Dere som har større barn med atferdsvansker

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på h orden barnet var i alderen 0-3 år evt opp til 4 år, altså som småbarn, har det alltid vært krevende?

Anonymkode: 35b70...d97

[AnonymBruker]

Atferdsvansker er bare speiling av foreldrenes atferd.

Anonymkode: 5d134...6cc

[AnonymBruker]

Ja, alltid vært "krevende" eller hatt litt ekstra behov for oppfølging 🥰

Anonymkode: 1d1ab...1ce

[AnonymBruker]

Min var superenkel å ha med å gjøre frem til 2-3 år, så begynte store raseriutbrudd. Begynte å utagere når han begynte i førsteklasse, og dette varte gjennom 2. og deler av 3. klasse. I dag relativt velfungerende på skolen, men kan ha store raseriutbrudd og noe utagering hjemme. Han har også fått flere diagnoser underveis i denne tiden.

Anonymkode: ad8f6...430

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Atferdsvansker er bare speiling av foreldrenes atferd.

Anonymkode: 5d134...6cc

Nei, ikke alltid. I noen tilfeller ja, men med tanke på at f.eks autismediagnose og utviklingsforstyrrelser også kan være årsak til atferdsvansker, blir det helt feil å si at det kun er speiling av foreldres atferd.

Ts:

Her har barnet en hjerneskade, sammen med andre diagnoser, deriblant autisme. Dette igjen gjør at barnet har noe atferdsproblematikk. Jeg sier noe, fordi det kommer veldig an på dagsform, rutiner, hendelser, voksne rundt osv. Det kan f.eks bite, klype, slå, smøre seg inn med avføring osv. Barnet har ikke kognitiv forståelse av hva som er rett og galt som andre barn.

MEN, vi ser at det er stor forskjell på hvordan barnet agerer og utagerer hos foreldrene. Barnet er mindre utagerende der det får faste og klare rammer, slik som hos oss, mens det utagerer mer med f.eks biting og annen uønsket atferd hos forelder som ikke klarer å sette klare rammer og grenser.

Det som er krevende for oss er at barnet er ekstremt aktivt. Barnet kan fint løpe rundt 5 timer i strekk uten å bli sliten. Barnet har f.eks egen tredemølle på skolen for å få ut overskuddsenergi. Barnet har ikke risikoforståelse, og må derfor har noen på seg hele tiden.

Barnet har ikke mange raseriutbrudd, og er stort sett veldig blid og kan beskrives som relativt "enkel", men barnet kan få utagerende episoder som kan være vanskelig å håndtere. Barnet går på spesialskole og har 1-2 voksne på seg hele skoledagen/etter skoletid (SFO/AKS).

Barnet har alltid hatt denne problematikken grunnet hjerneskade som oppsto rett etter fødsel.

Endret 10. juni av SPOCA

[Fighter83]

Alltid krevende som med høyt aktivitetsnivå og behov for oppmerksomhet men opplevde ikke dette som vanskelig og negativt når den var 0-4 år liksom. Var moro, kreativt og givende på sin måte. 

Ble først oppfattet som negativ adferd når handlingene var lite reflekterte og impulsstyrte OG medførte at noe ble ødelagt/skadet eller noen ble straffet/ta igjen på osv. Når oppførsel og handling ikke samsvarte med hva man forventer av et barn på denne alderen liksom. Ble en del av dette fra ca 5-6 årsalderen frem til ca 9-10 år. 

Endret 10. juni av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Atferdsvansker er bare speiling av foreldrenes atferd.

Anonymkode: 5d134...6cc

🤡

Anonymkode: ad8f6...430

[AnonymBruker]

Allerede som baby merket vi at hun var "veldig sint" i forhold til andre babyer. Hun ble lett overstimulert, var helt avhengig av at vi overholdt rutinene og dermed klokkeslettet nøyaktig: kl 08,12,16,18 skulle maten stå klar ellers ble hun så sint at øynene rullet seg bakover i hodet og hun skrek til hun sluttet å puste. Sinnet var så intens! 

I barnehagen begynte vi å kontakte fagfolk for å se hvordan vi kunne tilrettelegge og møte henne, men rådene gjorde det bare verre. "Ta henne på fanget og hold henne, vis henne at du er der for henne" fungerte ihvertfall mot sin hensikt. Hun ble rabiat. Skrek glatt i timesvis for å sovne på gulvet og så fortsette med skrivingen da hun våknet. Det var helt sykt.

Utenom det var hun ei intelligent, nydelig jente. Hun var godt likt og hadde mange venner som hun byttet på å leke med. Etterhvert som båndene skulle tettere økte også konfliktnivået mellom jentene. Nære relasjoner er vanskelig for henne, så lenge byttet hun bare bestevenn. Etterhvert fungerte ikke denne taktikken og hun falt utenfor.

Jeg kunne skrive en hel avhandling, men holder meg til spørsmålet: ja det var tydelig det var "noe anderledes ved henne" allerede fra første stund.

Til den hønsehjernen som med et pennestrøk erklærte i sin årstid at det er vår feil: du vet at traumer kan nedarves? Allerede i magen min har hun kjent på min K-PTSD, mine traumer og det som har satt seg i kroppen min. Ting jeg visste ikke om selv engang. Ting jeg kan ha arvet fra min mor og hennes mor igjen. Generasjonstraume er virkelig, det er skummelt ekte, og det er noe folk flest, meg selv inkludert, ikke ante omfanget av. Mine barn var merket før de i det hele tatt var født, men det tok meg 15 år før jeg i det hele tatt tok inn min traume og to til før jeg forstod hvordan de har blitt påvirket allerede fra unnfangelsen. Skumle greier. Du må aldri glemme det heter ARV OG MILJØ, det er en grunn til det. Hadde det kun vært miljø hadde livet vært så mye enklere for mange..

Anonymkode: ef961...31b

[AnonymBruker]

Jeg har to med diagnoser. Den med autisme var enkel som liten, alltid blid og fornøyd og gjorde som vi sa. Men kunne få noen voldsomme sinneanfall om han ikke følte seg forstått, men har No funnet en balanse og fungerer veldig godt. Neste som har autisme og adhd var engelen selv når han var liten. Alltid blid, alltid fornøyd. Problemene begynte å komme i 5-års alderen og har blitt verre og verre jo mer innfløkt de sosiale kodene er. Så yngste har mye utfordringer i hverdagen dessverre. 

Anonymkode: f7fa2...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Atferdsvansker er bare speiling av foreldrenes atferd.

Anonymkode: 5d134...6cc

For et flåsete svar. Er vel heller sånn at det kan være det. Men i mange tilfeller handler dette om barnets medfødte personlighet, temperament, osv.

se filmen «we need to talk about kevin».

et ekstremt eksempel, men likevel:)

Anonymkode: ead29...013

[AnonymBruker]

Det var noe som "skurret" allerede tidlig, men som vi tenkte kunne være innenfor normalen. Men da det nærmet seg pubertetsalder, eksploderte det. Typisk jente med aspergers som blir sent diagnostisert pga maskering og relativt høy fungering, men når hormonene kommer og det sosiale på skolen blir mer krevende, sier det stopp, hardt og brutalt.

Anonymkode: 5c4ac...062

[AnonymBruker]

Var svært krevende både som baby og toddler. Etter hvert diagnostisert med ADHD og barneautisme, har betydelige språkvansker. 

Nå tidlig i tenårene og mer utfordrende enn noensinne. 

Anonymkode: 9fa57...f5c