Jobbe med bipolardiagnose

[AnonymBruker]

Hei dere. Jeg er 34 år og fikk bipolar type en diagnosen da jeg var 22. Jeg har helt siden ungdomsskolen slitt med arbeidsevnen min, at jeg presterer dårlig i lengre perioder gjennom året. Jeg kom meg igjennom VGS med svært dårlige karakterer og ufullstendig vitnemål. Men jeg kom inn på drømmestudiet gjennom opptaksprøver og portefølje. Dette er mange år siden nå.
 

Jeg kom meg igjennom fem år uten avbrudd, selv med lengre perioder der jeg måtte gjøre leksene mine under innleggelse. Den fleksible dagen som student tjente meg godt etter mine svingninger. Jeg ble uteksaminert i 2015 med mastergrad og gode karakterer. Jeg var skyhøy på livet og alle mine muligheter. Jeg fikk jobb samme høst som jeg ble uteksaminert. 
 

Men så ble det vanskelig. Depresjoner og upassende hypomanier og i værste fall manier gjorde at jeg hele tiden faller utenfor arbeidslivet etter en stund. Så er det sykemelding, AAP, behandling, arbeidsutprøving og alt det der. Så fikk jeg ny jobb og etter ett år så var jeg på samme kjøret igjen. Dette har nå skjedd tre ganger med ulike jobber. Nå har sykemelding min gått ut og jeg er igjen på AAP. Jeg er drit lei å hele tiden falle utenfor. 
 

Behandleren min mener vi skal søke om ufør. Men jeg ville helst hatt fleksibelt arbeid eller jobbe prosjektbasert. Svakheten med prosjekter er at jeg aner ikke hvordan tilstand jeg er i når en klient er interessert. Jeg greier ikke leve av dette. Jeg må takke nei til arbeid om det kommer i dårlige og sårbare perioder. Det er ikke en selvfølge at jeg har oppdrag i gode perioder. Så jeg lever helt på grensa og har måttet gå til fattighuset flere ganger. 
 

Dere bipolare der ute, hvordan er deres jobbsituasjon? Har dere funnet fleksible jobber som tillater den svakheten bipolar bærer med seg? Når jeg ser etter faste stillinger så er det så og si ingen i mitt felt som tilbyr en så fleksibel ordning at episodene mine kan tas skikkelig hensyn til uten sykemelding. Er ikke så mange som blir imponert på intervju av en som sannsynligvis trenger sykemeldinger som kan være langvarige.

Anonymkode: c6f09...470

[AnonymBruker]

Jeg støtter behandleren din om å søke uføretrygd. Det handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Du kan likevel jobbe prosjektbasert eller i en fleksibel jobb, selv om du er uføretrygdet. Med en fast inntekt kan du også søke om boliglån, hvis du allerede ikke eier bolig.

Selv er jeg 100% ung ufør, men både jeg og helsevesenet vet jo at jeg har en viss restarbeidsevne. Derimot så er den mer ustabil. Jeg har ikke bipolar lidelse, men blant annet tilbakevendende depressiv lidelse. Kan være bra i perioder, men skikkelig dårlig i andre. Nå skal det sies at jeg har aldri hatt en jobb, men jeg har tatt høyere utdanning (både bachelor og master mens jeg var uføretrygdet). 

Svarte sikkert ikke på spørsmålet ditt, men det var bare en kommentar fra siden.

Anonymkode: 936ba...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg støtter behandleren din om å søke uføretrygd. Det handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Du kan likevel jobbe prosjektbasert eller i en fleksibel jobb, selv om du er uføretrygdet. Med en fast inntekt kan du også søke om boliglån, hvis du allerede ikke eier bolig.

Selv er jeg 100% ung ufør, men både jeg og helsevesenet vet jo at jeg har en viss restarbeidsevne. Derimot så er den mer ustabil. Jeg har ikke bipolar lidelse, men blant annet tilbakevendende depressiv lidelse. Kan være bra i perioder, men skikkelig dårlig i andre. Nå skal det sies at jeg har aldri hatt en jobb, men jeg har tatt høyere utdanning (både bachelor og master mens jeg var uføretrygdet). 

Svarte sikkert ikke på spørsmålet ditt, men det var bare en kommentar fra siden.

Anonymkode: 936ba...c5f

Takk for innspillet ditt😊 Ja jeg ser at det ikke er bærekraftig for helsen min å måtte leve på poser fra fattighuset i lengre perioder. Jeg leier også, noe jeg er ganske lei av. Har du fått brukt utdanningen din noe etter du ble ferdig?

Anonymkode: c6f09...470

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei med diagnosen, som ble ufør. Utdannet innen helse. Hun har etter rundt 10-15år utenfor arbeidslivet kommet seg inn igjen. Gradvis økt og det har gått bra. 
Ufør trenger ikke å være for livet. Kanskje trygg økonomi kan gjøre deg mer stabil også? 
Du er god som står på, men det er lov å ta imot litt hjelp også 💛

Anonymkode: 89a7a...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kjenner ei med diagnosen, som ble ufør. Utdannet innen helse. Hun har etter rundt 10-15år utenfor arbeidslivet kommet seg inn igjen. Gradvis økt og det har gått bra. 
Ufør trenger ikke å være for livet. Kanskje trygg økonomi kan gjøre deg mer stabil også? 
Du er god som står på, men det er lov å ta imot litt hjelp også 💛

Anonymkode: 89a7a...fac

Godt å høre at hun fant en balanse slik at hun kom inn i arbeidslivet igjen! Jeg tror det kunne vært en fin løsning for meg også. Mer fleksibelt å kunne gradere etter arbeidsevne med ufør. Jeg har lyst til å bli lærer i faget jeg kan på VGS-nivå. Er det jeg drømmer om. Også blir jeg så sint på meg selv at jeg er så og si handikappet så store deler av tiden. Jeg ønsker å finne en god balanse. Derfor jeg spurte etter erfaringer fra dere der ute❤️

Anonymkode: c6f09...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Godt å høre at hun fant en balanse slik at hun kom inn i arbeidslivet igjen! Jeg tror det kunne vært en fin løsning for meg også. Mer fleksibelt å kunne gradere etter arbeidsevne med ufør. Jeg har lyst til å bli lærer i faget jeg kan på VGS-nivå. Er det jeg drømmer om. Også blir jeg så sint på meg selv at jeg er så og si handikappet så store deler av tiden. Jeg ønsker å finne en god balanse. Derfor jeg spurte etter erfaringer fra dere der ute❤️

Anonymkode: c6f09...470

Den balansen er ikke alltid så lett å finne, og jeg forstår det er vanskelig. Jeg er selv ufør, men av andre grunner, og skulle så gjerne ha jobbet og brukt min utdannelse. For meg var det ikke noe valg, men jeg husker jeg hadde ei som snakket med meg om tryggheten i økonomien og både hvor viktig det var i seg selv, men også at det kan roe ned en del, og lette på presset. 
Veldig lurt av deg å spørre om råd her, og håper det var greit jeg delte noe som ikke handler om meg. 

Når det gjelder videregående og lærer der, så tenker jeg det kan være mulig på sikt. Om du kan jobbe med det som interesserer deg mest, og der du har den faglige tyngden, så tror jeg det er lettere å stå litt i det selv om det svinger litt. Det er vanskelig da, for det er jo et krav om å fungere hele tiden, og ikke bare av og til. Min venninne kjenner selv når det endres, og tilpasser medisiner selv for å regulere. Jeg som god venninne har fått høre varselstegnene på når det eventuelt kan løpe litt løpsk så jeg kan gi beskjed til henne at hun må se på medisinene sine. Ytterst sjelden jeg har tenkt det kan være noe, hun kjenner seg selv godt. 
Jeg lever jo ikke med diagnosen selv, men jeg håper det ordner seg for deg, og du både får trygg økonomi og kan jobbe litt. 

Anonymkode: 89a7a...fac

[AnonymBruker]

Håper det løser seg til det beste for deg ❤️ 

Anonymkode: 4f3ce...a7b

[AnonymBruker]

Takk for ord og innsikt folkens:) Det finnes en løsning der ute☀️

Anonymkode: c6f09...470

[AnonymBruker]

Eksmannen min er bipolar. Han har egen bedrift. Det skal være sagt at det er ikke første, og det var mange år der han slet masse, hadde mange ulikr jobber- mistet osv. Gjeld og alt det der.

Så fikk han atter en god ide...jeg tenkte at dette var nok en manisk ide, som ville renne ut i sanden. Men nei...10 år etter så har han et firma, ansatte og er internasjonal. Dette er barnet hans, hobby, og noe han virkelig kan bruke mye tid på. Jeg vil ikke si hva det er, for det kan bli litt gjenkjennelig.

Men han har fått hjelp av NAV i perioder, også med og starte bedrift ettersom han først var sykemeldt og arbeidsledig. ...men fikk starte mens han var arbeidsledig- med støtte. Han fikk hjelp av innovasjon Norge, og har bygget seg opp.

Jeg tenker vel at det er håp uansett, men at du må få støtte i vanskelige perioder slik at du ikke faller gjennom- slik du selv sier. Samtidig forteller jeg dette fordi du helt sikkert har mange ressurser i deg, og det vil være synd å ikke bruke dem, så let etter løsninger og aldri glem ditt potensiale. Kanskje kan du få begge deler- jobb og sikkerhet?

Lykke til 😊 

Anonymkode: fa69a...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Godt å høre at hun fant en balanse slik at hun kom inn i arbeidslivet igjen! Jeg tror det kunne vært en fin løsning for meg også. Mer fleksibelt å kunne gradere etter arbeidsevne med ufør. Jeg har lyst til å bli lærer i faget jeg kan på VGS-nivå. Er det jeg drømmer om. Også blir jeg så sint på meg selv at jeg er så og si handikappet så store deler av tiden. Jeg ønsker å finne en god balanse. Derfor jeg spurte etter erfaringer fra dere der ute❤️

Anonymkode: c6f09...470

Lærer er dessverre lite fleksibelt/heldig mtp behov for lange sykmeldinger. 
Jeg er enig i at du bør søke ufør så du har en inntekt i bunnen (som er høyere enn AFP), og så kan du jobbe i gode perioder det du klarer.

Kjenner forresten noen med bipolar lidelse (med mye plager, som du har?) som jobbet som lærer, det gikk ikke bra i lengden. Elever trenger stabilitet, og det er også skolene ute etter. Dessverre for folk med kroniske helseplager, som deg. 

Anonymkode: 58a06...d2e

[Majer]

Hva med å søke uføretrygd, men jobbe med noe på egenhånd som ikke nødvendigvis generer noe nå? Harry Potter hadde aldri blitt skrevet om forfatteren ikke fikk statlig støtte. McGregor hadde aldri trent sg opp til å vinne om han ikke gikk på sosialen 

Endret 11. juni av Majer
Rettelse

[AnonymBruker]

Majer skrev (26 minutter siden):

Hva med å søke uføretrygd, men jobbe med noe på egenhånd som ikke nødvendigvis generer noe nå? Harry Potter hadde aldri blitt skrevet om forfatteren ikke fikk trygd. McGregor hadde aldri trent sg opp til å vinne om han ikke gikk på sosialen 

J.K Rowling hadde ikke uføretrygd 

Anonymkode: b133d...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.6.2025 den 14.18):

Eksmannen min er bipolar. Han har egen bedrift. Det skal være sagt at det er ikke første, og det var mange år der han slet masse, hadde mange ulikr jobber- mistet osv. Gjeld og alt det der.

Så fikk han atter en god ide...jeg tenkte at dette var nok en manisk ide, som ville renne ut i sanden. Men nei...10 år etter så har han et firma, ansatte og er internasjonal. Dette er barnet hans, hobby, og noe han virkelig kan bruke mye tid på. Jeg vil ikke si hva det er, for det kan bli litt gjenkjennelig.

Men han har fått hjelp av NAV i perioder, også med og starte bedrift ettersom han først var sykemeldt og arbeidsledig. ...men fikk starte mens han var arbeidsledig- med støtte. Han fikk hjelp av innovasjon Norge, og har bygget seg opp.

Jeg tenker vel at det er håp uansett, men at du må få støtte i vanskelige perioder slik at du ikke faller gjennom- slik du selv sier. Samtidig forteller jeg dette fordi du helt sikkert har mange ressurser i deg, og det vil være synd å ikke bruke dem, så let etter løsninger og aldri glem ditt potensiale. Kanskje kan du få begge deler- jobb og sikkerhet?

Lykke til 😊 

Anonymkode: fa69a...f55

«Atter en god idé»🫣 som å høre samboeren min😆

Anonymkode: c6f09...470

[AnonymBruker]

Man kan absolutt jobbe selvom man har 100 % uføretrygd. Viktig å ha en økonomisk trygghet i bunnen.

Anonymkode: bb7cb...39a

[AnonymBruker]

Med din sykdomshistorie så er jeg enig med behandler at det beste er å søke uføre.

Jeg er selv høyt utdannet og skulle gjerne hatt fast godt lønnet arbeid innenfor mitt fagfelt, eller anne,  men det gikk ikke, var veldiig dårlig i mange år har enda ulike problemer.  Tok 6+år for min del før det ble uføre i Navsystemet. Nå har jeg vært ufør i ca7 år men har hatt en deltidsjobb i ett av disse årene. 

Har ikke din diagnose men en annen og endel andre ting i tillegg. Du kan jobbe selv om du før uføre, det er egne regler for dette.

 

Anonymkode: 26e67...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.6.2025 den 16.47):

Hei dere. Jeg er 34 år og fikk bipolar type en diagnosen da jeg var 22. Jeg har helt siden ungdomsskolen slitt med arbeidsevnen min, at jeg presterer dårlig i lengre perioder gjennom året. Jeg kom meg igjennom VGS med svært dårlige karakterer og ufullstendig vitnemål. Men jeg kom inn på drømmestudiet gjennom opptaksprøver og portefølje. Dette er mange år siden nå.
 

Jeg kom meg igjennom fem år uten avbrudd, selv med lengre perioder der jeg måtte gjøre leksene mine under innleggelse. Den fleksible dagen som student tjente meg godt etter mine svingninger. Jeg ble uteksaminert i 2015 med mastergrad og gode karakterer. Jeg var skyhøy på livet og alle mine muligheter. Jeg fikk jobb samme høst som jeg ble uteksaminert. 
 

Men så ble det vanskelig. Depresjoner og upassende hypomanier og i værste fall manier gjorde at jeg hele tiden faller utenfor arbeidslivet etter en stund. Så er det sykemelding, AAP, behandling, arbeidsutprøving og alt det der. Så fikk jeg ny jobb og etter ett år så var jeg på samme kjøret igjen. Dette har nå skjedd tre ganger med ulike jobber. Nå har sykemelding min gått ut og jeg er igjen på AAP. Jeg er drit lei å hele tiden falle utenfor. 
 

Behandleren min mener vi skal søke om ufør. Men jeg ville helst hatt fleksibelt arbeid eller jobbe prosjektbasert. Svakheten med prosjekter er at jeg aner ikke hvordan tilstand jeg er i når en klient er interessert. Jeg greier ikke leve av dette. Jeg må takke nei til arbeid om det kommer i dårlige og sårbare perioder. Det er ikke en selvfølge at jeg har oppdrag i gode perioder. Så jeg lever helt på grensa og har måttet gå til fattighuset flere ganger. 
 

Dere bipolare der ute, hvordan er deres jobbsituasjon? Har dere funnet fleksible jobber som tillater den svakheten bipolar bærer med seg? Når jeg ser etter faste stillinger så er det så og si ingen i mitt felt som tilbyr en så fleksibel ordning at episodene mine kan tas skikkelig hensyn til uten sykemelding. Er ikke så mange som blir imponert på intervju av en som sannsynligvis trenger sykemeldinger som kan være langvarige.

Anonymkode: c6f09...470

Før du går i utfør, så burde du kanskje be om mulighet for hvilerom på arbeidsplassen (et vanlig kontor, hvor det er lagt inn en madrass en tar inn og ut etter behov); hvor du gjerne kan prøve ut VR-terapi (som spesifikt er testet ut på folk med bipolar lidelse, Improving Quality of Life in Bipolar Disorders with an Immersive Virtual Reality Remediation Training Randomized Controlled Trial (RCT) - PMC). Hvis en får tilgang til hvile og distraksjon (som VR er god på), så kan det på mange måte tilsvare en eller annen form for medisin.

Anonymkode: b621f...cf0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en med bipolar, han hadde eget elektriker firma (han er pensjonist nå) 

Anonymkode: 5adb3...7a1

[AnonymBruker]

Vi har ei på jobben som er bipolar. Hun fungerer godt, har en stor arbeidsevne, og får litt fleksibilitet av arbeidsgiver. Vi merker stor forskjell når hun slutter å ta medisiner, da kan hun bli litt aggressiv og upassende, men når hun tar medisinene går det kjempefint. Kontorarbeid.

Anonymkode: a4384...94f

[300DPI]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Før du går i utfør, så burde du kanskje be om mulighet for hvilerom på arbeidsplassen (et vanlig kontor, hvor det er lagt inn en madrass en tar inn og ut etter behov); hvor du gjerne kan prøve ut VR-terapi (som spesifikt er testet ut på folk med bipolar lidelse, Improving Quality of Life in Bipolar Disorders with an Immersive Virtual Reality Remediation Training Randomized Controlled Trial (RCT) - PMC). Hvis en får tilgang til hvile og distraksjon (som VR er god på), så kan det på mange måte tilsvare en eller annen form for medisin.

Anonymkode: b621f...cf0

Oi! Spennende. Skal jeg sjekke ut:)

[300DPI]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har ei på jobben som er bipolar. Hun fungerer godt, har en stor arbeidsevne, og får litt fleksibilitet av arbeidsgiver. Vi merker stor forskjell når hun slutter å ta medisiner, da kan hun bli litt aggressiv og upassende, men når hun tar medisinene går det kjempefint. Kontorarbeid.

Anonymkode: a4384...94f

Jeg slurver aldri med medisinene. Umedisinert så kunne det gått skikkelig ille for meg. Drømmen er å kunne jobbe 100%. Det som er med meg er at enten jobber jeg 200% eller så får jeg ingenting gjort i måneder. Medisinene har hjulpet med de mer ekstreme symptomene, men de er der enda. Kontorarbeid passer meg best om det er hjennekontor😊 har mest lyst til å jobbe mere aktivt med folk🙌 jeg har prøvd kontor, kokk, sykehjem og butikk. Er utdannet designer, men Ai har tatt mange arbeidsplasser der☹️ derfor jeg kunne tenkt meg å være lærer i estetiske fag. Men som en klok sjel ovenfor sa så trenger elevene stabilitet og forutsigbarhet. De må jo komme i første rekke og ikke mine dagdrømmer😊