Ikke velkommen

[AnonymBruker]

Heihei

Jeg ble skilt for fem år siden. Har to nydelige relativt store barn jeg har annenhver uke.

For ca ett år siden fikk jeg ny samboer. Han har to barn fra før av og han også har dem relativt likt (men litt mer)

I forrige uke ble vi invitert til middag hos hans familie. Da vi takket ja, informerte vi om at mine barn var hos meg, og da angret hun seg og sa at det ble for mange. 

Hans mor er på sine eldre dager og takler ikke så mye stress. Det har jeg forståelse for, men jeg er fremdeles trist over at vi ikke var like velkomne da. 

Jeg har sagt til min samboer at det gikk inn på meg, men han klarer ikke møte det emosjonelle behovet mitt, så jeg merker at jeg er litt «hårsår» om dagen. 
 

noen som har vært i en slik situasjon som klarer å håndtere slikt bra? Isåfall, noen gode tips? 
 

vi har det veldig bra i parforholdet ellers.. 

Anonymkode: ce8e4...efd

[AnonymBruker]

Om hun inviterete dere som par og tenkte voksen middag så er det jo forståelig.

Har hun truffet barna? Kanskje bedre å planlegge et besøk med barn en annen anledning?

Anonymkode: 2775d...55e

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Barn flest er slitsomme.

Anonymkode: b24f0...55c

[Daria]

To barn fra eller til gjør jo en ganske stor forskjell på alle måter, det må være lov å ombestemme seg når premissene for invitasjonen viser seg å bli annerledes enn man hadde tenkt. Det handler ikke om hvorvidt du og dine er velkomne og ønsket, det handler om henne og hennes kapasitet og forutsetninger. Jeg ville ikke orket to ekstra barn, helt uavhengig av hvem sine barn det var og hva slags forhold jeg hadde til dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Heihei

Jeg ble skilt for fem år siden. Har to nydelige relativt store barn jeg har annenhver uke.

For ca ett år siden fikk jeg ny samboer. Han har to barn fra før av og han også har dem relativt likt (men litt mer)

I forrige uke ble vi invitert til middag hos hans familie. Da vi takket ja, informerte vi om at mine barn var hos meg, og da angret hun seg og sa at det ble for mange. 

Hans mor er på sine eldre dager og takler ikke så mye stress. Det har jeg forståelse for, men jeg er fremdeles trist over at vi ikke var like velkomne da. 

Jeg har sagt til min samboer at det gikk inn på meg, men han klarer ikke møte det emosjonelle behovet mitt, så jeg merker at jeg er litt «hårsår» om dagen. 
 

noen som har vært i en slik situasjon som klarer å håndtere slikt bra? Isåfall, noen gode tips? 
 

vi har det veldig bra i parforholdet ellers.. 

Anonymkode: ce8e4...efd

Jeg forstår deg inderlig godt, for jeg er i omtrent samme situasjon selv. 
Det er fryktelig sårt når barn bli utelatt på den måten og din samboer er (på lik linje med min mann) en fjott. Det går ann å få det til med å trø til og hjelpe til og regner også med at barna dine ikke er helt gale. De fleste barn går det ann å snakke og ikke minst forklare at en kan ikke være helt apekatt pga de er gamle osv. 

Jeg skjønner som sagt at det er sårt, men utfra svarene du får her så tror jeg kanskje det er noe en må oppleve for å forstå. 
 

❤️

Anonymkode: 4c730...6a9

[AnonymBruker]

Det hadde jeg også Blitt lei meg for. Har heldigvis en samboer og svigerfamilie som har tatt imot sønnen min med åpne armer og aldri ville ha utelatt han. Var barna hans invitert på middagen? 

Anonymkode: 1bc5e...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hans mor er på sine eldre dager og takler ikke så mye stress.

Likevel er du fornærma og mener dine barn ikke er velkomne? Det blir for mye for henne! Det er visst vanskelig for yngre folk å forstå at vi oppi åra blir fortere slitne og derfor prøver å sette grenser, men da finner dere fram krenkekrakken.

Anonymkode: 9788b...58f

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna dine og hvor gammel er svigermor? 

Anonymkode: 2e54a...969

[Tubaluba]

Skjønner deg godt, det er helt normalt å føle slik du gjør. Du må kjenne etter om du føler at dine barn er direkte uvelkomne, eller om det har med at hun faktisk blir opphavet og stresset av flere folk, og da kanskje spesielt barn. Kunne det samme skjedd om det var din samboers barn som skulle blitt med?

[AnonymBruker]

Ingen krenkekrakk, ingen fornærmelse. 
men en kjip følelse som jeg synes var litt kjip å håndtere, så ville bare høre om det var noen i en slik situasjon og det ser jeg at det er flere som har opplevd! Bare deilig å vite at en ikke er alene om det! 

takk for gode ord til dere som vet hvordan det er eller har evne til å forstå hvordan det kan føles. Klem til dere!

Anonymkode: ce8e4...efd

[AnonymBruker]

Hilsen TS

Anonymkode: ce8e4...efd

[AnonymBruker]

Forståelig å føle det slik, syns du skal snakke litt med samboeren om å møte slike følelser litt bedre, at moren ikke ville ha alle til middag er jo forsåvidt ikke noe dere kan styre, men deres forhold er han jo med i.
Hva med å invitere henne til dere når alle er der? 

Anonymkode: b8791...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Heihei

Jeg ble skilt for fem år siden. Har to nydelige relativt store barn jeg har annenhver uke.

For ca ett år siden fikk jeg ny samboer. Han har to barn fra før av og han også har dem relativt likt (men litt mer)

I forrige uke ble vi invitert til middag hos hans familie. Da vi takket ja, informerte vi om at mine barn var hos meg, og da angret hun seg og sa at det ble for mange. 

Hans mor er på sine eldre dager og takler ikke så mye stress. Det har jeg forståelse for, men jeg er fremdeles trist over at vi ikke var like velkomne da. 

Jeg har sagt til min samboer at det gikk inn på meg, men han klarer ikke møte det emosjonelle behovet mitt, så jeg merker at jeg er litt «hårsår» om dagen. 
 

noen som har vært i en slik situasjon som klarer å håndtere slikt bra? Isåfall, noen gode tips? 
 

vi har det veldig bra i parforholdet ellers.. 

Anonymkode: ce8e4...efd

Du får be din mann å gjøre det samme som meg!

Er i lag med ei som har to barn fra før (i tillegg har vi to barn). Sa klart i fra til mine foreldre at tok de ikke mine to stebarn inn i familien og inviterte de også, så kunne de bare glemme å se meg fremover. Siden det har de (mine foreldre) oppført seg eksemplarisk. 

Anonymkode: cc707...e53