Hvordan reagerer du når du får negative tilbakemeldinger fra skolen om ditt barn?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er lærer på barneskolen, hun er redd for å sende e-post til enkelte foreldre fordi de går i strupen på henne. Venninna mi forteller at enkelte foreldre klikker i vinkel på henne som lærer hvis deres barn har gått bananas i klasserommet. Altså er det mulig? De sier som regel, det er din feil fordi han er ikke sånn hjemme, eller han er redd deg og har en dårlig reaksjon til deg, derfor kaller han deg j***la hore etc.

Er dette normalen nå? Mine foreldre hadde ALDRI tolerert slik oppførsel. Jeg har riktignok aldri fått sånne tilbakemeldinger fra skolen, men mine foreldre hadde definitivt ikke tatt lett på det. Og det at de hadde gått i strupen på læreren som sa ifra om min dårlige oppførsel, er egentlig helt utenkelig. 
 

Hva gjør du når du får tilbakemelding om at ditt barn har oppført seg dårlig på skolen? 

Anonymkode: dc6e5...6a0

[AprilLudgate]

Det er ikke normalen nei.

Men noen er jo idioter, og oppdrar barna til å være det og.

[AnonymBruker]

Har aldri opplevd å få en negativ tilbakemelding, men jeg tenker jeg ville prøvd å nøste litt i det. Høre læreren ut, men også barnet mitt.
 

Jeg føler det er to grøfter å gå i her. Da jeg var barn på 90 tallet var jo lærerens ord lov, lærere kunne mobbe elevene sine og barn skulle kun være lydige, så har du den andre grøften som du beskriver i HI. 

Anonymkode: b2a5a...2f8

[SPOCA]

Som lærer på småskoletrinnet har hun rett. Foreldre generelt tåler ganske lite. Derfor må man ofte pakke inn ordene i vatt og bomull først. 

Jeg er ikke redd for å si i fra, men det hender jeg lar være å si noe fordi jeg bare orker ikke det som kommer. De fleste foreldre tar det greit, de vet jeg strekker meg langt, men noen er verre enn andre.(..)

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (9 minutter siden):

Som lærer på småskoletrinnet har hun rett. Foreldre generelt tåler ganske lite. Derfor må man ofte pakke inn ordene i vatt og bomull først. 

Jeg er ikke redd for å si i fra, men det hender jeg lar være å si noe fordi jeg bare orker ikke det som kommer. De fleste foreldre tar det greit, de vet jeg strekker meg langt, men noen er verre enn andre.(..)

Jeg er også lærer. De fleste tar det heldigvis greit. Noen svarer ikke, noen går i forsvar eller angrep. Jeg og velger med omhu hvem jeg orker ringe til. Det er ikke alltid man orker å sitte og høre på at noen klager på deg etter en lang arbeidsdag. 

Jeg sendte melding om et barns oppførsel noen ganger en periode (jeg var ikke kontaktlærer), og fikk en ganske fæl mail tilbake. Det var så fælt det som sto der at jeg gruet meg hver dag jeg skulle ha klassen og fikk angstanfall noen ganger. Jeg turte jo ikke å snakke til eleven lenger i frykt for hva foreldrene kunne finne på. Og eleven hauset opp til så dårlig klassemiljø. Det var kjempeslitsomt å være i klassen. Heldigvis var det siste halvåret av 7.klasse, så jeg holdt ut og så dem aldri igjen. Hadde et småsøsken av denne eleven i et fag året etter, men søskenet var snill og pliktoppfyllende. Så fikk ikke noe klager fra foreldre der. Men mora klarte å kontakte skolen og klage på ting likevel. 

Det er noe jeg har lagt merke til da. Dere vet sånne lokale Facebookgrupper der folk klager på alt. Alt var bedre her i byen før, når skal disse politikerne høre på oss, hva er det med folk, hva er det med dagens ungdommer osv osv. Det er jommen meg de samma som bare klager til skolen og skal kjefte på oss lærerne også 🤭

Anonymkode: 41092...02d

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (32 minutter siden):

Som lærer på småskoletrinnet har hun rett. Foreldre generelt tåler ganske lite. Derfor må man ofte pakke inn ordene i vatt og bomull først. 

Jeg er ikke redd for å si i fra, men det hender jeg lar være å si noe fordi jeg bare orker ikke det som kommer. De fleste foreldre tar det greit, de vet jeg strekker meg langt, men noen er verre enn andre.(..)

Min venninne er faktisk redd for å si ifra, hun har opplevd å bli trakassert av foreldre hun har sagt ifra til. Og det har skjedd i påhør av elevene hun har sagt fra om. Det er egentlig ikke rart at hun søker seg vekk fra læreryrket nå. 

Anonymkode: dc6e5...6a0

[AnonymBruker]

I klassen til sønnen min er det to foreldrepar som er slik. 
Det er de samme foreldrene som uansett hva man tar opp med de ang deres barn, så er det noen andre sin feil. 
Dessverre går det jo bare ut over de barna til slutt, siden de ikke lærer å ta ansvar for egne handlinger, og er vant med at foreldrene bare fikser opp for dem/. 
 

Noen foreldre er bare dumme og naive for egne barns handlinger…

Anonymkode: 41ded...3d6

[Million]

Det har bare skjedd en gang, og jeg visste umiddelbart at den ungen jugde til moren sin, den gutten som påsto at min sønn hadde vært slem mot han på skoleveien.

Så jeg undersøkte litt. Det viste seg at min sønn hadde gått hjem fra skolen 1,5 timer FØR den andre gutten hadde gått hjem. Altså satt min sønn på gutterommet hjemme da den andre gutten påsto at han hadde blitt kalt stygge ting på hjemveien av min sønn.

Jeg snakket med moren igjen og fortalte henne rett ut at sønnen hennes var en løgner, fordi min sønn satt hjemme da hennes sønn gikk hjem fra skolen. Hun ble nesten målløs. Hun hadde ikke stilt sønnen sin noen spørsmål engang, bare kastet seg på telefon til meg for å klage og anklage. 

Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor sønnen hennes hadde bestemt seg for å anklage og lyve om noe sånt om akkurat min sønn. Såvidt vi visste, hadde de ikke noen krangler eller noe uoppgjort mellom seg, og var ikke omgangsvenner eller noe som hadde blitt uenige så han andre gjorde dette som hevn f.eks. Det var bare en forvirrende sak. Hvorfor!?? Sønnen min har aldri sagt noe stygt til noen i hele sitt liv, ikke en gang til oss foreldre hjemme i de verste pubertets- og tenårene.

[AnonymBruker]

Er lærer på småtrinnet. Og ja, noen foreldre unngår jeg nesten å kontakte for å ikke ødelegge dagen min helt. Hvis barnet har oppført seg elendig og jeg ringer hjem, må jeg forsvare meg så til de grader. Det er tidvis fullstendig texas, og jeg opplever at foreldre tror hundre prosent på det barnet forteller hjemme. Det er ofte en brøkdel av sannheten. 

Anonymkode: e7698...0d1

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en venninne som er lærer på barneskolen, hun er redd for å sende e-post til enkelte foreldre fordi de går i strupen på henne. Venninna mi forteller at enkelte foreldre klikker i vinkel på henne som lærer hvis deres barn har gått bananas i klasserommet. Altså er det mulig? De sier som regel, det er din feil fordi han er ikke sånn hjemme, eller han er redd deg og har en dårlig reaksjon til deg, derfor kaller han deg j***la hore etc.

Er dette normalen nå? Mine foreldre hadde ALDRI tolerert slik oppførsel. Jeg har riktignok aldri fått sånne tilbakemeldinger fra skolen, men mine foreldre hadde definitivt ikke tatt lett på det. Og det at de hadde gått i strupen på læreren som sa ifra om min dårlige oppførsel, er egentlig helt utenkelig. 
 

Hva gjør du når du får tilbakemelding om at ditt barn har oppført seg dårlig på skolen? 

Anonymkode: dc6e5...6a0

Tar det til meg, snakker med skolen og barnet  og oppsøker ekstern hjelp om nødvendig 

[AnonymBruker]

De aller fleste foreldre er veldig hyggelige når man ringer hjem, også når man kommer med mindre hyggelige tilbakemeldinger. Det er ikke så uvanlig at man må det innimellom, barn er ikke ferdig utlærte og trenger veiledning. Når foreldre og skole samarbeider, lykkes vi ofte ganske godt.

Dessverre virker noen få foreldre til å ta negative tilbakemeldinger som at vi misliker deres barn, og deres gullunge har selvsagt ikke gjort noe galt. Det har alltid en eller annen forklaring, læreren må gjøre noe annerledes, eller det var Pål sin skyld. Slike foreldre er det svært vanskelig å samarbeide med, og barna blir vanskelige å korrigere.

Anonymkode: cdad8...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en venninne som er lærer på barneskolen, hun er redd for å sende e-post til enkelte foreldre fordi de går i strupen på henne. Venninna mi forteller at enkelte foreldre klikker i vinkel på henne som lærer hvis deres barn har gått bananas i klasserommet. Altså er det mulig? De sier som regel, det er din feil fordi han er ikke sånn hjemme, eller han er redd deg og har en dårlig reaksjon til deg, derfor kaller han deg j***la hore etc.

Er dette normalen nå? Mine foreldre hadde ALDRI tolerert slik oppførsel. Jeg har riktignok aldri fått sånne tilbakemeldinger fra skolen, men mine foreldre hadde definitivt ikke tatt lett på det. Og det at de hadde gått i strupen på læreren som sa ifra om min dårlige oppførsel, er egentlig helt utenkelig. 
 

Hva gjør du når du får tilbakemelding om at ditt barn har oppført seg dårlig på skolen? 

Anonymkode: dc6e5...6a0

Jeg tar det alvorlig og finner ut av hva som gjør at det blir sånn. Derfra finner vi sammen en løsning og løser det.

Anonymkode: a86ae...e98

[AnonymBruker]

Kommer helt an på , men fleste pest gadd jeg ikke bry meg , det ansvaret var lærers sitt rett og slett og det fikk jeg støtte for 

Anonymkode: 30cc3...c37

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som var svært umoden de to første åra på skolen. Han var rolig og fin hjemme, og en bråkebøtte på skolen som nektet å høre på de voksne. Hver eneste gang jeg har fått melding har jeg takket for tilbakemelding fra skolen, fordi det er faktisk vanskelig å prate med ungen om noe som foregår kun på skolen som man ikke vet om.

Vi har samarbeidet bra føler jeg, det tok litt tid, men nå har han blitt like fin på skolen som han er hjemme. Og alle tilbakemeldingene er deretter.

Anonymkode: b9520...535

[Daria]

Jeg har blitt skjelt ut av foreldre til vgs-elever fordi jeg (skolebibliotekar) har sendt ut purringer og erstatningskrav (den mest minneverdige dro til med både trusler om fysisk vold og "jeg skal gå til avisa"), så jeg tviler ikke på at lærere, som både har mer foreldrekontakt og har mer personlige tilbakemeldinger å komme med, får høre mye rart og ubehagelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Kommer helt an på , men fleste pest gadd jeg ikke bry meg , det ansvaret var lærers sitt rett og slett og det fikk jeg støtte for 

Anonymkode: 30cc3...c37

Kan du utdype? Ditt barn er utelukkende lærers ansvar? Hva skjedde med barneloven, foreldres plikt til å følge opp barnet, hjemme og på skolen? 

Anonymkode: dc6e5...6a0

[AnonymBruker]

Det er noe alvorlig galt med dagens foreldre. Jeg får mye negative tilbakemeldinger på ene barnet mitt. Takker alltid for beskjed, og sier jeg skal prate med barnet. 

Anonymkode: 1fae7...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en venninne som er lærer på barneskolen, hun er redd for å sende e-post til enkelte foreldre fordi de går i strupen på henne. Venninna mi forteller at enkelte foreldre klikker i vinkel på henne som lærer hvis deres barn har gått bananas i klasserommet. Altså er det mulig? De sier som regel, det er din feil fordi han er ikke sånn hjemme, eller han er redd deg og har en dårlig reaksjon til deg, derfor kaller han deg j***la hore etc.

Er dette normalen nå? Mine foreldre hadde ALDRI tolerert slik oppførsel. Jeg har riktignok aldri fått sånne tilbakemeldinger fra skolen, men mine foreldre hadde definitivt ikke tatt lett på det. Og det at de hadde gått i strupen på læreren som sa ifra om min dårlige oppførsel, er egentlig helt utenkelig. 
 

Hva gjør du når du får tilbakemelding om at ditt barn har oppført seg dårlig på skolen? 

Anonymkode: dc6e5...6a0

Men hvorfor i alle dager bruker hun e-post for å formidle negative tilbakemeldinger? 

Negativ oppførsel som bør rapporteres er jo ferskvare og bør tas direkte med foreldrene, enten ved telefon eller at det innkalles til møte.  

Anonymkode: a9d80...d97

[AnonymBruker]

Vi har fått et par meldinger om vårt barn, enten på tlf eller på melding. Da sier jeg takk for info og at vi selvsagt skal snakke med barnet vårt. 

Ingen barn i verden er feilfrie, og alle foreldre må regne med å få en melding om negativ adferd. Det bør alltid møtes med forståelse, og foreldrene må klare å være forståelsesfull og samtidig støtte lærer. De aller færreste lærere er interessert i å kontakte foreldre med småting, løgn eller for å være dust mot barnet. Så god tid har vi ikke rett og slett!

Heldigvis møter jeg forståelse i de aller fleste tilfeller når jeg kontakter foreldre om dårlig adferd, men det er alltid enklere når jeg har en relasjon til dem. Når jeg tar kontakt om en elev i en klasse der jeg snakker med foreldrene for første gang, kan de virke mer mistenksomme, og noen kommer med unnskyldninger for barnas oppførsel. 

Det er skikkelig slitsomt hvordan dette har utviklet seg. Bare aksepter at barnet ditt ikke har oppført seg i dag og snakk med det! Gi konsekvenser hjemme slik at barnet ditt ikke er årsak til at en annen elev eller voksen har fått en dårlig dag, og ikke ødelegger andres undervisning. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 29ae9...cce

[AnonymBruker]

Kan snakke fra begge sider. Har en som har hatt store følelser og stakk ofte av når ting ble vanskelig. Vi søkte hjelp hos familieveilederen i kommunen. Snakker med ungene(har flere) når det er noe og prøver å løse det. Spør alltid masse spørsmål, spesielt visst de sier noe selv. Prøver å få alle sider og perspektiver.

Som lærer, det er veldig mye psykisk uhelse blant foreldre som igjen fører til helt på tryne reaksjoner. Har hatt foreldre som har ringt meg for å kjefte på meg for at barnet kom hjem med et Annet syltetøyglass enn det hen hadde tatt med til juleverksted(alt ble samlet i en haug). Å da mener jeg kjefte med stor K altså. Måtte bare legge fra meg telefonen til vedkommende hadde tømt seg. Kryssa alle fingrene for at ikke barnet hadde hørt på hvor misfornøyd de var for tingen de hadde laga. Vi satt alltid to i tlf etter det. 

Har vært redd på jobb pga foresatte som truet andre barn(på småtrinnet), måtte true med å anmelde en foresatt som rett og slett trakasserte meg, hatt flere prøve å ringe til rektor for å få meg sparken for ting som har skjedd på privaten med barna (jobber på samme plass). Lista er lang. Men det kommer nok av at jeg ikke lar meg gå på som en dørmatte. Er det noe som jeg mener bør ses på fordi barna strever, så snakker jeg om det og gjør noe med det. Pluss at jeg er gjerne er en lærer man putter i klasser der det trengs hjelp. Da må man ta noen tøffe valg for barnas skyld. Men det blir nok det som gjør at jeg slutter i yrke etter hvert. Heller 10 barn som kaster stoler vegg i mellom enn vanskelige foreldre. Det tar mye mer på psyken ettersom de ikke er så veiledbare. Barna trenger som oftest bare å bli sett, hørt og snakket/forklart til. Ikke minst at noen har troa på de.

Anonymkode: f7a86...37e