Dere som har/hatt behandling for brystkreft.

[AnonymBruker]

Jeg er nå igjennom 4 Ec 90 kurer. Siste kur var for en uke siden. Nå skal jeg gjennom heftig hormon behandling. Zoladex, Zometa og tablettkur.  Er selvfølgelig glad for å være over det verste, men likevel klarer jeg ikke helt å glede meg over det. Hadde brystkreft for ti år siden, og gikk igjennom mye av det samme , bare at da fikk jeg taxotære cellegift etter FEC kur ( som det het den gangen) og stråling til slutt. Kjenner at jeg sliter med å slappe av/glede meg over at jeg er ferdig for jeg føler at jeg liksom aldri blir ferdig. Er bare 45 år. Jeg som elsker jobben min, gruer meg til å komme tilbake en gang fordi jeg nå har null energi.. vet jo at det trolig vil komme seg på sikt.. , men blir jo veldig mange bekymringer. Er utslitt fysisk og psykisk . Noen her med erfaringer å dele? 

Anonymkode: 491ac...bd6

[AnonymBruker]

Ene foten foran den andre. 

For min del har formen svinget en del gjennom cellegift, operasjon, stråling og nå etterbehandling (bare Phesgo, ikke hormoner), men føler egentlig den har klatret jevnt og trutt oppover (eller i det minste ikke blitt noe særlig verre) nå etter operasjon/gjennom strålingen. Hjernetåken lettet på slutten av Taxol-ene (hadde EC+Taxol), fikk seg en trøkk etter operasjonen, men virker å være ganske stabilt tilbake selv om jeg tåler mindre. Og det blir også bedre.

Nå er det altså tid for langsom og forsiktig opptrening på alle måter. Jeg lar meg selv bli sliten og presser meg litt forsiktig nå, det gjorde jeg ikke når behandlingen sto på som verst. Samtidig har kalenderen fremdeles rikelig med tid til hvile og egenpleie. Jobb-besøk har blitt til litt ekte jobb, gåturene har blitt til veldig langsomme joggeturer, og jeg er mer med i hverdagen på hjemmebane. Nå skal jeg bare la tiden gå, og bruke goood tid på å finne tilbake til hverdag og jobb. 

Jeg gikk til psykolog under hele greia og har hatt god nytte av det. Nå har jeg ikke det behovet lenger, så virker som at jeg har bearbeidet underbevisst fortløpende.

Ei uke etter EC var ofte den verste tiden for meg, så forhåpentligvis går det sakte men sikkert oppover nå Bare ta det rolig og forsiktig, masse hvile, og masse tid til ting som gjør deg godt.

Har du vurdert et rehabiliteringsopphold?

Anonymkode: f657b...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ene foten foran den andre. 

For min del har formen svinget en del gjennom cellegift, operasjon, stråling og nå etterbehandling (bare Phesgo, ikke hormoner), men føler egentlig den har klatret jevnt og trutt oppover (eller i det minste ikke blitt noe særlig verre) nå etter operasjon/gjennom strålingen. Hjernetåken lettet på slutten av Taxol-ene (hadde EC+Taxol), fikk seg en trøkk etter operasjonen, men virker å være ganske stabilt tilbake selv om jeg tåler mindre. Og det blir også bedre.

Nå er det altså tid for langsom og forsiktig opptrening på alle måter. Jeg lar meg selv bli sliten og presser meg litt forsiktig nå, det gjorde jeg ikke når behandlingen sto på som verst. Samtidig har kalenderen fremdeles rikelig med tid til hvile og egenpleie. Jobb-besøk har blitt til litt ekte jobb, gåturene har blitt til veldig langsomme joggeturer, og jeg er mer med i hverdagen på hjemmebane. Nå skal jeg bare la tiden gå, og bruke goood tid på å finne tilbake til hverdag og jobb. 

Jeg gikk til psykolog under hele greia og har hatt god nytte av det. Nå har jeg ikke det behovet lenger, så virker som at jeg har bearbeidet underbevisst fortløpende.

Ei uke etter EC var ofte den verste tiden for meg, så forhåpentligvis går det sakte men sikkert oppover nå Bare ta det rolig og forsiktig, masse hvile, og masse tid til ting som gjør deg godt.

Har du vurdert et rehabiliteringsopphold?

Anonymkode: f657b...e4b

Tusen takk for så utfyllende/fint svar 😊 Så godt at du er på bedringens vei og har funnet litt «normalen» igjen. Kan jeg spørre hva som var verst for deg en uke etter EC? Er selv veldig sliten og orker ikke så mye enda ( en uke etter kuren ) og litt ekkel smak i munnen enda. Har heldigvis ikke blitt kjempe dårlig, men det er jaggu meg heftig kost! Jeg skal begynne på trenings opplegg via sykehuset neste uke, og har vurdert Montebello senteret til høsten kanskje.  

Anonymkode: 491ac...bd6

[AnonymBruker]

Jeg fikk skikkelig tom tank med fatigue og tålte ingen belastning i noen dager, og så ble jeg skjelven og skikkelig sur. Måtte bare krype inn i hulen min og bli der av hensyn til både meg selv og de rundt meg 😂

Anonymkode: f657b...e4b

[AnonymBruker]

En dag om gangen. Det er ikke så mye du får gjort med hvordan det blir på lang sikt, så konsentrer deg om å gjøre det du klarer og orker her og nå. Ta hensyn til deg selv, og ikke push deg for mye (om du da ikke har fått beskjed om det fra helsepersonell ifbm trening, for eksempel).

For min del ble livet etter behandling mye verre enn selve behandlingen, men det tilhører heldigvis unntakene. Mine beste venninner fra den tiden er alle tre tilbake i full jobb og forlengst "ferdig" med å ha hatt kreft. Bare en viss uro akkurat rundt kontroll, men det er jo ikke så unaturlig. 

Masse lykke til, forsøk å leve i nuet og ikke la bekymringene mørklegge dager som faktisk er ganske gode. Det er det viktigste jeg har lært underveis

Anonymkode: 11422...510