Hvordan hadde du følt deg om du var hjemme hver dag?

[AnonymBruker]

Hadde du blitt gal? 

Jeg er ufør, ingen jobb, ingen venner, kun min mann og nær familie. Jeg er stortsett bare hjemme nå. Før kunne jeg dra ut, besøke familie, finne på noe med mannen, dra i butikk osv.. Men nå siste tre måneder har jeg bare vært hjemme. Går tur av og til. Jeg føler meg ikke bra, har en slags klump i magen (legen sier det er angst) som ikke slipper taket, mistet etter hvert lyst på mat også. Jeg har vært hos lege og alle blodprøver var fine, ingen mangler ifølge legen, kun litt lav på jern. Legen sier at dette høres ut som depresjon, fordi jeg har låst meg helt i hjemmet mitt. Jeg har null glede og alt er mas og ork. Legen anbefalte meg å komme meg litt vekk, ta med mannen og reise et sted, bare bort fra huset, for litt lengre periode. 

Jeg vil også komme meg vekk men samtidig synes jeg det er litt skummelt men igjen å være hjemme gjør meg heller ikke godt. Jeg finner ikke ro noe sted hjemme, og føler at det som har vært min oase er blitt et mørkt sted. Går jeg tur og kommer hjem så føles det annerledes og litt lettere. Mine nærmeste sier også det samme som legen, og hadde de vært hjemme hele tiden som meg så hadde de blitt gal.

Hva tenker du?

Anonymkode: 7b9ed...33b

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt gærn, og frykt avler frykt.  
Du liker å gå, hva med å gjøre det mer? Se om det er noen turgruppe i området f.eks, bli med på en dnt tur f.eks. Begynn i det små og gjør noe aktivt, selv om dørstokkmila er lang. 

Anonymkode: b9a73...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hadde du blitt gal? 

Jeg er ufør, ingen jobb, ingen venner, kun min mann og nær familie. Jeg er stortsett bare hjemme nå. Før kunne jeg dra ut, besøke familie, finne på noe med mannen, dra i butikk osv.. Men nå siste tre måneder har jeg bare vært hjemme. Går tur av og til. Jeg føler meg ikke bra, har en slags klump i magen (legen sier det er angst) som ikke slipper taket, mistet etter hvert lyst på mat også. Jeg har vært hos lege og alle blodprøver var fine, ingen mangler ifølge legen, kun litt lav på jern. Legen sier at dette høres ut som depresjon, fordi jeg har låst meg helt i hjemmet mitt. Jeg har null glede og alt er mas og ork. Legen anbefalte meg å komme meg litt vekk, ta med mannen og reise et sted, bare bort fra huset, for litt lengre periode. 

Jeg vil også komme meg vekk men samtidig synes jeg det er litt skummelt men igjen å være hjemme gjør meg heller ikke godt. Jeg finner ikke ro noe sted hjemme, og føler at det som har vært min oase er blitt et mørkt sted. Går jeg tur og kommer hjem så føles det annerledes og litt lettere. Mine nærmeste sier også det samme som legen, og hadde de vært hjemme hele tiden som meg så hadde de blitt gal.

Hva tenker du?

Anonymkode: 7b9ed...33b

Hvorfor er du ufør da? Kan du gjøre noe frivillig arbeid, slik at du kjenner at du er til nytte?

 

Anonymkode: 64833...33f

[AnonymBruker]

Det hadde vært paradis for meg. Jeg er lei av jobb,passer ikke inn. Jeg har nok av hobbyer og trenger år for å roe ned og få kontroll. 

Anonymkode: 52d21...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde blitt gærn, og frykt avler frykt.  
Du liker å gå, hva med å gjøre det mer? Se om det er noen turgruppe i området f.eks, bli med på en dnt tur f.eks. Begynn i det små og gjør noe aktivt, selv om dørstokkmila er lang. 

Anonymkode: b9a73...0ab

Dette har du nok helt rett i, jeg har fått frykt for alt.  

Jeg går tur og har også begynt å gå turer i skog og mark, og det er deilig og det letter litt men igjen neste dag så er det samme igjen. Det er ikke noe turgruppe her, og jeg liker heller ikke masse folk.

Ts

Anonymkode: 7b9ed...33b

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør og alltid hjemme, men for meg er det ikke et valg. Man blir vant til det meste. Hvis du føler at det gjør deg dårlig og du har mulighet til å komme deg ut, så burde du jo nesten gjøre det.

Anonymkode: fb00b...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er du ufør da? Kan du gjøre noe frivillig arbeid, slik at du kjenner at du er til nytte?

 

Anonymkode: 64833...33f

Grunnet psykiske plager. Jeg har klart å leve med det og vært en normal person men nå er det ille, det er konstant uro i kroppen og angst. 

Ts

Anonymkode: 7b9ed...33b

[AnonymBruker]

Barn? Hund? Hobbyer?

Anonymkode: ed9e4...c49

[AnonymBruker]

Når jeg har mørke perioder liker jeg å gå tur om natten. Frykten for å møte andre og måtte late som jeg er menneske er større en frykten for mørket uansett. Så det kjennes lettere å snu døgnet litt.
 

Ellers finnes det andre måter å reise på, fordype seg i en bok, spill, eller film. Finne en hobby som virkelig fester taket. Meditasjon. Musikk. Begynn så vidt med å forsøke å planlegge dagen, sett av tid til tur eller dans eller en lur. Ha noe å se frem til.

Anonymkode: 3d415...5e8

[CMHuser]

Har du et Fontenehus der du bor?

 Jeg er også ufør, det grunnet en trafikkulykke jeg ble utsatt for når jeg var 17 år. Det har sine ulemper, både i forhold til vennskap og eventuelle nye vennskap. Men det som funker som gull for meg, er å trene. Det gir meg så mye! Jeg elsker å dra til treningssenteret, fullføre økten min! Endorfiner og dopamin du får ut av det gjør deg lykkelig ❤️

[AnonymBruker]

Jeg mår dritt hvis jeg er hjemme for mye. Må ut hver dag, og må snakke med noen annen enn mannen min i løpet av dagen. Dessuten får jeg angst av å gå ut hvis jeg holder det vedlike. Samme med mannen. Hvis man har fått angst er det bare å komme seg, henge lite ute, sitte på en benk, ta en tur på senteret. Hva man klarer. Eksponering!! 

Anonymkode: 20068...553

[Daria]

Jeg har, mer eller mindre bevisst, bygget en "trygghetsboble" etter at jeg ble (fysisk) syk og ufør, med hjemme som det naturlige sentrum. Der har jeg kontroll og oversikt og minimal risiko for å havne i situasjoner jeg ikke kan håndtere eller vil trenge hjelp av andre. 

Heldigvis må jeg ut flere ganger i uka pga behandlingsavtaler, men terskelen for å gjøre "unødvendige" ting har blitt høyere og verden har blitt litt skumlere. Jeg prøver å være bevisst på å pushe meg ut av komfortsonen, gjøre ting og erfare at det stort sett går veldig fint (og at det ordner seg også når noe ikke går helt etter planen), å passe på å ikke havne for langt inn i tryggheten hjemme. 

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme hver dag. Husker da covid kom og alt ble stengt ned, merka ingen forskjell utenom at ungen også var hjemme og nyhetsbildet ble endret. Er ute på ærender når jeg må, men de dagene er ekstra slitsomme. 

Anonymkode: c887b...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hadde du blitt gal? 

Jeg er ufør, ingen jobb, ingen venner, kun min mann og nær familie. Jeg er stortsett bare hjemme nå. Før kunne jeg dra ut, besøke familie, finne på noe med mannen, dra i butikk osv.. Men nå siste tre måneder har jeg bare vært hjemme. Går tur av og til. Jeg føler meg ikke bra, har en slags klump i magen (legen sier det er angst) som ikke slipper taket, mistet etter hvert lyst på mat også. Jeg har vært hos lege og alle blodprøver var fine, ingen mangler ifølge legen, kun litt lav på jern. Legen sier at dette høres ut som depresjon, fordi jeg har låst meg helt i hjemmet mitt. Jeg har null glede og alt er mas og ork. Legen anbefalte meg å komme meg litt vekk, ta med mannen og reise et sted, bare bort fra huset, for litt lengre periode. 

Jeg vil også komme meg vekk men samtidig synes jeg det er litt skummelt men igjen å være hjemme gjør meg heller ikke godt. Jeg finner ikke ro noe sted hjemme, og føler at det som har vært min oase er blitt et mørkt sted. Går jeg tur og kommer hjem så føles det annerledes og litt lettere. Mine nærmeste sier også det samme som legen, og hadde de vært hjemme hele tiden som meg så hadde de blitt gal.

Hva tenker du?

Anonymkode: 7b9ed...33b

Vet ikke alderen din, men hormonell ubalanse? Jeg sliter med perimenopuse nå og føler meg «rar» i både kropp og psyke. Ikke deprimert men en slags «dommedagsfølelse» og litt frykt jeg ikke har kjent på før. Har også vondt i magen men det er ett eller annet med hormonene mine som tuller med alt i kroppen. Bilsyk har jeg begynt å bli også +en «haug» andre ting jeg ikke har slitt med før. 

Anonymkode: c848a...db4

[AnonymBruker]

Du hadde vel en omtrent 20 sider lang tråd om dette for et par uker siden TS.
Du vet selv at du blir sykere av å mure deg inne i ditt eget hus. Mannen din ønsker å reise til Syden, kanskje du skal tørre å si ja til dette. 

Anonymkode: a6ffc...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet ikke alderen din, men hormonell ubalanse? Jeg sliter med perimenopuse nå og føler meg «rar» i både kropp og psyke. Ikke deprimert men en slags «dommedagsfølelse» og litt frykt jeg ikke har kjent på før. Har også vondt i magen men det er ett eller annet med hormonene mine som tuller med alt i kroppen. Bilsyk har jeg begynt å bli også +en «haug» andre ting jeg ikke har slitt med før. 

Anonymkode: c848a...db4

Ville foresten tatt jerntilskudd, sjekket folat og B12. Selvom de er innfor på ref grensen så kan du ha godt av å øke. Jo eldre vi blir jo mer blir kroppen tappet eller vi trenger mer  av B12 bla

Anonymkode: c848a...db4

[Stor pike]

Jeg er ufør pga kreft (som aldri kommer til å gå over) og har det helt supert hjemme. Ble separert i fjor og flyttet ut fra familiehjemmet, så det var mye som sto på der et øyeblikk. Jeg leser mye og er ofte på biblioteket. Jeg ser altfor mye på tv, men koser meg. Kommer meg ut hvis jeg vil det, og har selvfølgelig også avtaler hos lege og på sykehuset. 

Endret 9. juni av Stor pike

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde du blitt gal? 

Jeg er ufør, ingen jobb, ingen venner, kun min mann og nær familie. Jeg er stortsett bare hjemme nå. Før kunne jeg dra ut, besøke familie, finne på noe med mannen, dra i butikk osv.. Men nå siste tre måneder har jeg bare vært hjemme. Går tur av og til. Jeg føler meg ikke bra, har en slags klump i magen (legen sier det er angst) som ikke slipper taket, mistet etter hvert lyst på mat også. Jeg har vært hos lege og alle blodprøver var fine, ingen mangler ifølge legen, kun litt lav på jern. Legen sier at dette høres ut som depresjon, fordi jeg har låst meg helt i hjemmet mitt. Jeg har null glede og alt er mas og ork. Legen anbefalte meg å komme meg litt vekk, ta med mannen og reise et sted, bare bort fra huset, for litt lengre periode. 

Jeg vil også komme meg vekk men samtidig synes jeg det er litt skummelt men igjen å være hjemme gjør meg heller ikke godt. Jeg finner ikke ro noe sted hjemme, og føler at det som har vært min oase er blitt et mørkt sted. Går jeg tur og kommer hjem så føles det annerledes og litt lettere. Mine nærmeste sier også det samme som legen, og hadde de vært hjemme hele tiden som meg så hadde de blitt gal.

Hva tenker du?

Anonymkode: 7b9ed...33b

Det er ikke så lenge siden vi ble «innestengt» alle i ukesvis på grunn av en pandemi. 
De fleste husker hvor «trivelig» nettopp det var.

Du må ikke være inne fordi om du er ufør. Det er lov å gå ut i verden og å finne på ting, helt selv. 
Bibliotekene har mange tilbud, som i tillegg er gratis. 

Anonymkode: 38fc9...65b

[AnonymBruker]

Jeg har ingen psykise lidelser, men hadde elsket å være hjemme hver dag. Hadde 100% hjemmekontor i månedsvis i covidperioden og jeg hadde det helt fantastisk.

Men så er jeg også veldig introvert og hjemmekjær, så det blir nok en litt annen situasjon enn deg, TS. 

For din del høres det ut som om du kan trenge hjelp, evt medisinering, for å komme ut av depresjonen. 

Anonymkode: 3de83...480

[AnonymBruker]

Har vært ute av arbeidsliv i 17 år. Har ingen mann eller nær familie/venner i nærheten, og er mye hjemme. Passer på å bruke det jeg har av ressurser så godt jeg kan, og prioriterer frisk luft og aktivitet når kroppen klarer det. 

Det er veldig viktig å gjøre det du kan for å få en form for mestringsfølelse i den situasjonen du er i, og at du ikke havner i offerrolle hvor du føler du ikke kan gå ut gjøre noe (hvis du faktisk er i stand til det). 

For meg er mestringsfølelse trening. Jeg trenger veldig lett, litt styrke og gåturer. Og selv om jeg ikke har blitt friskere av dette, så har jeg i hvert fall en sterkere kropp. 

Anonymkode: e5c9e...9de