Dere som har vært ett par lenge og forsatt er forelsket. Noen gode tips?

[AnonymBruker]

? 

Anonymkode: 2698f...26a

[AnonymBruker]

Hvor lenge er lenge da? 

Anonymkode: 44940...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor lenge er lenge da? 

Anonymkode: 44940...044

10 år minst

Anonymkode: 2698f...26a

[AnonymBruker]

Det hjelper å ikke krangle, å komme overens i hverdagen uten uvennskap. Har vært sammen med mannen min i 10 år og vi er like forelsket som da vi traff hverandre. Vi krangler aldri og irriterer oss ikke over hverandre.

Anonymkode: 33328...c5d

[AnonymBruker]

Humor er svaret, og gjerne et par felles interesser. Og selvsagt å gjøre det beste ut av den kroppen og utseendet man har gjennom trening, relativt sunt kosthold og egenpleie. Vi holdt den kriblende forelskelsen godt vedlike i ca 15 år, deretter gled det over i mer vennskap og kjærlighet. 

Anonymkode: 44940...044

[Mezzosoprena]

Vennskap, humor, felles interessser, rom for egne interesser, kommunikasjon og respekt. (random rekkefølge).

[AnonymBruker]

Gi hverandre komplimenter og si «jeg elsker deg» mange ganger hver dag. Mye fysisk kontakt, ikke bare ved sex. Sove naken og ligge tett sammen hver kveld. Gi hverandre space. Ikke kritisere. Ta alt i beste mening.

(Lykkelig sammen i 30 år).

Anonymkode: fb90a...0b9

[Pås]

Jeg har rett og slett vanskelig å tro at det går an å være så forelsket etter mange år sammen. Jeg har vært sammen med mannen min i noen og tretti år. Den følelsen du har når du er forelsket (nyforelsket?) kan man jo ikke gå rundt med i 30 år? Jeg fikk jo ikke gjort noen ting, det eneste jeg gjorde var å telle ned tiden til vi skulle treffes igjen, jeg var jo i en egen verden av rosa enhjørninger og regnbuer...  Når han skulle komme var magen min så full av sommerfugler at  jeg ikke kunne tenke rett 😉

Det som er kommet i stedet er like bra, men det er ikke det samme. Det er en opplevelse av tosomhet, respekt og kjærlighet for hverandre, det å være hverandres venn og klippe, det å ha en som er der for deg hele tiden.

Ikke det samme, men like bra ❤️

[AnonymBruker]

Og her er et tips til, men det går på valg av partner; Velg en mann du er tiltrukket av utseendemessig. Og en mann med en solid karakter.

Personlighet (innadvendt/utadvendt osv) og interesser er mindre viktig. Kontroversielt men sant.

Anonymkode: fb90a...0b9

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart 14 år, gift i 9. Fortsatt forelska vil jeg si.

Hva som funker, varierer fra par til par, men for oss er fysisk nærhet viktig. Ta masse på hverandre, klemmer, bare litt stryking over armen, må ikke nødvendigvis være seksuelt. Og så har vi aldri sagt noe stygt til hverandre. Vi har krangla, men vi har aldri kalt hverandre stygge ting eller sagt ting for å såre. Det tror jeg også har betydd mye.

Anonymkode: 9cb7a...dc3

[AnonymBruker]

Hvis du forventer å være forelsket til evig tid er du nok naiv, dessverre. En forelskelse varer i gjennomsnitt i to år. Deretter går følelsene over i noe annet: de kan gå over, hvis det ikke er nok å bygge på, eller de kan utvikle seg til noe dypere, mer stabilt og varig. Selv har vi vært heldige og fått oppleve sistnevnte. Vi har vært et par i 41 år, har dyp kjærlighet og respekt for den andre, og er hverandres beste venner. Men forelsket, det har vi selvsagt ikke vært på mange år, og det er ikke en "feil", det er bare sånn mennesket er skrudd sammen ☺️

Anonymkode: 191aa...4e1

[AnonymBruker]

Om du finner en mann som er der i gode og vonde tider, som støttee,lytter og tar i mot framfor å dytte deg vekk og trakke på deg når du er på ditt såreste og virkelig trenger en klem og støtte. En som har empati,omsorg, kjærlighet og villig til å tenke "vi" framfor "seg selv/ego", så kommer dere langt! 

Går ikke ann å la være å krangle om du er sammen med en umoden mann som ikke lytter til dine følelser eller behov og kun er der i soldager og ikke regnværsdager! Aldri kan si unnskyld når han sårer deg, men forventer at du er den som alltid skal gjøre det!

En som hjelper til å er ett team, i oppdragelse,hus hjeme og "dere"!

 

Anonymkode: d10e1...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvis du forventer å være forelsket til evig tid er du nok naiv, dessverre. En forelskelse varer i gjennomsnitt i to år. Deretter går følelsene over i noe annet: de kan gå over, hvis det ikke er nok å bygge på, eller de kan utvikle seg til noe dypere, mer stabilt og varig. Selv har vi vært heldige og fått oppleve sistnevnte. Vi har vært et par i 41 år, har dyp kjærlighet og respekt for den andre, og er hverandres beste venner. Men forelsket, det har vi selvsagt ikke vært på mange år, og det er ikke en "feil", det er bare sånn mennesket er skrudd sammen ☺️

Anonymkode: 191aa...4e1

Men har dere fremdeles sex? Gjelder for så vidt til alle som oppgir at forelskelsen er over.

Anonymkode: 44940...044

[Mezzosoprena]

Pås skrev (1 time siden):

Jeg har rett og slett vanskelig å tro at det går an å være så forelsket etter mange år sammen. Jeg har vært sammen med mannen min i noen og tretti år. Den følelsen du har når du er forelsket (nyforelsket?) kan man jo ikke gå rundt med i 30 år? Jeg fikk jo ikke gjort noen ting, det eneste jeg gjorde var å telle ned tiden til vi skulle treffes igjen, jeg var jo i en egen verden av rosa enhjørninger og regnbuer...  Når han skulle komme var magen min så full av sommerfugler at  jeg ikke kunne tenke rett 😉

Det som er kommet i stedet er like bra, men det er ikke det samme. Det er en opplevelse av tosomhet, respekt og kjærlighet for hverandre, det å være hverandres venn og klippe, det å ha en som er der for deg hele tiden.

Ikke det samme, men like bra ❤️

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du forventer å være forelsket til evig tid er du nok naiv, dessverre. En forelskelse varer i gjennomsnitt i to år. Deretter går følelsene over i noe annet: de kan gå over, hvis det ikke er nok å bygge på, eller de kan utvikle seg til noe dypere, mer stabilt og varig. Selv har vi vært heldige og fått oppleve sistnevnte. Vi har vært et par i 41 år, har dyp kjærlighet og respekt for den andre, og er hverandres beste venner. Men forelsket, det har vi selvsagt ikke vært på mange år, og det er ikke en "feil", det er bare sånn mennesket er skrudd sammen ☺️

Anonymkode: 191aa...4e1

Neida, går ikke rundt og er  nyforelsket hele tiden, det har endret seg til en dypere kjærlighet. Men mange ganger i løpet av våre 30 år sammen har denne følelsen av forelskelse dukket opp igjen av forskjellige årsaker.

[Trolltunge]

En konstant forelskelse er nok ikke til å forvente, og ville nok ikke være sunt heller, siden forelskelse tar mye kapasitet, og gjør oss ganske ufornuftig og ukritisk. At forelskelse går over til dypere kjærlighet er nok mer oppnåelig, men det er ikke umulig å føle seg nyforelsket innimellom igjen. Vi blir det innimellom i hverandre. Det oppstår gjerne ved at vi har gjort veldig koselige ting sammen, eller har hatt veldig god og trygg stemning over en tid. 

Var vittig og skjønt da vi for bare et par uker siden var på vei hjem fra en koselig kveld sammen, og en ung kvinne sa "Så nydelige dere er. Så forelsket. Har dere vært sammen lenge?" "Vel, bare 23 år." kunne jeg svare. 

Det er ikke slik hele tiden, absolutt ikke, men grunnlaget for å oppleve at forelskelsen blusser opp igjen innimellom er å være gode mot hverandre og for hverandre på det jevne, og å fremdeles huske på å være kjærester. Vi har også mange hverdager, og perioder med både konflikter og å være litt lei av hverandre, men vi er nok flinke til å rydde opp i slikt, og har en åpen dialog om våre behov. Dersom ene av oss trenger litt avstand og annet påfyll i å være med venner, eller alene, så er det raushet til å akseptere slikt uten å føle seg truet. Det skal ofte ikke mye til. Har vi tråkket i hælene på hverandre litt for lenge skal det ikke mer til en en kveld/helg med andre input før det er godt å være sammen igjen, og ifølge venner er vi usedvanlig flinke til å kose oss sammen. I forhold til tidligere forhold må jeg si meg enig med det. Vi er veldig mye sammen, men er begge gode på å bryte opp hverdagene med stunder der vi legger ansvar og plikter til side for å ha det hyggelig sammen. Lager oss hyggelige dater, der vi griller i hagen, deler en flaske vin på terrassen, tenner lys i stua og setter på god musikk mens vi bare prater i noen timer, og lignende. Vi er også ofte på store og små turer sammen, på hotell, på hytta, på camping, eller lange reiser. På hytta er det mye som hjemme, at vi styrer på med ulikt, men hver eneste kveld legger vi slikt bort, og så er det liksom vår tid, som vi er sammen. Ikke bare i samme rom, men sammen sammen. Nei nå var det nok plikter, nå tar vi en tur ned til sjøen, for eksempel. Så har vi med oss en pose reker og tilbehør, og koser oss med det mens vi prater. Eventuelt bare hver vårt vinglass, mens vi ser på solnedgang, og prater. 

For oss to er dette bare slik livet sammen er, og hva vi begge trives med og trenger av pusterom og tid tilhverandre, så vi tenker ikke så mye over det før andre anmerker at det er koselig, og også litt uvanlig. Fra kl 22-23 og til vi legger oss, inkludert å legge oss sammen, har liksom bestandig vært vår tid. Bortsett fra perioder i samlivet der vår relasjon ble vanskelig, og derfor dette også vanskelig. Det er mange år siden nå, og for lenge siden ordnet opp i. Vi trives sammen, og dyrker det å fortsette med det. Det bare er slik mellom oss, ikke en nøye uttenkt strategi for å opprettholde våre følelser for hverandre, men det gjør jo det. Vanskelig å gli fra hverandre når vi vektlegger dette så mye, så ofte, og koser oss med det. 

Likevel vanskelig å gi en oppskrift på noe som faller oss naturlig begge to, annet enn å finne en partner som dyrker slikt så naturlig, og å gjøre det samme selv også. Å trives sammen er jo grunnlaget. 

Selvfølgelig kan jeg påpeke diverse som bidrar til dette. Som at vi ikke er redde for å vise hverandre at vi er glade i hverandre og ønsker og trenger hverandre. Som at fysisk kos og sex aldri er problematisk og til konflikter, fordi det er absolutt naturlig for oss begge at slikt skal være basert på gjensidig lyst og nytelse. Som at vi respekterer hverandre angående ulikheter, og ikke gjør det til problemer, men dyrker sammen det vi begge trives med og er rause mot hverandre angående å få rom til å være oss selv og dyrke også egne ønsker. Men hva som er høna og egget i dette er vanskelig å påpeke. Alt henger sammen med alt, og vi er glade i hverandre og ønsker hverandre godt, og alt blir en slags pendel, der det gode påvirker oss godt. Rom for feiltrinn og at alt ikke bestandig er perfekt er det også, for slikt truer ingenting når det er mest godt, og det blir vektlagt. På en måte er vi bare blitt for rutinerte og trygge til å la ting utvikle seg negativt. Been there, done that, vi hører uansett sammen, så ingen vits i å kjempe mot det liksom. Bedre å være rause, og ordne opp. 

Og innimellom kumulerer dette i at forelskelse blusser opp på nytt. Fordi vi har det godt sammen. Så blir vi "teite og barnslige", fnisete og lekne, konstant plukkete på hverandre og skikkelig nyforelsket. Der og da, eller noen dager, og så gir det i seg selv ny giv for begge angående å fortsette med å dyrke det gode mellom oss. 

Egentlig er det enkelt og naturlig, men så er det ikke det likevel, for det er innstillinger og valg man ikke må glemme, men dyrke. 

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 25 år, og tenker å fortsette. Har tre barn. Vi er nok ikke lenger stormforelsket selv om vi kan ha øyeblikk hvor sterke følelser kommer frem. Forelskelsen varte vel et år, kanskje to, og så ble det mer det jeg vil kalle kjærlighet.

Felles verdier og livssyn er viktig for oss i bunnen. Dernest er det flere ting som vi mener er viktig. Det ene er å finne tid til å være kjærester, bare vi to, uten barna. Vi har prioritert voksentid 2-4 helger i året hvor vi har skaffet barnevakt og reist bort. En annen ting er frihet til å gjøre ting hver for oss. Kona og jeg liker litt ulike ting, og så sent som sist helg, var jeg på guttetur til Italia mens kona hang med venninner hjemme i Norge. Viktig er også tillit. Vi må ha tillit til hverandre slik at vi ikke mistenker den andre for utroskap, rus eller hva det måtte være så fort vi ikke har helt kontroll på hva den andre gjør og hvor den er. Og tilliten må selvsagt være fortjent, og den må gjengjeldes. Dette med tillit henger tett sammen med forrige punkt om frihet. En følge/forutsetning for tillit er også at man ikke overvåker hverandre, snoker i hverandres meldinger eller annet som å kontrollere hverandre. Det fører ikke til noe godt. Så må man ha respekt for hverandre og hverandres behov og ønsker. Ingen av partene skal tvinges til å gjøre noe den ikke vil, enten det gjelder sex, kino eller oppvask.

Anonymkode: 00083...02a

[HMK]

Vi har vært sammen i ca 20 år. Han er verdens mest irriterende menneske, men det gjør ingenting fordi han også er den deiligste jeg vet. Jeg tror vi har det så bra fordi vi trives best i hverandres selskap og bruker mye tid på fysisk nærhet og kos. Vi snakker mye om hva vi føler for hverandre og minner hverandre på den gang vi ble kjent, første gang vi hadde sex etc. Det holder følelsene vedlike.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men har dere fremdeles sex? Gjelder for så vidt til alle som oppgir at forelskelsen er over.

Anonymkode: 44940...044

Selvfølgelig har vi fortsatt sex. Uten det ville jo forholdet manglet noe veldig vesentlig. Man trenger da ikke kjenne på forelskelse for å ha lyst på hverandre.

Anonymkode: 191aa...4e1