Kjæreste som er FOR nærme familien? Leier ut leilighet for sommeren og flytter hjem til foreldrene

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer litt på om noen har noen råd. Jeg og kjæresten min er tidlig 30-årene, vi møttes i fjor september og ble offisielt sammen to måneder etter det.

Hun er fra en relativt velstående familie hvor de virker ut til å virkelig like å være i lag med hverandre, og driver familien som et AS. Jeg merker det etterhvert er blitt mer og mer fjernt for meg, og jeg er redd hun er FOR nærme familien og at det er lite plass til å bygge et forhold sammen slik jeg så for meg før jeg møtte henne, og egentlig fremdeles ser for meg.

For å nevne noen eksempler har hun fått leilighet av foreldrene, og faren er styreleder der i sameiet. Hun har fått bil av foreldrene hvor de betaler alt av utgifter og det står i morens navn. Hun og moren reiser vekk i helger med inneklemte fridager for å dra til fjells. Hver høytid drar de på hytta sammen med utvidet familie. Foreldrene sender henne leilighetsannonser på Finn ukentlig for de håper at vi skal havne i bolig rett i nærheten av der resten av familien bor. De prøver å pushe henne til å få hund så de kan ha en hund lett tilgjengelig i familien, og hun var med på det helt til jeg satt ned foten. Kjæresten min MÅ i fremtiden bo nærme foreldrene, i byens dyreste strøk, uansett hvor mye det begrenser boligkjøp for oss (vi har ikke like sterk økonomi som foreldrene).

Det siste nå er at hun flytter hjem til foreldrene i 3 måneder for å leie ut leiligheten sin. Hennes to søsken, begge i 30-årene, og deres to samboere, flytter også hjem (de har et gigantisk hus) for å leie ut sine leiligheter. I tillegg har de utleiedel i huset sitt som leies ut. 

Jeg merker at jeg reagerer på dette. Jeg visste hun skulle leie ut i sommer, men jeg tenkte det var en helg her og der, eller en uke her og der når hun er bortreist, ikke at hun flytter hjem i 3 måneder. Det betyr i praksis at enten er hun hjemme hos storfamilien eller så er vi hos meg og jeg syns det er litt kjipt. Hun tar alle slike beslutninger alene og virker ikke ut til å synes at noe av det er rart. 

Hun er ganske skjør mentalt og har slitt mye psykisk, og sist jeg tok dette opp så ble det en skikkelig svær konflikt. Hun forstår tilsynelatende ikke at dette er et problem og tenker det er en mulighet for oss å være mer hos meg og teste hvordan det går å nærmest bo sammen, da hun kan være mer hos meg og vi slipper å dra frem og tilbake mellom leilighetene våre. Jeg syns det er litt urettferdig økonomisk at hun skal tjene mye penger mens hun er mye hos meg, men hun har jo også foreldre å falle tilbake på så på et vis er det heller ikke urettferdig økonomisk (om hun ikke var hos meg hadde hun vært hos de). Aller mest blir jeg veldig bekymret over at hun ikke syns det er rart å flytte hjem i 3 måneder, hele sommeren, for å bo hos foreldrene når hun er over 30 år gammel. Hun har mye penger og god jobb så det er ikke akkurat så det står på pengene. 

Jeg føler mer og mer at hun ikke har kuttet navlestrengen til foreldrene, at hun ikke står på egne ben, at det ikke er noen fremtid å bygge med henne så lenge hun lener seg så tungt på familien og at hennes visjon for fremtiden er viktigere enn min. 

Sist jeg tok dette opp så ble hun helt fra seg og mente at det var tydelig kommunisert at hun skulle bo hjemme 3 måneder, men jeg tenkte jo det bare var litt her og der. Nå føler jeg at jeg ikke kan ta opp temaet en gang uten at hun eksploderer.

Har dere her inne noen gode råd? Jeg har lyst å skjerpe meg, og har ofte gjort det, men følelsen sitter i meg at hun er unormalt lite fleksibel og lener seg så mye på familien at det ikke er plass til meg. Hva ville dere gjort? Aller mest har jeg lyst til å vær empatisk og ha troen på oss, men sist krangel har satt en skikkelig støkk i meg.

Tusen takk for alle svar. 

Anonymkode: fcf21...f0f

[AnonymBruker]

Hvorfor er det kjipt at hun bor hos deg sommer, egentlig? 

Anonymkode: 22af9...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor er det kjipt at hun bor hos deg sommer, egentlig? 

Anonymkode: 22af9...4eb

Det er ikke kjipt i seg selv, men jeg reagerer på omfanget og at hun tar beslutningen helt på egenhånd. Jeg ville forventet mer en dialog om hva jeg tenkte om det at hun skulle leie ut hele sommeren, om vi skulle bo hos meg mye eller om hun ville bo mest hos foreldrene, hvordan ville vi ordne ting økonomisk om hun bor mest hos meg. Litt å være inkludert i prosessen. 

Anonymkode: fcf21...f0f

[AnonymBruker]

Samboerne til hennes søstre virker å takle dette, og jeg ser heller ikke problemet med at de/hun gjør det slik om det er ønsket. Om du passer sammen med henne må du jo vurdere, uansett familie og situasjoner. At ting ikke er nøyaktig som du er vant til derimot, det er nødvendig å takle i et forhold og en storfamilie uansett. Du får neppe kopi av alt du er vant til. 

Alle de andre skal bo hjemme med familien og ha det hyggelig sammen i sommer, men min kjæreste lar meg ikke gjøre dette, det er heller ingen god situasjon. Ikke har dere vært sammen lenge heller, så dere er fremdeles i fungerer vi faktisk sammen- fasen, hvor dere begge vurderer det. Tilpasninger og forståelse må gå begge veier, og så lenge dere ikke bor sammen må da hun få gjøre hva hun vil med sin leilighet. 

Anonymkode: ddc3d...937

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har lyst å skjerpe meg

Da foreslår jeg at du begynner med tittelen på denne tråden. Det blir helt feil av deg å si at hun er FOR noe som helst. Hun har et helt annet forhold til familien enn deg. Det kan godt være at det ikke passer deg, det er en ærlig sak. Men hvis du faktisk mener at du vil jobbe med deg selv, så får du begynne med måten du dømmer henne på. Hun har ikke noe mer FOR nært forhold til familien sin enn du har et FOR fjernt forhold til din familie. Kanskje passer dere ikke sammen, men du trenger ikke si at det er noe galt med henne av den grunn.

Det neste er at du kaller henne skjør fordi hun sliter psykisk. Og du skriver det ikke på en omsorgsfull måte. Hvis det er vanskelig for deg å respektere henne, så tror jeg det er mye bedre at dere går fra hverandre.

Egentlig er det ingenting i den lange posten din som tyder på at du liker henne. Hva er egentlig poenget med å være sammen med noen du tenker så dårlig om?

Endret 9. juni av Nymerïa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke kjipt i seg selv, men jeg reagerer på omfanget og at hun tar beslutningen helt på egenhånd. Jeg ville forventet mer en dialog om hva jeg tenkte om det at hun skulle leie ut hele sommeren, om vi skulle bo hos meg mye eller om hun ville bo mest hos foreldrene, hvordan ville vi ordne ting økonomisk om hun bor mest hos meg. Litt å være inkludert i prosessen. 

Anonymkode: fcf21...f0f

Hun skal jo i utgangspunktet bo hos foreldrene, og de økonomiske rammene om dere blir mer enn tiltenkt hos deg kan dere likevel ha. 

Anonymkode: ddc3d...937

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg svarene her dersom det var motsatt kjønn i Hi. At mannen ikke er blitt ordentlig voksen osv. 

For meg som flyttet hjemmefra da jeg var 16 år, har i stor grad klart meg selv uten økonomisk støtte fra dem og ble selvstebdig tidlig så hadde jeg ikke orket å ha så mye med storfamilien å gjøre. Ikke min egen og ikke andres. Det er sannsynlig at dette er veldig viktig for kjæresten din og jeg tviler på at du får henne ut av bobla, men at du i stor grad må bli med inn i bobla h or din svigerfar da er "sjefen". 

For meg hadde ikke dette vært et forhold jeg hadde orket å fortsette. Du må kjenne etter om dette er slik du ønsker et potensielt fremtidig familieliv.

Anonymkode: 3a3d5...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er ikke kjipt i seg selv, men jeg reagerer på omfanget og at hun tar beslutningen helt på egenhånd. Jeg ville forventet mer en dialog om hva jeg tenkte om det at hun skulle leie ut hele sommeren, om vi skulle bo hos meg mye eller om hun ville bo mest hos foreldrene, hvordan ville vi ordne ting økonomisk om hun bor mest hos meg. Litt å være inkludert i prosessen. 

Anonymkode: fcf21...f0f

Hvis dere ikke er på et stadiet i forholdet deres at det er naturlig at dere bor sammen mens hun leier ut , så er det naturlig at hun bor hos foreldrene sine. Det høres ut som dere har ulike verdier og ønsker for hvordan hverdagen og livet skal være fremover. Du og kjæresten må snakke sammen mye og du må finne ut av om du ønsker å fortsette forholdet.

Anonymkode: ebc62...24b

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet med at hun skal bo hjemme hos foreldrene i sommer. 

Anonymkode: 02d71...d48

[Grüner]

Enig at det rart å være så mammadalt når man en er over 30 🚩.Men hvordan har hun mulighet til å være hjemme i 3 måneder? Har hun ikke jobb? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Samboerne til hennes søstre virker å takle dette, og jeg ser heller ikke problemet med at de/hun gjør det slik om det er ønsket. Om du passer sammen med henne må du jo vurdere, uansett familie og situasjoner. At ting ikke er nøyaktig som du er vant til derimot, det er nødvendig å takle i et forhold og en storfamilie uansett. Du får neppe kopi av alt du er vant til. 

Alle de andre skal bo hjemme med familien og ha det hyggelig sammen i sommer, men min kjæreste lar meg ikke gjøre dette, det er heller ingen god situasjon. Ikke har dere vært sammen lenge heller, så dere er fremdeles i fungerer vi faktisk sammen- fasen, hvor dere begge vurderer det. Tilpasninger og forståelse må gå begge veier, og så lenge dere ikke bor sammen må da hun få gjøre hva hun vil med sin leilighet. 

Anonymkode: ddc3d...937

Ja, samboerne deres takler det fint, så det er litt derfor jeg spør også. De vennene og medlemmene av min familie jeg har fortalt dette til, de reagerer på det samme som meg. Men de er jo også i "min boble" så jeg tenkte jeg kunne se hva vilt fremmede tenker. Jeg tenker også hun må gjøre det hun vil med min leilighet, men at dette kanskje er en tidlig indikasjon på at det er ikke hva jeg og henne finner ut av sammen som har mest å si, men hva hun og familien vil som har mest å si. Og det er ikke noe jeg ønsker for min fremtid.

Nymerïa skrev (13 minutter siden):

Da foreslår jeg at du begynner med tittelen på denne tråden. Det blir helt feil av deg å si at hun er FOR noe som helst. Hun har et helt annet forhold til familien enn deg. Det kan godt være at det ikke passer deg, det er en ærlig sak. Men hvis du faktisk mener at du vil jobbe med deg selv, så får du begynne med måten du dømmer henne på. Hun har ikke noe mer FOR nært forhold til familien sin enn du har et FOR fjernt forhold til din familie. Kanskje passer dere ikke sammen, men du trenger ikke si at det er noe galt med henne av den grunn.

Det neste er at du kaller henne skjør fordi hun sliter psykisk. Og du skriver det ikke på en omsorgsfull måte. Hvis det er vanskelig for deg å respektere henne, så tror jeg det er mye bedre at dere går fra hverandre.

Egentlig er det ingenting i den lange posten din som tyder på at du liker henne. Hva er egentlig poenget med å være sammen med noen du tenker så dårlig om?

Det med at hun sliter psykisk var egentlig jeg som begynte på et lengre poeng, men fjernet det, og så glemte jeg å fjerne den teksten. Beklager det. Hun er super på mange måter, men det var ikke trådens tema. Videre så konstaterer jeg ikke at hun er FOR nærme, men jeg stiller spørsmål ved om hun er det da det oppfattes slik for meg. Jeg håper innlegget ikke fremstår like lite respektabelt for deg nå.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis dere ikke er på et stadiet i forholdet deres at det er naturlig at dere bor sammen mens hun leier ut , så er det naturlig at hun bor hos foreldrene sine. Det høres ut som dere har ulike verdier og ønsker for hvordan hverdagen og livet skal være fremover. Du og kjæresten må snakke sammen mye og du må finne ut av om du ønsker å fortsette forholdet.

Anonymkode: ebc62...24b

Jeg begynner vel å innse det samme. Nettopp det å snakke sammen er blitt vanskelig, og det er vel kanskje starten på slutten. Og muligens også hvorfor hun lener seg så mye på familien.

Anonymkode: fcf21...f0f

[AnonymBruker]

Grüner skrev (3 minutter siden):

Enig at det rart å være så mammadalt når man en er over 30 🚩.Men hvordan har hun mulighet til å være hjemme i 3 måneder? Har hun ikke jobb? 

Jo, hun har jobb, hun står i jobb hele sommeren bortsett fra div. reiser, er jo bare å sykle derfra. 

Anonymkode: fcf21...f0f

[AnonymBruker]

Du passer ikke inn i hennes liv. Hun får goder av å ha velstående foreldre, du liker det ikke. Hun har tette og gode bånd til sin familie, du liker det ikke. Du har mange meninger om hennes liv og hennes familie, selv om dere har vært sammen i kort tid og heller ikke bor sammen. Har du problemer med hennes liv og hennes familie allerede nå, så bør du gjøre det slutt. Du er vel vitende om hvordan hun ønsker å leve sitt liv (altså fysisk og psykisk nær hennes familie), og du kan ikke senere kreve endringer fordi du ikke takler det. Det blir ikke bedre, og det er tydelig at du ikke er vil, ønsker eller klarer å tilpasse deg til det livet hun trenger og ønsker. La henne gå. 
 

urettferdig at hun tjener penger for å leie ut leilighet mens hun er hos deg? Du har en meget rar tankegang, hun trenger ikke bo hos deg, hun skal ha sin base hos sine foreldre. Hun vil teste ut hvordan det er å bo sammen hvilket er smart i deres situasjon. 

Anonymkode: b7d31...253

[Grüner]

Nymerïa skrev (19 minutter siden):

Da foreslår jeg at du begynner med tittelen på denne tråden. Det blir helt feil av deg å si at hun er FOR noe som helst. Hun har et helt annet forhold til familien enn deg. Det kan godt være at det ikke passer deg, det er en ærlig sak. Men hvis du faktisk mener at du vil jobbe med deg selv, så får du begynne med måten du dømmer henne på. Hun har ikke noe mer FOR nært forhold til familien sin enn du har et FOR fjernt forhold til din familie. Kanskje passer dere ikke sammen, men du trenger ikke si at det er noe galt med henne av den grunn.

Det neste er at du kaller henne skjør fordi hun sliter psykisk. Og du skriver det ikke på en omsorgsfull måte. Hvis det er vanskelig for deg å respektere henne, så tror jeg det er mye bedre at dere går fra hverandre.

Egentlig er det ingenting i den lange posten din som tyder på at du liker henne. Hva er egentlig poenget med å være sammen med noen du tenker så dårlig om?

Det virker jo sannelig å være gjensidig! Hun bryr seg jo ikke særlig om han og drar hjem til mamma hver eneste ferie, høytid, langhelg + 3 hele måneder i strekk om sommeren. Kjæresten er siste prioritet for henne. Jeg hadde gjort det slutt med henne 🚩.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du passer ikke inn i hennes liv. Hun får goder av å ha velstående foreldre, du liker det ikke. Hun har tette og gode bånd til sin familie, du liker det ikke. Du har mange meninger om hennes liv og hennes familie, selv om dere har vært sammen i kort tid og heller ikke bor sammen. Har du problemer med hennes liv og hennes familie allerede nå, så bør du gjøre det slutt. Du er vel vitende om hvordan hun ønsker å leve sitt liv (altså fysisk og psykisk nær hennes familie), og du kan ikke senere kreve endringer fordi du ikke takler det. Det blir ikke bedre, og det er tydelig at du ikke er vil, ønsker eller klarer å tilpasse deg til det livet hun trenger og ønsker. La henne gå. 
 

urettferdig at hun tjener penger for å leie ut leilighet mens hun er hos deg? Du har en meget rar tankegang, hun trenger ikke bo hos deg, hun skal ha sin base hos sine foreldre. Hun vil teste ut hvordan det er å bo sammen hvilket er smart i deres situasjon. 

Anonymkode: b7d31...253

Jeg syns det er greit jeg, men jeg syns jo også at man skal lage plass til en partner. Jeg føler litt at det ikke er så mye plass til meg. Hele poenget med denne tråden er jo at jeg vil og ønsker å få det til men jeg kjenner jeg er usikker på dette.

Som sett av svarene så langt så virker det ut til å være noe uenighet, men de fleste mener tilsynelatende det ikke er noe håp. Det er jo også kvinneguiden i et nøtteskall, og jeg burde kanskje visst bedre enn å lage en tråd her. Det er likevel en nyttig observasjon å se at dette er splittende - noen mener det er helt normalt, noen mener det er rødt flagg eller håpløst.

Anonymkode: fcf21...f0f

[AnonymBruker]

De er en tett og sammensveiset familie. Hvis du ikke takler det bør du kanskje avslutte

Eller du kan prøve å se verdien av en sammensveiset familie og endre holdning til det. Må jo være fint å kunne leie ut i 3 mnd ig bo hos foreldrene. Smart og lønnsomt hvis hun liker å bo hjemme litt.

Du kan nok ikke endre hvordan hun og familen har det sammen.

Dere har vært sammen ii et drøyt halvår, det er ingenting. Dere er ikke gift eller samboere, da kan hun ta avgjørelser som at hun vil leie ut leiligheten sin uten å spørre deg.

Du virker krevende i et gorhold som er veldig ferskt.

 

Anonymkode: eb82b...d36

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pris på en svigerfamilie som var tett sammenspleiset og fungerte godt sammen. Men det du forteller om, Ts, det hadde nok blitt for mye for meg også.

At hun planlegger å bo hos sine foreldre i sommer, for å legge seg opp mer egenkapital, det kan være smart. Så det alene er i utgangspunktet ikke et stort problem, tenker jeg.

Det som jeg hadde ansett at var et problem, det er at hun har avtalt dette i detaljer med sin familie OG hun har bestemt at hun også skal bo mye hos deg - uten at du har fått bli med i prosessen. Er dere forelsket og har det godt sammen så ville det at hun ble mye hos deg vært noe positivt. Men det virker som om hun mener at hun skal bo gratis hos sine foreldre, og like gratis hos deg - uten at du har fått være med i en samtale rundt dette. 

Når hun så reagerer så sterkt når du ønsker å snakke om dette, inkl. det økonomiske, da er det enda mer bekymringsverdig i mine øyne. For da tar hun for gitt at det hun og hennes familie vil og bestemmer, det er noe du bare automatisk skal gå med på. Og DET er et rødt flagg. For det gir inntrykk av at hun på den ene siden er veldig lite selvstendig, vant med at familien legger alt tilrette for henne og bestemmer for henne, inkl. det økonomiske, på den andre siden gir det et inntrykk av at hun er en blanding av kontrollerende og dramaqueen som vil ha det på sin måte eller ingen måte.

At hun "eksploderer" når du forsøker å snakke om de praktiske sidene ved å bo sammen i sommer, det er også et dårlig tegn, det har med impulskontroll.

 

Skal jeg tippe så vil jeg tro at det at hun har slitt mye psykisk har ført til at familien har fått et mønster hvor de andre tar vare på henne, har kanskje i perioder vært nødt til å bestemme hva hun skal gjøre for å greie seg. Og så virker det som om de kanskje ikke helt greier å komme seg ut av det mønsteret.

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor du i denne situasjonen mener du bør skjerpe deg?

 

Jeg tenker at hvis dere skal være sammen, så må dere to være hverandres nærmeste, dere må planlegge sammen, ha åpne dialoger om det meste. Dere må vær villige til å lytte til hverandre, og ha konstruktive diskusjoner. 

 

Hennes nære forhold til familien kan være en stor ressurs i livene deres, om dere holder sammen. Men det kan også bli det motsatte, hvis hun ikke har kuttet navlestrengen! Å bo nær hennes familie kan være veldig positivt, men det kan også være ødeleggende for deres forhold. Hvis hun er helt bestemt på at hun kun kan bo ett bestemt sted, i nærheten av sin familie, så blir egentlig spørsmålet: Er det et sted du ønsker å bo? Hvis ikke, kan dere finne et annet sted sammen som er et kompromiss som begge to kan trives med?

Du må også ha en plass og en stemme i dette forholdet.

Anonymkode: dcf4d...088

[AnonymBruker]

Det er vitterlig ikke normalt å bo hjemme hos mamma flere måneder i strekk når man er fylt 30 og har råd til å bo for seg selv. Dette hadde jeg løpt langt vekk fra, det er direkte usunt

Anonymkode: 59c81...d44

[AnonymBruker]

Synes ikke det er normalt for en familie som er norsk.

Anonymkode: d94f3...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som sett av svarene så langt så virker det ut til å være noe uenighet, men de fleste mener tilsynelatende det ikke er noe håp. Det er jo også kvinneguiden i et nøtteskall, og jeg burde kanskje visst bedre enn å lage en tråd her

Kvinneguiden i et nøtteskall? Tror du Kvinneguiden lesere er en homogen gruppe?

Hvorfor spør du når du egentlig mener man ikke kan svare det man mener?

 

 

Anonymkode: eb82b...d36