Hvordan hadde du følt deg om du var hjemme hver dag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herlighet, så snill du er, virkelig et godt og forståelsesfull menneske, ble rørt igjen jeg. ❤️

Du forstår hvordan jeg har det og hva jeg går gjennom fordi DU selv har vært i samme mørke som jeg er i. Men, du har vært i det mørket lengre enn meg, det må ha vært fælt og vondt og jeg føler virkelig med deg og sender deg en varm og god klem.❤️ Jeg håper jeg får bedre selvtillit og at jeg kommer ut av dette sterkere og bedre. Fordi når man sliter psykisk fra før og kommer inn i dette mørke hullet så blir alt det psykiske forsterket, angsten blir sterkere og tyngre å bære på og å hanskes med, selvtilliten er på bånn +++. Men, det blir bedre, jeg kjenner at dagene er litt lettere, tar en dag av gangen og forhaster ikke med noe, men tankene er hardere å hanskes med.

Vi reiser neste helg. (biter negler). Jeg er kjempenervøs, og det stresser meg innvendig, men jeg skal klare det, jeg MÅ. 

Ts

Anonymkode: 7b9ed...33b

Vi forstår hverandre ❤️ Det hjelper å vite at man ikke er alene om å føle på alt det vonde. Selv om det er ulike omstendigheter og opplevelser, så er det et slags stille samhold i å vite at andre har vært der. KG var på den tiden en god støtte for meg i prosessen, og jeg håper du opplever det samme. Så føles alt mye tryggere å snakke åpent om fra bak en skjerm! Eller, for meg var det iallfall slik. 

Jeg er glad turen er neste uke, for da blir det ikke så altfor lenge du blir gående i dette moduset hvor du gruer deg. Det unner jeg deg ikke, selv om jeg absolutt forstår at du føler det slik! Jeg håper, og tror, at det vil føles lettere når du bare kommer deg ned dit. Jeg håper at du klarer å føle at rommet deres på turen blir et trygt fristed for deg. Da har du en "trygg havn" som du kan returnere til hvis det føles nødvendig. 

Og med selvtilliten så forstår jeg så godt at den føles på bunn, men jeg vil prøve å minne deg på at de aller, aller fleste går rundt og er nokså usikre selv - og alle har ulike komplekser. Selv er jeg ekstremt usikker på store pupper som er blitt helt tomme... I tillegg mye fettsnsamling rett ved armhulen. Jeg turte aldri gå uten genser for å skjule disse tingene. Badetøy kom ikke på tale, og det trodde jeg aldri jeg ville tørre. Men som jeg beskrev tidligere, så endret alt seg etter "mørket". Sakte men sikkert var det som om allr slike ting bare er en del av livet, og at jeg faktisk er et godt menneske "på tross" av det jeg ser på som fysiske skavanker.

Jeg håper at du kan klare å kose deg i syden uten for mye bråk i hodet av disse tankene. Jeg tror oppriktig at det vil dempe mye av usikkerheten bare du kommer ned dit, og føler varmen på kroppen og kan føle vannet rundt deg når du bader, og se mange smilende mennesker: i alle former og fasonger. 

En dag av gangen, du har kommet deg gjennom det verste allerede! 

Anonymkode: c6e2e...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg tenker det er veldig lett å ha meninger om folk som har psykiske lidelser og hva som er bra/ikke bra, når man ikke sliter psykisk selv. 

Anonymkode: e5c9e...9de

Jeg har ikke konkludert med noe som helst. Jeg lufter mine egne erfaringer som menneske. Om noe så uttrykker jeg forståelse for hvor ille ting kan bli og hvor håpløst det må være, når selv vi som anser oss som psykisk "friske" kjenner på mentale utfordringer når man havner i en viss situasjon. 

 

Anonymkode: 140ff...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke konkludert med noe som helst. Jeg lufter mine egne erfaringer som menneske. Om noe så uttrykker jeg forståelse for hvor ille ting kan bli og hvor håpløst det må være, når selv vi som anser oss som psykisk "friske" kjenner på mentale utfordringer når man havner i en viss situasjon. 

 

Anonymkode: 140ff...052

Vel, jeg jobbet hjemmefra 100% i to år under corona (bare avbrutt av et par måneder tilbake på kontoret). Var også hjemme hele tiden siden alt annet også var stengt. 

Var de beste to årene jeg har hatt på lenge, var helt fantastisk for meg mentalt. 

Selv om jeg selvsagt ikke unner samfunnet og noen mennesker å bli syke igjen, så hadde en ny slik nedstenging vært paradis for meg.

Anonymkode: 3de83...480

[AnonymBruker]

Jeg personligt elsker det! Man kan gå tur. 

Anonymkode: 1b132...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, jeg jobbet hjemmefra 100% i to år under corona (bare avbrutt av et par måneder tilbake på kontoret). Var også hjemme hele tiden siden alt annet også var stengt. 

Var de beste to årene jeg har hatt på lenge, var helt fantastisk for meg mentalt. 

Selv om jeg selvsagt ikke unner samfunnet og noen mennesker å bli syke igjen, så hadde en ny slik nedstenging vært paradis for meg.

Anonymkode: 3de83...480

Jeg har til dels samme erfaring som deg. Det var etter korona at forholdene ble lagt såpass til rette for meg at jeg kunne jobbe hjemmefra. Heldigvis, hvis ikke måtte jeg kanskje ha gått over på en uføretrygd etter hvert, så tro meg, jeg vil på ingen måte bytte tilbake.

Men jeg kjenner at det har blitt en større utfordring å komme meg ut og i aktivitet og at å jobbe i en form for isolasjon har gjort meg litt for bekvem med å holde meg kun i mitt eget hjem, og det krever en større innsats å holde meg i vigør. Komfortsonen er krympet, om jeg må jobbe aktivt for ikke å trekke meg helt inn i min egen boble og stenge verden ute.

Anonymkode: 140ff...052