Hvordan burde jeg håndtert dette? (forsøk på forsoning mislykkes i venninnedrama)

[AnonymBruker]

Vi er en utvidet gjeng (ikke statisk, noen er med enkelte ganger, andre ikke) som møtes regelmessig, av og til kommer nye folk inn i gruppen. Det pleier som regel være kjekke kvelder sammen. 

To av disse er gode venninner som jeg har kjent lenge. De har også kjent hverandre i flere år. De siste månedene har disse to hatt issues med hverandre. Går ikke inn på hva det gjelder, og helt ærlig så har jeg ikke oversikten selv fordi det har begynt å bli så innviklet. Mye "jeg reagerte på det hun sa" eller "jeg hørte at hun hadde sagt det og det om meg". Men det er ikke noen alvorlige greier ut fra det de forteller meg. De snakker ikke med hverandre lenger, men om den andre til oss. 

Dette gidder jeg ikke høre på mer. Det er voksne mennesker. Inviterte hjem til meg på nylig, inviterte begge og sa til begge at den andre kommer, bare en heads up. Begge kom, men overså hverandre. 

Jeg fikk et akutt anfall av "vi går ikke på ungdomsskolen, dette er pinlig og idiotisk!" så tok med meg den ene til den andre og sa "please kan dere snakke ut og løse dette her og nå?". Det ble ikke tatt godt imot. Den ene gikk kort tid etter. Har ikke hørt fra henne siden. Nå er vel jeg på shit-listen også. Den andre har ringt og sagt "nå fikk du også oppleve hvordan hun er..."

Det er konfliktskyhet og dramaturgi av episke proporsjoner. Har lyst å si at jeg orker ikke høre mer baksnakking fra dere, er det innafor?

Anonymkode: abe34...ec0

[AnonymBruker]

Ja, du burde vel sagt det for lenge siden. Ikke bland deg.

Anonymkode: e0a7e...229

[AnonymBruker]

Ja det er helt innafor, men ta det med en og en. Du eskalerer nok konflikten mellom dem ved å ta det med begge samtidig. 

Anonymkode: 5884d...a30

[AnonymBruker]

Barnslig av dem, men ikke akkurat lurt av deg heller. Nå er du en aktiv del av konflikten. 

Anonymkode: bfe00...ef3

[AnonymBruker]

Synes du var brilliant jeg. Skal voksne folk få holde på med sånt surr uten at noen realitetsorienterer dem? De blir sure/ fornærmet fordi du traff spikeren på hodet. 

Anonymkode: 81fac...5c5

[got2go]

Bare å si ifra det.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt innafor å si at du ikke er interessert i å.høre baksnakking - det burde man jo alltid si og stå for, tenker jeg. Men å håndtere det slik at du dro de bort til hverandre foran andre mennesker? Det synes jeg blir veldig lite modent og respektløst det også. 

Anonymkode: 7e0e4...f83

[AnonymBruker]

Det der er superlett å si . Helt til du uønsket blir rammet av en konflikt selv, det kan godt være uforskyldt. Det er både vondt og sårt å være de involverte. Istedenfor å behandle dem som barn, der du er mor som må ordne opp, kan du støtte dem som de voksne kompetente vennene de er. Ikke bagetallisere det de går gjennom, og sammenlikne det med ungdomsskole-drama. Det er unyansert og lite reflektert.,

Anonymkode: 29c06...99d

[AnonymBruker]

Håper de som er omtalt i HI er 16-17 år. Hvis ikke framstår det som umodent og barnslig.

Anonymkode: e4afb...634

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det var bra at du sa i fra, for sånn kan faktisk ikke voksne mennesker oppføre seg. Jeg hadde ikke orket så dramstiske venner, som ikke engang tåler at folk sier i fra når de har gått for langt, at selv om det er sårt at et langvarig vennskap tar slutt hadde jeg bare gått videre i livet. Dette vennskapet hadde jeg ikke lagt ned mye energi på å prøve å fikse, hun hadde bare fått lov til å være dramatisk og sur. Også hadde jeg bare oppført meg normalt mot henne de gangene vi møttes (på samme måte som når man er sammen med bekjente), for å ikke synke ned på hennes nivå, men det gode vennskapet hadde jeg ansett som over.

Anonymkode: bb5e2...219

[AnonymBruker]

Du burde bare sagt "jeg gidder ikke å høre på baksnakking" til dem begge og ellers latt dem være i fred. Ikke inviter dem samtidig og oppfør deg som en slags barnehagetante. Du var skikkelig frekk.

Anonymkode: 47060...e44

[AnonymBruker]

Bare inviter en av gangen, så slipper du å måtte stå i mellom. Så får de ta ansvar selv for å evt. løse opp mellom dem.

Anonymkode: 6d451...73f

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor de bare kunne fortsette å akseptere hverandres tilstedeværelse uten å bli bedt om å skvære opp? 

Med tida vil kanskje naget til hverandre blekne og de begynner å snakke sammen litt etter litt.

Dette blir jo å be småbarn ta hverandre å hånda og si unnskyld. 

Anonymkode: 4010f...85d

[AnonymBruker]

Fullstendig lov å si du bryr deg om begge to, og ikke har lyst til å måtte ta stilling til dette her. 

Ellers får du bare respektere att ting er som de er, du greier nok ikke ordne opp i dette, og vil måtte handle deretter fremover. 

Hold vennskapene separert fremover, ikke prøv å leke megler, og gi beskjed om att du ikke har lyst til å måtte velge side eller baksnakke fordi du er trossalt glad i begge to. 

Med tiden ordner det seg nok, eller ikke, og begge deler er helt ok, for folk kan faktisk bli fryktelig sure på hverandre innimellom, det er en del av livet det også

Anonymkode: 924bd...c1a