalles Takotsubo syndrom eller stressutløst kardiomyopati. Det er en tilstand der hjertet midlertidig svikter, ofte etter å ha blitt utsatt for sterke følelser, stress eller fysisk belastning. 

Men du dør ikke. Er som et lite hjerte stopp, men allikevel alvorlig.

Men. Du er mor. Da endrer alle spillereglene seg.

Da går du bevisst inn for å gå videre. Ok, han vil ikke mer. Det er ikke noe du får gjort med. Da må du reise deg opp, børste bort støvet og så ser du fremover. Det er vondt og kjipt å bli dumpet, men livet har fremdeles masse å tilby om du bare åpner øynene og er villig til å oppleve nye ting.

Anonymkode: 5bb7f...cfa

[AnonymBruker]

Takk for fine ord alle sammen ❤️

Jeg tar det til meg. 
 

Heldigvis klarer jeg å holde meg sammen for barna sin del. Vi bor fortsatt sammen, skal dele en siste ferie sammen før vi forteller barna. Jeg grur meg. Grur meg til å forandre barnas liv, føles ut som om jeg skal ødelegge livet til barna. 
Jeg prøver å tenke at EN dag blir ting bedre. Men akkurat når er jeg kanskje mest sint også, fordi vi ikke prøver alt, både for oss selv, men også barna våre. Håper barna kan tiligi oss en dag dei er voksne. 
 

En så stor sorg som dette har jeg ikke kjent på før. Jeg kjenner det i hvert bein i kroppen.  
 

Jeg er heldigvis mamma, og da må jeg fungere, så jeg får prøve å finne veien videre for meg og barna på et vis. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

[AnonymBruker]

Ett brudd vil alltid være vanskelig, spesielt for den som ikke ønsker bruddet. Det at dere fortsatt bor sammen og skal på en siste ferie sammen, før dere forteller det til barna krever at du må "skjerpe" deg hele tiden. Du må bruke masse krefter på å ikke vise at noe er galt, samtidig som det livet du kjenner raser rundt deg.

Det er nok lurt å komme seg litt vekk fra mannen/ samboeren. Dra på dagsturer med og uten barn, møt venner og familie. For det å være oppå ham hele tiden kommer til å tappe deg for mye energi. Og den energien trenger du til deg og dine barn.

Barn har ikke vondt av at man viser at man er lei seg, så lenge man er der for dem og støtter dem i deres behov. Og som mamma så kommer du alltid til å være der for dem.

Og du ødelegger ikke livet til barna dine. Du kan ikke redde forholdet alene og når han ikke er interessert, så er det dessverre umulig å få gjort noe på egenhånd. Ønsker deg alt godt i den vanskelige livssituasjonen du står i. ❤️

Anonymkode: 45299...fe1

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Takk for fine ord alle sammen ❤️

Jeg tar det til meg. 
 

Heldigvis klarer jeg å holde meg sammen for barna sin del. Vi bor fortsatt sammen, skal dele en siste ferie sammen før vi forteller barna. Jeg grur meg. Grur meg til å forandre barnas liv, føles ut som om jeg skal ødelegge livet til barna. 
Jeg prøver å tenke at EN dag blir ting bedre. Men akkurat når er jeg kanskje mest sint også, fordi vi ikke prøver alt, både for oss selv, men også barna våre. Håper barna kan tiligi oss en dag dei er voksne. 
 

En så stor sorg som dette har jeg ikke kjent på før. Jeg kjenner det i hvert bein i kroppen.  
 

Jeg er heldigvis mamma, og da må jeg fungere, så jeg får prøve å finne veien videre for meg og barna på et vis. 

Anonymkode: 1d87e...eb0

Alt ble faktisk bedre når vi fortalte barna det. Det gikk overraskende bra, de tok det mye bedre en forventet. Når vi endelig flyttet fra hverandre kunne jeg begynne å puste igjen. Sorgen var der, men for hvert steg vi tok ble det lettere. 

[AnonymBruker]

Man kan ikke dø av kjærlighetssorg, men man kan dø av å ikke ta vare på seg selv. 

Anonymkode: f1bc2...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man kan ikke dø av kjærlighetssorg, men man kan dø av å ikke ta vare på seg selv. 

Anonymkode: f1bc2...cb7

Joda, faktisk kan man på Takotsubo og dø.. men det er jævlig sjeldent. Men som en funfakt, det er mulig. 

Anonymkode: a463e...046

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (17 minutter siden):

Alt ble faktisk bedre når vi fortalte barna det. Det gikk overraskende bra, de tok det mye bedre en forventet. Når vi endelig flyttet fra hverandre kunne jeg begynne å puste igjen. Sorgen var der, men for hvert steg vi tok ble det lettere. 

Takk for at du deler erfaring ❤️

Er det lenge siden dere flyttet fra hverandre? Var barna gamle?

Hvordan er det i dag, forholdet mellom deg og din eks?

Anonymkode: 1d87e...eb0